_The Mendele Review_: Yiddish Literature and Language (A Companion to _MENDELE_) ______________________________________________________ Contents of Vol. 03.004 22 February 1999 Max Weinreich on Yiddish without Hebrew: Part Three 1) vos volt yidish geven on hebreish? (maks vaynraykh) 1)---------------------------------------------------- Date: 22 Febrary 1999 From: Craig Abernethy Subject: vos volt yidish geven on hebreish? (maks vaynraykh) dr. maks vaynraykh vos volt yidish geven on hebreish? [dritn teyl] 6. teylvayz hot men geshafn oder arayngenumen naye verter: anshtot "khevre" hot men genumen zogn "fareyn". anshtot "gabe" -- "forzitser", un anshtot "asife" -- farzamlung. nit vayl di verter far zikh zaynen shlekht, nor vayl men hot zikh gevolt opshoklen fun di alte forshtelungen. gabe, gaboes, tkifes, raytn oyf kool -- nit keyn simpatishe gedanken-asosyatsyes vekt dos oyf. yede revolutsye geyt oyf dem veg fun opshoklen zikh, ven zi shaft anshtot provintsn departamentn oder anshtot ministorn folks-komisarn. ober es iz gring vi a hor fun milkh tsu bavayzn, as masn hebreizmen, vos hobn frier gehat a religyezn batayt oder bay-batayt, zaynen nit geblibn bay zeyer frierdikn, lekhatkhile|dikn pshat. bayshpiln ken men brengen on a shier: mir veln zikh banugenen mit an oysval. dos vort _khale_ hot tkhiles gehat a befeyresh|n religyezn inhalt ("nemen khale"); khale, nide un hadloke zaynen di dray vaybershe mitsves. ober haynt iz khale a gebeks, vos afile apikorsem esn nit farklerterheyt. dos vort iz arayn oykh in der poylisher un in der rusisher shprakh, un ikh hob gehert zogn, az afile komunale bekerayen in der sovyetisher moskve bakn un farkoyfn "khala." tsi volt men zey nit gedarft amol tsutsien tsu farantvortlekhkayt far farshpreytn religyeze ayngleybenishn? a _moytse_ iz an element fun a brokhe ("hamoytse lekhem min hoorets") ober a fir-yorik kind, vos bet bay der mamen: "gib mir nokh a moytse|ele broyt," klert nit beshas-mayse vegn der brokhe. dos shprikhvort: "di khale vet nit klekn oyf der hamoytse" iz shoyn in undzer forshtelung oykh oysgeton funem religyezn inhalt. a _mitsve_ oyf dir, oder: an _aveyre_ di tsayt, vos ikh hob ge|pater|t, oder: host di klep _kosher_ fardint, oder: freg mir _be|kheyrem_, -- tsi zaynen nit di ale oysdrukn fray in gantsn fun zeyer religyezn tam? dos nemlekhe: ikh darf es oyf _kapores_. shtif vet oykh z' 202 moyde zayn, az men ken epes darfn oyf kapores, un nit trakhtn derbay vegn yonkiper, az men ken emetsn mevaker khoyle zayn, un nit klern vegn fardinen a mitsve. opgeshlogene heshaynes treft men nit dafke tsvishn frume. ven men zogt, az far emetsn iz ongekumen der yom-hadin, meynt men nit grod yonkiper, un bale-tshuves bagegnt men nit dafke in besmedresh. vos tuen di bale-tshuves? zey shlogn zikh al-khet grod oyf tsu vayzn, az zey zaynen apikorsem: zey makhn a gantsn peyresh fun yetvider kleynikayt un zukhn oys umetum sirkhes un pgimes. ot nemt di tsvey verter: ver klert bay pgime vegn a kholef, bay sirkhe vegn a beheyme: ven men zol geyn azoy konsekvent radikal vi shtif, vet men efsher oykh dos vort "beheyme" darfn pasl|en (un pasl|en