_The Mendele Review_: Yiddish Literature and Language (A Companion to _MENDELE_) ______________________________________________________ Contents of Vol. 03.010 22 May 1999 Shvues Double Issue 1) "alemen glaykh" (Sholem-aleykhem) -- tsveyter teyl 1)---------------------------------------------------- Date: 22 May 1999 From: Lucas Bruyn and Leonard Prager Subject: "alemen glaykh" fun Sholem-aleykhem [hemshekh] \spell Nekhemye nHmih \spell bal bel \spell khakren Hkrn \spell hey h \spell negidem ngidim \spell bikhdey bkhdi \spell poyresh-b|shmoy pursh-b|shmu \spell katsovem ktsBim \spell b|khol bkhl \spell asher #shr \spell efne #fnh \spell lemay lm#i \spell balegoles beli-egluT \spell psures bQuruT \spell diburem diburim \spell memres mimruT \spell shamosem shmshim \spell balmelokhes beli-ml#khuT \spell vav v \spell khaluke Hluk|h \spell adrabe #drbh \spell kaptsonem kbtsnim \spell klezmer Kli-zmr \spell mesameyekh mQmH \spell royfe ruf# \spell mes mT \spell broyges brugz \spell mitsad mtsd \spell zayin z \spell toykhekhe WukhHh \spell khoyshekh Hushkh \spell harige hrigh \spell katsev ktsB \spell bale-batem beli-bWim \spell harugem hrugim \spell takhrikhem Wkhrikhim \spell lakhlutn lHlutin \spell doyfek dufk \spell tnay Wn#i \spell borekhabe brukh hb# [tsveytn teyl] 99. in der heym tref ikh mayne tsvey klenere kinder, nor vos gekumen funem kheyder mit a gedule: der rebe hot zey tselozt fray, ongezogt zey zoln shoyn mer tsu im in kheyder arayn nisht kumen. 100. -- vos iz shoyn? -- zog ikh -- ir hot shoyn epes farshtift a mayse? zayt zikh moyde, vorem ot gib ikh aykh petsh vi holts! 101. -- mir hobn nit farshtift -- zogn zey -- keyn shum mayse. der rebe hot undz nor gezogt, az mir zenen shoyn nit mer zayne talmidem un er iz nit undzer rebe. oyb mir viln, zogt er, lernen, zol der tate aleyn zikh matriekh zayn mit undz kneln ... un dos skhar-limed, vos im kumt, zol men dos avekshenken oyf oreme-layt ... 102. dos hot mir shoyn azoy fardrosn, az ikh hob gekhapt dos shtekl un bin aroysgelofn in droysn un hob mikh gelozt geyn in shtot arayn zen, vos tut zikh oyf der velt, vi azoy iz bay laytn. un azoy vi ikh gey bagegn ikh vider a mol Meyer bal-moyekh mit a baremek holts oyf di pleytses. 103. -- vos iz dos? -- zog ikh tsu im -- aleyn? 104. - aleyn, vos den? -- makht er -- ikh hob dos koym gekrogn, oysgeveynt, atsind badarf men nokh geyn krign mel un zikh bakn broyt. gut derlebt. ha? vart tsu a bisl, dos iz nokh gornit; ot vet ir zen vos vet nokh zayn! blut vet rinen in di gasn! blut! blut! 105. "a khakren redt gor andere verter, er zogt gor nevies!" -- azoy trakht ikh mir un es krikht mir in kop arayn alerley umetike makhshoves un farshtern mir di simkhe mitn fargenign fun di zibetsik toyznt karbn, vos ikh farmog atsind. ikh tsetrayb di makhshoves vi vayt meglekh, nor zey hern nisht oyf krikhn in kop arayn, vi zumer-flign -- un ikh loz mikh geyn vayter. hey. 106. oyf der gas dreyen zikh arum undzere royte yidelekh, ale shabes|dik ongeton -- ale naye oyfgekumene negidem, nor ale onge|broyges|te, blozn zikh vi khosn|s tsad. der oylem epes shushket zikh, men redt eyne oyfn ander loshn-hore. 107. -- gefelt aykh a bisl undzer nayer noged! -- makht eyner tsum andern un vinkt on a zayt. [z. 101] 108. -- psnu! -- makht der anderer un iz azh grin far kine. 109. un bikhdey men zol zikh tseshlogn a bisl di gedanken, dertseylt itlekher bazunder an ander anekdot, vi azoy der shokhn zayner iz gekumen aheym mitn gold, gekhapt dos wayb un gegangen a tentsl, shi|er nit meshuge gevorn far freyd! der anderer dertseylt nokh a shenern anekdot, vi azoy zayner a bakanter, er vil nit poyresh-b|shmoy zayn, iz gezesn a gantse nakht bizn vaysn tog arayn un hot nisht oyfgehert tsu tseyln nokh a mol un nokh a mol dos gelt, vos er hot gebrakht aheym un vi azoy er shtelt zikh op itlekhs mol un tut zikh a knip baym layb un a zog tsum vayb: Sore zisl! vi meynstu, ikh shlof? ... der gantser oylem shist oys kloymersht a gelekhter, nor men zet, az se iz falsh: es lakht zikh epes nit azoy vi es darf tsu zayn. itlekher filt az es gendzlt im epes ineveynik, nor aroyszogn kon er dos nit. 110. -- gehert a mayse? -- ruft zikh on eyner a yunger-mantshik mit a zaydenem kashket un kratst zikh untern kolner -- Shimen Eli der shoykhet vil nit koylen. 111. -- vos heyst er vil nit koylen? -- makht a yid a noged mit a baykhl, vos hengt im arop un er muz dos haltn untergebundn mit a gartl -- vos heyst er vil nit koylen? 112. -- ot dos heyst! -- makht der yunger-man mitn kashket -- er iz shoyn, zogt er, oys shoykhet, er farmogt shoyn itst zayne draysik toyznt karbn un koylet nor far zaynt vegn. 113. -- du makhst zikh narish! -- zogt der yid un tsit aroyf dos baykhl mit beyde hent. 114. -- vi a yid ikh bin! -- makht der yunger-man -- mayn shviger hot geshikt tsu im dos meydl mit oyfes, hot er aroysgetribn dos meydl mit di oyfes. 115. -- dos iz nokh blote! -- ruft zikh on an oysgedart yidl, nebekh a kranker -- ikh hob moyre, mir veln ale oysgeyn far hunger. 116. -- far hunger? vos iz far a hunger oyf aykh? 117. -- vos heyst vos iz? az di katsovem viln nit shekhtn, nisht geefnt afile haynt di yatkes. 118. -- geyt shoyn geyt! 119. -- ikh zol azoy hobn hatslokhe b|khol asher efne. 120. -- ir zogt katsovem? lemay bere brenbukh der beder vil nisht heytsn di bod? 121. -- a nayer noged in shtot! bere brenbukh! kha-kha! 122. -- tsvishn oylem vert kloymersht a gelekhter. 123. -- a sheyner gelekhter! -- ruft zikh on farbayloyfndik a yunger-man mit [z. 102] an ibergeshrokenem ponem -- lakht-lakht, oysgevaksn a gelekhter oyfn pupik! ... a shtot same negidem!... nisht ton fun danen ahin! ... nisht tsu krign in ergets a fur!... balegoles viln nit forn! ... ot darf ikh forn tsum ban vi in lebn arayn, opfirn a kind tsum dokter ... kh'hob moyre ikh vel muzn geyn tsu fus tsum ban. 124. -- tsum ban? -- tut zikh eyner a zog farbaygeyendik -- ikh veys gor nit tsi es geyt ergets a ban... 125. -- a moshl! an ek heyst dos? di velt hot zikh avekgeshtelt? 126. -- zolt ir take visn! 127. mit a farumetikt harts loz ikh mir geyn vayter un horkh ale mol alts ergere psures, modne diburem, farsheydene memres, un ze far zikh stsenes, eyne troyerik mer fun der anderer. do geyt a muter, brekht di hent: di zeygerin hot zi avekgevorfn, ibergelozt ir a brekele kind oyf di hent un zi veys nit vos men tut! ... dort loyft a yunger-man toyt vi der toyt: dos vayb geyt bay im tsu kind, un nishto keyn akusherke, khotsh leyg zikh un shtarb! ... do shteyt a yid farveynt. s'iz bay im geshtorbn hayntike nakht an alter foter un men darf im bahaltn; iz nito ver es zol bahaltn. "vos iz? nu un khevre-kedishe? az s'iz nishto keyn shamosem! keyner vil zikh nit rirn funem ort!"