oykh, vorem dos iz oykh religyez loytn opshtam). ikh hob ober nit keyn rekhte emune derin, vayl mir kenen shoyn dem _pizmen_. es iz nit keyn kunts avektsuleygn a _droshe_, khotsh der amoliker _magid_ hot geredt gotsforkhtike reyd un der hayntiker vil dafke apikorses (un _dafke_ meg men zogn?). magides blaybt magides. agev hot litvakov nit lang tsurik in a literatur-kritishn artikl banutst dos vort "magides" oyf ibertsugebn dem rusishn bagrif "povoshtshina" -- der bester bavayz, vos men kon alts arayntaytshn in verter. _gaboes_ iz geven an element fun der fartsaytiker yidisher kool-organizatsye. nor tsi rayst men zikh nit far gaboes oykh in hayntike gants moderne un amol afile revolutsyonere organizatsyes? tsi rukt men zikh nit afile haynt nokh der _mizrekh-vant_? tsi hot _gmiles-khesed_ nit bakumen poshet dem taytsh fun: on-protsentike halvoes oyf a kurtser tsayt? tsi zaynen tsvishn di ateistn nito keyn balonem tsu makhn a lekhayem? tsi zaynen nito keyn geshvorene gegner fun oytoritetn, vos kukn keseyder vi in _posek_ shteyt? ver hot es nit tsvishn zayne bakante azoyne mentshn, vos meynen nit di _hagode_, nor di kneydlekh? shtif vil vayzn, az di fun hebreish genumene verter dekn zikh nit ingantsn mit zeyere nit-hebreishe sinonimen, un er shraybt: "_bal-bitokhn iz nit stam optimist. dos iz der, vos gloybt, az got vet im helfn." az bal-bitokhn un optimist iz nit alts eyns, hot shtif zeyer fayn bamerkt; ober punkt azoy kenen mir zogn bal-bitokhn oyf eynem, vos iz gor an ateist, nor er farlozt zikh blind oyf di ayzerne gezetsn fun der historisher antviklung un vil aleyn nit araynton keyn finger in kaltn vaser. "bal-tsdoke," shraybt shtif vayter, iz nit stam a milder mentsh, vos shenkt oremelayt. dos iz der, vos tut dos un rekhnt zikh dos far "a mitsve." gut. ober "a bal-tsdoke oyf yenems keshene" iz oykh, khap ikh on, yener daytsher natsyonalist, vos vil durkhkumen mit poyln oyfn kheshbm fun a shtik litvisher teritorye. ven azelkhe plener fun tsvey oyfn kheshbm fun a dritn zoln mekuyem vern, vet der driter zayn dos _kapore-hindl_, alts eyns, tsi er iz a ben das Moyshe, a katoylik, tsi a makhmedaner. bay Sholem-aleykhem|en leyenen mir: "der _yeytser-hore_ fun kortn iz azoy groys..." der, vos zogt dos, iz nit mekhuyev tsu gloybn in der realer ekzistents fun yeytser-tov un yeytser-hore. opshpiln emetsn a khasene. ken men afile dan, ven men iz a fanatisher onhenger fun frayer libe. _botl be|shishem vern_ ken oykh di opozitsye oyf a tsuzamenfor fun fraydenker. in di sovyetishe tsaytungen leyenen mir gants oft, vi azoy di arbeter lebn in dem burzhuazn genem. iz vos, dos iz oykh an opneyg fun der rikhtiker religye? azoyne _kashes_(oykh fun neytralizirte verter) ken men fregn on a shier. 