... un dort shteyt a yid farzorgt: er makht haynt khasene a shvester, darf shteln a khupe, iz nito keyn klezmer, nit keyn sarvers, nit keyn shames, nit keyn khazn -- a reyner umglik!... un do klogt zikh eyner oyf der post: er iz gegangen opnemen zeyer a neytikn briv fun zaynem a bruder, iz nishto keyn lebediker mentsh oyf der post! der halt in mitn boyen zikh a dire, hobn im di balmelokhes avekgevorfn in mitn der arbet; un yener hot a groyse fabrik, hot er zi gemuzt tsumakhn! haklal men hert nor tsores un tsores un tsores! 128. "reb Meyer, khotsh men ruft im bay undz 'bal-moyekh', iz a ponem gor nisht umgerekht, vos er zogt, az mir zenen ale oyf tsores" -- azoy trakht ikh mir un loz mikh geyn tsu im aheym, hern vos vet er epes zogn oyf vayter, un ineveynik untern lefele vil ikh vi epes zoygt mikh un nogt mikh, take gor vi verem esn mikh ... vav. 129. arayngekumen tsu Meyer bal-moyekh hob ikh im getrofn gants sheyn zitsn oyf a benkl mit a shtivl oyf di kni un mit a nodl-fodem in hant. di groyse, groye bord hot er tselozt un der breyter shtern hot im geshvitst. [z. 103] 130. -- vos tut ir dos, reb Meyer? -- freg ikh im. 131 -- vos zol ikh ton? -- makht er mit a zifts -- ir zet dokh vos ikh tu, az okh un vey iz mir! sheyn azoy? ha? zikh derlebt? nu, vos hot ir ge|poyel|t mit ayer oyftu? mit ayer 'khaluke'? haynt iz aykh beser vi frier? zogt, shemt zikh nit! a|yo ir shvaygt? 132. un er leygt avek oyf a vayle di arbet un kukt mir glaykh in ponem arayn. ikh shvayg, vorem ikh hob nisht vos tsu zogn. 133. -- vos vet zayn fun dem der takhles, volt ikh veln visn? - makht er tsu mir vayter un nemt zikh tsu der arbet - az men kon keyn zakh nisht krign far gelt, haynt tsu velkhe shvartse yor toyg aykh dos gelt? ikh hob moyre men zol nit onhoybn zikh esn eyns dos andere lebedikerheyt. 134 -- vos zhe iz di eytse, reb Meyer? adrabe, ir zent dokh epes a yid an oyfgeklerter, vi zogt men. a khakren un a filosof, git an eytse! 135. -- an eytse zogt ir? dertsu iz faran nor eyn eytse. 136. -- dehayne? 137. dehayne, s'zol zayn azoy vi s'iz geven biz aher. 138. -- vider -- zog ikh -- kaptsonem un vider negidem? eynem gor dem andern gornit? s'iz take a yoysher? 139. -- es kon ober andersh nit zayn -- makht er un tut zikh zayn arbet -- es muz azoy zayn! kol zman mir arbetn iber noyt, vayl mir viln esn; kol zman mir horeven tsulib der kishke aleyn un mir hobn fun undzer horevanye shum hanoe nit; kol zman horevanye, arbet koyft zikh un farkoyft zikh far gelt -- muz dos azoy zayn, vi s'iz geven biz aher. az der shuster kumt mir nisht helfn farrikhtn di shtivl nor derfar vos er darf shoyn nit mayn getsolt|s; az der beker git aykh nisht keyn bulke nor derfar vos er darf shoyn nit ayer grivne ; az der klezmer vil nisht kumen aykh mesameyekh zayn oyf ayer khasene far gut frayndshaft aleyn; az der melamed vil nisht lernen mit ayere kinder far libshaft aleyn; az di akusherke vil nit kumen helfn ayer gevinerin un der royfe vil nit geyn tsu ayer krankn un der shames vil nit bahaltn ayer mes far rakhmones aleyn -- haynt tsu vos toygt ir un tsu velkhe shvartse yor lebt ir oyf der velt? vos iz der khilek tsvishn aykh un tsvishn der beheyme? a beheyme klert nor vegn ir trelbukh un ir klert nor vegn ayer trelbukh; a beheyme hot in zinen nor zikh mit ir pomoynitse, un ir hot in zinen nor zikh mit ayer pomoynitse. ir hot gezen, az a beheyme zol helfn der ander beheyme beshas yene darf zikh kelbn? ir hot gezen a ferd zol helfn dem ander ferd oyfshteyn beshas yene ferd hot zikh spotiket un iz gefaln? ir hot gezen, az a beheyme zol zikh zorgn far [z. 104] der velt|s kelblekh? haynt zogt mir, ikh bet aykh, mayn liber yid, vos iz mit aykh azoy der yikhes? un vos zent ir geven azoy broyges, az ikh hob aykh alemen ongerufn mitn nomen 'beheymes, ferd un kelblekh'? 140. un der alter reb Meyer hot avekgeleygt dem shtivl un di groye bord hot zikh bay im tselozt, un di oygn hobn im gebrent un er hot oysgezen bay mir epes gor an ander mentsh, gor nisht der platshiker 'bal-moyekh' vos biz aher, un ikh hob im nisht gevolt ibershlogn di reyd; mir hot zikh gevolt er zol nokh redn un redn. un er rut zikh op un redt vayter: 141. -- nu? a|yo ir shvaygt? vorem ir hot nit vos tsu zogn. ir hot gemeynt, az dermit vos ale royte yidelekh veln vern oysgeglaykht in zeyer farmegn vet kumen a yeshue oyf der velt? ir hot gelebt in toes: nisht in dem, nisht inem gelt shtekt dos gantse glik funem mentshn. undzer glik ligt ot o do (er vayzt mit der hant oyfn hartsn) un ot o do! (er vayzt mit der hant oyfn shtern). vi zhe iz ober der din, az do (er vayzt mitn finger oyfn shtern) iz bay undz faran vintsiklekh, un ot o do (er bavayzt mitn finger oyfn hartsn) nokh vintsiker. vet undz ot dos (er bavayzt mit der hant oyf der keshene) nisht helfn gornisht. adrabe, es vet undz nokh a sakh a sakh kalye makhn! s'iz nokh, farshteyt ir mikh, tsu fri, az mir zoln farshteyn, az mir zenen bashafn gevorn nisht nor tsulib dem trelbukh un nisht tsulib der pomoynitse aleyn, az mir darfn eyner tsum andern nisht tsulib gelt, un helfn eyns dos andere nisht far getsolt|s, nor mitsad epes andersh, mitsad rakhmones. neyn, s'iz nokh nit gekumen di tsayt! es darf nokh lang gedoyern biz mir ale zoln dos farshteyn!... un biz demolt muz dos zayn vi s'iz geven biz aher, anit iz shlekht, biter, biter vi der toyt, es vet zikh gisn blut in di gasn; ot vet ir zen, farshraybt mayne verter! 142. plutsling hern mir a rash, a geshrey fun droysn. der alter leygt avek di arbet un mir loyfn aroys beyde oyf der gas zen vos tut zikh dortn. zayin. 143. dos vos mir hobn derzen in droysn lozt zikh nit bashraybn. in mitn gas iz geshtanen an alte froy mit a fuln koshik mit bulkes un arum un arum mentshn hobn zi bafaln, raysn bay ir di bulkes funem koshik un zi lozt nit, boret zikh un shrayt: 144. -- tshepet zikh op! lozt mikh! s'iz nit oyf tsu farkoyfn! ikh farkoyf nit! [z. 105] 145. -- ir farkoyft nit? git undz azoy! 146. -- nit fun ayert vegn opgebakt! fun mayne kinders vegn! lozt mikh! ratevet! karaul! 147. nor der oylem hert zi vi homen dem grager; in etlekhe minut hot men di bulkes ire tsenumen, zi hot men rekht oysge|harg|et. un di froy, nebekh, a tseblutikte, veynt un shelt mit toyte kloles, leyent di toykhekhe. 