7. daytsh un daytshmerish iz take arayn in undzer shprakh in a hipsher mos, iberhoypt in fargangenem dor. ober dos iz geshen unter gants spetsifishe umshtendn, velkhe men darf analizirn a bisl genoyer. undzer geshribene un gedrukte publitsistish-visnshaftlekhe shprakh hot tsum onhoyb, in "kol mevaser" un in "yidishn folksblat", geblondzhet, gevaklt zikh tsvishn besmedresh-loshn un daytshmerish: keyn sintez iz nokh nit geven. a tsveyter shtapl iz geven sholem-aleykhems "folksbiblyotek" un peretses "yidishe biblyotek", nokh frier - mendeles publitsistishe un visnshaftlekhe artiklen. perets hot oykh untergezindikt mit daytshmerish (men ken zogn, az bizn sof), ober ven ir nemt afile zayn barimtn maskilishn artikl, "bildung", zet ir, vi er iz durkhgezapt mit hebreizmen. a shtarkn ris in der antviklung hot gemakht di nay-oyfgekumene yidishe arbeter-bavegung, vos zi hot beetsem arayngebrakht in di tife masn dem nayem shteyger redn un di naye bagrifn. di sibe iz a farshtendlekhe. ven men farmogt di traditsye, ken men zikh haltn bay ir, oder nit haltn; ven men hot zi nit, zaynen nito keyn problemen, ober ver tsvishn di pyonern fun der yidisher arbeter-balvegung hot gekent di traditsyonele shprakh, ver hot gekent shepn fun hebreish afile ven er zol geven veln? bloyz yene gevezene yeshive-bokherem, vos hobn zikh gekvikt mit peretses "yontev-bletlekh" *). der grester teyl tuer un kimat ale firer fun der bavegung in der ershter stadye zaynen geven yene, vos hobn nit nor keyn hebreish, nor afile keyn yidish nit gekent un hobn zikh mit der mase tsunoyfgeredt bloyz mit der hilf fun di "zhargonistn". zey hobn es gebrakht dertsu, az di shrapkh in di ershte krayzlekh iz geven, vi litvak zogt eydes, "mit a shtarkn tsumish fun rusishe verter, vi men flegt demolt (in 1893) geveynlekh reydn in yidish vegn hekhere inyonem". men ken tsugebn: nit nor redn, nor oykh shraybn. in der barimter broshur vegn vilner shtot-maged, vos men hot geshlungen in di toyznter ekzemplyarn,**) leyenen mir azoyne zatsn: "es hot zikh alts umgebitn, un glaykh mit dem hot zikh umgebitn di lage un der sostav fun di yidishe natsyon." "arbeter megn dort (in finland) makhn _sobranyes_, _soyuzn_. rusishe _pravitelstvo_ starevet zikh shoyn lang avektsunemen fun di finlender zeyer frayheyt." "far di yidishe kapitalistn iz _vigode_ di yidishe rekhtlozikayt." _______________________ *) zet a. litvaks zikhroynes vegn di zhargonishe komitetn in zayn bukh _vos geven_. **) ikh tsitir loyt der oysgabe fun 1896, ober mit a mer modernem oysleyg. ---------------------- .."a tsveytn mol iz spetsyel oysgetaytsht: "...rekhtlozikayt (bezpravye)." in der ershter yidisher arbeter-shvue "vi heylik iz di natur" hot zikh der min stil arayngekhapt oykh in der poezye:' "mir zaynen der proletaryat dos iz der _tshorni narod_ ..." ver es hot nit gevolt rusish, hot gehakt daytsh. lyube levinsons shprakh, git undz iber litvak, iz geven mer daytsh vi yidish. zi hot gehat shtudirt in oysland, hot geshtamt fun a raykher familye, -- hot zikh ir, a ponem, gedukht, az daytsh iz der veg tsutsukumen tsum yidishn arbeter. zi hot ongeshribn, vi a. litvak git iber, a broshur untern nomen: "di antshteyung der moderner burzhuazi". fun yener tsayt shtamt mistome in der yidisher arbeter-shprakh der oysdruk: "proletaryer aler lender, fareynikt aykh." -- poshet ibergeshribn mit yidishe oysyes fun daytsh. daytsh iz geven nit nor stam di gehoybene shprakh fun mayrev-eyrope, nor oykh di shprakh fun marksizm, un dariber iz geven gants geshmak arayntsunemen in moyl a daytsh vort afile ven men hot nit oyf hundert protsent gevust dem pshat. in der zelber broshur vegn shtot-maged leyenen mir, tsum bayshpil: "di, vos zitsn oyf undzere pleytses un drikn undz mit di gantse _shvirigkayt_ [cf. StY _shverikayt_ -- LP] fun zeyere geltzek." fun yener tsayt shtamt es di groyse tsol daytshmerizmen in undzer shprakh, vos teylvayz zaynen zey shoyn vider tsurik farshvundn gevorn un teylvayz haltn zey zikh nokh: der _shtat_ (afile bay peretsn), di _urzakhe_, _shtufe_, _anleye_, _niderlage_, _regeln_, _irgend velkher_, dos _forvort_ un di _fortzetsung_ (shpeter abisl faryidisht in forzetsung), dos _proletaryat_, un dos _referat_, di _revolutsyon_ un der _sotsyalizm_. erger nokh vi der banuts fun daytshe verter iz geven di hiltserne konstruktsye, vos men hot arayngebrokt in yidish. gants gikh hot zikh di dozike farfleytsung geendikt. haynt shpirt shoyn yeder eyner dem vider-tam fun azoyne reyn-daytshe verter, vi _darshteln_, _empfeln_, _fartsikhtn_. ober vi ale mol nokh a farfleytsung, ken men zikh shoyn nit umkern ingantsn tsum frierdikn tsushtand. teyl fun dem min verter veln shoyn blaybn: far _gezelshaft_, _antviklung_ un _bavegung_ hot men lekhatkhile gekent shafn andere verter. ober itst iz shoyn nokh alemen. ober fort zaynen mir shoyn hibsh avek fun yenem naivn daytshmerish. fun dem "produktsyons-art" zaynen mir (durkh "produktsyons-oyfn" un "produktsyons-shteyger") tsugekumen tsu der natirlekher yidisher form "produtsir-shteyger"; anshtot "antshteyung" hobn mir zikh oysgelerent tsu zogn "oyfkum," anshtot "aynlaytung" -- "araynfir" un tsu _kamf_ hot zikh geshafn a sinonim _gerangl_. do hobn mir tsu ton mit ineveynikste protsesn in dem germanishn element fun yidish. hipsh iz undz oykh tsugekumen fun di internatsyonale verter-mamesh in di hunderter, fun _kolonizatsye_, _emigratsye_ un _revolutsye_ biz _telefon_ un _radyo_. ober oykh der protsent hebreizmen in undzer inteligentisher shprakh iz oysgevaksn. ikh vel do oysrekhenen a rey tsufelike verter vos ikh dermon zikh itst beshasn shraybn un vos ikh shrayb on azoy vi zey kumen mir unter der feder: milkhome, melukhe (in sovetn-farband redt men vegn a proletarisher melukhe un men klert nit vegn dem, az in der vort shtekt "meylekh"), sofek (mesupek zayn), mayle, khisorn, matsev, maymed, madreyge, mapole, nitsokhn, mekane zayn, mase (mase-tsug, mase-stantsye), shipue ("meshupe|diker pleyn" in geometrye), moyde zayn, medoe, hakkhoshe, dehayne, svive, hakhnose, hetsoe, din-ve|khezhbm, hemshekh, hanokhe (in der sovetisher prese nitst men afile, iberikerheyt, dos vort _forhanokhe_ vi a verterlekhe iberzetsung fun dem rusishn "predposilka"), hashore, svore, shite, yokhed, heore, sakone, sikhsekh, sibe, hagdome, hisnatsles (bay shtifn gufe), nekome, neshome ("di neshome fun der revolutsye"), hasoge, bifrat, biklal, skhum, hiskhayeves, hekhrekh (oyb shtif nitst mit aza libshaft dos vort "niker", iz mit vos iz hakore erger vi _derkentenish_?), mashkhisem, mazikem (oyf di felder; a sovetisher oysdruk), toes, moker, binyen, koykhes, kibets, tsiber (be|tsiber), iker, klolem, dafke, meyle, memeyle, gufe, taymem, emes, yoysher, tkufe, in tokh arayn, tnay, koydem-kol, tsvey-ponem|dik,-- men ken dos tsetl makhn lenger un lenger. 