148. -- gefeln aykh di royte yidlekh, di sheyne layt, di oyfgekumene gvirem ayere? -- makht tsu mir Meyer bal moyekh mit a biter gelekhterl - azelkhe shtile mentshlekh geven tomed, un plutsling gevorn gazlonem! un iber vos? iber a bulke, kha-kha-kha! 149. der vint, vos hot tseblozn di bord zayne ale zaytn, tsetrogt dem gelekhter un fun ale gasn zeen mir royte yidlekh loyfn alts in eyn zayt arayn, tsum mark, tsu di yatkes. 150. -- vos iz? vuhin loyft men dos? -- khapt mir on eynem funem mark. 151. -- ir hot gornit gehert -- makht er tsu undz farvundert -- staytsh, se tut zikh khoyshekh, a geshleg, a harige bay di yatkes! 152. -- a geshleg? a harige? iber vos? 153. -- iber fleysh. 154. -- iber fleysh? 155. -- iber fleysh. men iz zikh tsunoyfgekumen nokh fleysh. hobn di katsovem nit gevolt efenen di yatkes, hot eyner a balebos oyfgeshlogn dem shlos un gevolt aleyn nemen fleysh, hot im der katsev gegebn mit a hak ibern kop, iz er, zogt men, gefaln toyt. hobn zikh ongenumen far im di iberike bale-batem un genumen shlogn dem katsev. hobn zikh aroysgeshtelt di iberike katsovem -- iz gevorn a geshleg, a harige, zol got \english{'watch over and save' shoymer-umatsl zayn!} me zogt hekher tsvey minyonem mentshn zenen ge|harg|et oyf toyt. 156. -- nu ver iz geven gerekht? vos hob ikh aykh gezogt? -- makht tsu mir reb Meyer bal-moyekh un mir heybn on geyn gikher, un der gepilder mitn geshrey vert ale mol shtarker un shreklekher. un ikh her azelkhe koyles, vos kh'hob nokh keyn mol nisht gehert; un ikh derze azelkhe stsenes, vos ikh hob keynmol nit gezen. der mark iz farfleytst mit royte yidlekh. oyf der erd lign a sakh harugem, katshen zikh in blut. tsvishn zey mayne gute bakante. dort ligt eyner a yunger-man in a sheyner kapote mit a bleykh ponem, ikh volt gemegt shvern, az s'iz Shimen Eli der shoykhet. a bisl vayter yener grober mitn baykhl, vos baym lebn hot er dos gehaltn shtendik untergebundn mit a gartl un nokh a sakh bakante parshoynen. eynike zenen shoyn in gantsn [z. 106] toyt un eynike zhipen nokh, un blut, blut arum un arum! der alter mayner shturkhet mikh mitn elboygn ikh zol kukn ahintsu, vayter, zen vos dortn tut zikh; er redt epes tsu mir, nor ikh her nisht vos; er vayzt mir epes un ikh veys nisht vos; ikh ze nor zayn vayse bord, vi zi shoklt zikh un der vint tseblozt ire lange groye hor. funem reyekh fun blut -- mentshn blut -- vert mir nisht gut oyf tsu khalesh|n, dos harts ot ot shpringt dos mir aroys; di fis vern untergehakt, ot ot fal ikh um................. ......................................................................... khes. 157. az ikh hob mikh oyfgekhapt, bin ikh gelegn oyf a betl un dakht zikh nit bay zikh in der heym. epes nisht keyn kentlekh ort un nisht keyn kentlekhe parshoynen dreyen zikh arum; ale geyen ongeton in vaysn, vi in takhrikhem, mit vayse spodikes oyf di kep. meysem! -- flit mir durkh a makhshove in kop un ikh vil zeyer visn, vu bin ikh in der velt? tsi ikh leb tsi ikh bin geshtorbn? ikh heyb oyf dem kop, kuk mikh arum oyf ale zaytn, ikh tap mikh bay mayn layb -- ikh hob nokh ale khushem, a simen az ikh bin nit geshtorbn. ikh leb, un a modne varemkayt fil ikh tsegisn zikh iber mayn gantsn 'ikh'. nor vu bin ikh un vi kum ikh aher un vos iz mit mir -- dos kon ikh nit farshteyn b|shum oyfn. eyner fun di parshoynen, ongeton in vaysn mit a vaysn spodik, derzet az ikh rir zikh, geyt er tsu mir un beygt zikh on iber mayn geleger. 158. -- vu bin ikh? 159, -- freg ikh im. -- shshsh ... -- makht er tsu mir -- der dokter heyst nit redn. 160. -- ver zent ir? -- freg ikh im vayter. 161. shshsh -- ikh bin a feldsher. der dokter hot gezogt, ir zolt lign ruik, nit redn a vort. 162. er geyt avek un lozt mikh iber aleyn. ikh brekh mir dem moyekh, ikh vil mikh dermonen vi arum ikh kum aher? vos iz geven frier mit mir? -- un ikh kon b|shum oyfn nisht dermonen zikh. ikh kon zikh afile nisht dermonen ver bin ikh. ikh hob dos lakhlutn fargesn! -- fargesn ver ikh bin un vos ikh bin un vi azoy men ruft mikh, ikh fil mikh epes vi nay geborn. ot azoy badarf zikh filn a kind beshas es vert geborn oyf der velt. es geyen tsu tsu mir ale mol naye parshoynen, beygn zikh on iber mir, haltn mikh baym doyfek, kukn mir in di oygn arayn. men gist mir ale mol mit a lefl in moyl arayn epes prikre zise un bitere zakhn. bislekhvayz fil ikh, vi es kumen mir tsu ale mol frishe koykhes un di kop vert mir vos vayter loyterer un loyterer, ikh heyb mikh on [z. 107] bislekhvayz dermonen ver ikh bin un fun vanen, un vi azoy ikh heys, un ikh heyb on tsu farshteyn, az ikh bin nit in der heym, az ikh bin ergets in der fremd, a ponem in shpitol ... ikh bet men zol mir shikn ahertsu mayn vayb, mayne kinder. entfert men mir, az neyn, men tor nokh nisht, der dokter heyst nisht. es geyen avek azoy etlekhe teg mit etlekhe nekht. ikh hob koym ge|poyel|t baym dokter, er zol oyf mir rakhmones hobn, araynlozn ahertsu khotsh oyf tsvey minut mayn vayb mit mayne kinder. koym ge|poyel|t bay im, nor mit a tnay ikh zol mit ir fun keyn shum zakh nit redn. mayn vayb kumt arayn tsu mir mit trern in di oygn. ikh vil mit ir onheybn redn, oysfregn, vos hert zikh in shtot un oyf der velt, vu halt dos itst 'nokh der khaluke'? lozt men mikh nisht redn. der dokter, zogt zey, hot ongezogt, az 'derfun' zol men mit mir nit redn un ikh zol 'derfun' gor afile nisht klern. nor vi kon ikh 'derfun' nit klern, az nor 'dos' pikt mir in kop arayn un nor vegn 'dem' zenen ful mayne makhshoves? ... mayn vayb un mayne kinder kumen shoyn itst tsu mir ale tog! bakante lozt men shoyn tsu mir tsu, vorem ikh kon shoyn zitsn, shteyen un a bisl arumgeyn ibern shtub. ikh kon shoyn redn un meg shoyn redn fun vos ikh vil, nor nisht 'derfun'! dos hot der dokter ongezogt toyznt mol: \english{'be careful' hizoher vehishomer --} ikh zol nisht dervegn redn 'derfun' a vort! 163. danken got -- men hot mikh shoyn funem shpitol oysgeshribn un ikh bin shoyn in der heym. ikh hob getrofn altsding oyf dem eygenem ort vi geven. oykh di mentshn di eygene vos frier. afile di dinstmoyd di eygene vi demolt. 164. -- du host zi tsugenumen tsurik? -- zog ikh tsu mayn vayb. 165. -- vemen? 166. -- di moyd. du host dokh zi demolt opgeshaft. 167. mayn vayb kukt oyf mir shtark farvundert, nor ikh bin mer farvundert fun ir ... 168. plutsling efnt zikh di tir un es kumt arayn Nekhemye der hinkediker papirosnik. 169. -- efsher darft ir papirosn? hob ikh far aykh oysgetseykhnte papirosn! volvl! 170. -- bist shoyn vider a papirosnik? -- zog ikh tsu im un ikh bin zikh moyde, az ikh bin fun dem shtark tsufridn. nor Nekhemye kon mir deroyf nisht entfern, vayl mayn vayb traybt im durkh mit di papirosn, un eyder ikh kuk mikh arum, kumt arayn Nakhmen ber der vaser-firer un bet men zol im gebn oyf yenem khoydesh khotsh a halbn karb. [z. 108] 171. vos iz dos? -- zog ikh tsu im un bin zikh poshet mekhaye -- vi kumt ir betn a halbn karbn? vu iz ayer... 172. -- nisht tsulib mir, tsulib dem ferdl -- ferentfert er zikh far mir -- ikh darf koyfn hey dem ferdl, hober bin ikh aykh moykhl! 173. mayn vayb git im in der gikh dos halbe kerbl un shtupt im aroys, er zol mit mir keyn sakh nit redn. 174. in dem kumt arayn di moyd un fregt, tsi kon arayngeyn Eli|k der shnayder? un teykef nokh ir kumt arayn Eli|k aleyn mit di kasoke oygn. 175. -- "borekhabe reb Eli|k -- ruf ikh mikh on tsu im -- vos vet ir zogn gut|s? 176. -- ikh hob gevolt -- zogt far im mayn vayb -- er zol dir aropnemen a mos oyf a khalat. 177. un Eli|k der shnayder khapt arop funem haldzn di lange mos un mest mir fun ale zaytn. ikh vil im a freg ton: vos hert zikh mit di fuftsik toyznt, mit di nun elef ru"K? nor fun der oysgeribener kapote un funem blasn ponem zaynem farshtey ikh, az er iz vayt fun nun elef ru"K... 178. -- atsind - zogt mayn vayb - volt men nokh badarfn shikn tsu khlavne dem shuster, er zol dir oyfneyen a por shtekshikh. 179. -- khlavne iz nokh a shuster? -- khapt zikh aroys bay mir funem moyl. 180. -- vos den iz er? a gubernator? -- makht Eli|k der shnayder un kukt mit di kasoke oygn oyf der stelye un meynen meynt er mikh. ikh rays mikh in droysn aroys, ikh vil zikh zen mit mayn altetshken, mit Meyer bal-moyekh; nor er, nor bal-moyekh kon mir gebn tsu farshteyn, mir klor makhn vos tut zikh ... men lozt mikh ober nisht aroys fun shtub a tsayt, a tsayt. un az der dokter iz gekumen, mikh rekht batrakht, az ikh kon shoyn geyn, hot er mir arayngezetst a naye neshome, ikh hob genumen dos shtekl un hob zikh gelozt geyn. 181. -- vuhin zhe vestu geyn? -- fregt mikh mayn vayb. 182. -- ikh rekhn zikh durkhgeyn tsu Meyer|n. 183. -- tsu voser Meyer|n? 184. -- tsu Meyer bal-moyekh. 185. -- aha! zol er zayn vayt opgesheydt. er iz shoyn lang oyf der emes|er velt. 186. un vi mayn vayb hot mir ongezogt di dozike \english{'tidings' psure; spelled bsure}, azoy hot zikh mir opgerisn in hartsn un ikh bin tsugefaln mitn ponem tsum tish un hob mikh tseveynt vi a kleyn kind. 187. ver vet atsind mir oyfdekn dem forhang? vet mir aropnemen di maske. ver vet mir efenen di oygn? [z. 109] 188. nor er eyner hot gevust dos vos ikh veys, un er eyner iz geshtorbn, mitgenumen dem dozikn sod mit zikh in keyver arayn!... ------------------------------------------------------------------- glosar arshin 'a rusishe mos fun leng, = 28"' batlen khaloymes 'oystaytshn a kholem tsum gutn; redn narishkaytn' grivne [ze _grivnye_ 'rusishe matbeye fun 10 kopekes] mayontek: fun poylish; hob-un-gut|s [Sholem lurya] napshiklad: fun poylish; gemeynt 'lemoshl' [Sholem lurya] potefalnost: umzist gezukht un genishtert in di rusishe un ukrainisher verterbiklher. dos vort "potefalnost" iz dort nit benimtse. loyt stutshkovs _der oytser fun der yidisher shprakh_ (nyu-york, 1950, z' 667) kumt oys, az es vert gemeynt 'umyoysher', 'shifles', durkhfal', oder gor 'a mise mayse'. [Shalom Luria] putike, a '= a hipotek' [Sholem lurya] ru"k 'rubl kesef' yoyme-depagre 'frayer tog' ----------------------------------------------------------------- Endnotes 1. The opening paragraph is the single longest sentence in the story. It serves as a kind of rapid summary of the history of mankind prior to the Brilliant Scheme which would solve all Human Problems, a la the Wise Men of Chelm. 2. From the Isael Folktale Archives at the University of Haifa I received several pages (82-3) of a typescript of a 1973 seminar paper on "Agadot aseret-hashvatim vehaSambatyon" ['Legends of the Ten Tribes and the Sambatyon'] by Shlomo [Yanitski] Yaniv*, written under the direction of Professor Dov Noy. The author asked: "Ma makor hamusag 'yehudim admonim shemeeyver lasambatyon' bakhashiva hayehudit haamamit"? ("What is the source of the expression 'the Red Jews from across the Sambatyon [River]' in Jewish popular thought?") These legendary figures, Yaniv tells us, are relative newcomers and limited to the Polish-Jewish sphere of influence. They are not mentioned in medieval legends of the lost tribes and Rabbi Menashe ben Yisrael, who collected almost everything on this theme, doesn't mention them. Lazar rejects a number of theories regarding the source of the name and puts forth his own. He disagrees that the name stems from that of the Arabic Khimir tribe -- _khimir_ means 'red' -- which converted to Judaism and is identified with the Lost Tribes, or from the North American Red Indians who have likewise been so identified, or from the Mongols who invaded Europe and who characteristically wore red headdress and garments. His own source is a midrash in Genesis Raba 75 on the Edomites -- _edom_ is 'red'. Nadiv cites the following references: Ausubel, Nathan. "The Little Red Jews on the Other Side of the Sambatyon," _A Treasury of Jewish Folklore_, New York, 1949, pp. 526-529. Lazar, Shimon-Menakhem. "Khidot hahagadot haniflaot al davar aseret-hashvatim vepitronam," Drohobitsh: Hamitspe, 1908, pp. 79-80. Rivkind, Yitskhok. "Di historishe alegorye fun R' Meyer Sh[a]ts," _Filologishe shriftn_ 2 (Vilna, 1929), 1-42 [see also inserts]. *[Dr. Yaniv, now retired, went on to become a foremost authority on the Hebrew ballad.] 3. "vosere papirosn? -- makht er mir - vosere lokshn?" vosere lokshn [=idiom] 'what you are referring to is of no relevance or interest to me', said following another's mention of a matter or item [literally 'what noodles']. See "Lokshn" by Noyekh prilutski in _The Mendele Review_ vol. 1, 016. 4) Normally our speaker orders cigarettes in large quantities directly from the cigarette-maker. He sees here that he will be constrained to buy "ready-made" as opposed to "custom-made" cigarettes. His ordering 1000 cigarettes at a time suggests he is a heavy smoker. Cf. "greyte shtivl" in # 50. --------------------------------- End of _The Mendele Review_ 03.010 Leonard Prager, editor Subscribers to _Mendele_ (see below) automatically receive _The Mendele Review_. Send "to subscribe" or change-of-status messages to: listproc@lists.yale.edu a. For a temporary stop: set mendele mail postpone b. To resume delivery: set mendele mail ack c. To subscribe: sub mendele first_name last_name d. To unsubscribe kholile: unsub mendele ****Getting back issues**** _The Mendele Review_ archives can be reached at: http://www2.trincoll.edu/~mendele/tmrarc.htm