8. aber do git zikh shtif a shtel oyf: dos zaynen dokh nit keyn folksverter. dos zaynen verter fun di privilegirte klasn. "nisht der "hamon" un avade nisht der arbetsmentsh -- der shuster, der shnayder, der vasertreger, dos dinstmeydl - hobn dos gekent araynbrengen." un a tsveytn mol: di "iberike" verter, vos spivak-yehoyesh brengen, zaynen nit keyn oysgetrakhte, zey zaynen faran in yidish, "ober in moyl baym lamdn, baym voylkener, baym klekoydesh, baym soykher, baym "eydlen" balebos, - nisht baym arbeter, nisht baym bal-melokhe , nisht bay der groyser mase biklal." un tomer klert dos nit, hern mir a dritn mol: "der masn-mentsh hot gehat in moyl dem klenstn hebreishn verterbukh, hot nit ibergenumen iberhoypt dos vayt-abstrakte." dos iz rikhtik vi gold, ober vos lozt dos undz hern? ikh volt farshtanen dem kaas un sine (antshuldikt, alpi shtifn volt men gedarft zogn oyf "yidish": dem tsorn un dem has), ven di arbet-mentshn voltn in yene tsaytn gehat bashafn andere oysdrukn far di abstrakte bagrifn. ober in der emesn iz dokh dos nit azoy. ver es hot nit gehat dem "klerikaln" oysdruk _akhdes haboyre_ oder _hashores hanefesh_, der hot vegn dem etsem inyen dem dozikn keyn hasoge nit gehat. oyf vifl a yid hot yo getrakht vegn hekhere inyonem, zaynen zey im gekumen kimat oysshlislekh durkh dem medyum fun di hebreishe elementn. shtif vil pask|enen, az oyf lehabe zoln blaybn in yidish bloyz yene verter, vos zaynen farbundn mit arbet. farvos? loyt der alter sotsyalistisher program, darf a mentsh arbetn bloyz a dritl mes-les, un in sovyetn-farband firt men shoyn itst ayn, zogt men, a zibn-shoe|dikn arbets-tog. blaybt dokh iber a hipshe tsayt, ven men meg klern vegn rukhanyes oykh. un z' 204 a khuts dem: a mentsh iz dokh nit keyn robot, er meg zikh dokh amol afile bay der arbet a trakht tsu ton vegn zakhn, vos hobn nit dafke a shaykhes tsu _makhshirem_ un _keylem_.*) geveyntlekh er vet dos keynem nit oyszogn, vorn s'iz a groyser bizoyen -- ober far zikh aleyn, in di tifenishn fun zayn hartsn, vet efsher afile der kosher|er proletaryer zikh oyf a rege fartrakhtn vegn der natur oder afile, nit oysgeredt zol zayn, vegn hashores-hanefesh? ober dos iz im farvert, un er tor zikh nor farklern vegn der "umshterblikhkayt [cf. StY _umshtarbikayt_ -- LP] fun der zeele"? derfun iz shoyn memeyle klor di gants pshet|ldikkayt fun der teorye, az in der nayer tsayt, vos geher tsum arbeter-klas, zaynen barekhtikt tsu ekzistents bloyz yene hebreizmen in yidish, vos hobn a shaykhes tsu di arbet-protsesn. aderabe veaderabe. dafke fun arbeter-shtandpunkt iz dos di vildste zakh in der velt. der seykhl trogt dokh oys gor andersh. a proletarisher filolog darf dokh nor zogn azoy: di arbeter zaynen biz itst geven in der gezelshaft di same unterdrikte. ekspluatirndik dem arbeters pratse, hobn di hekhere klasn antviklt di kunst, di literatur, di visnshaft un dos arayngekhapt tsu zikh. itst iz gekumen di tsayt, ven der arbeter darf ibernemen di yerushe; er darf di gantse fargangene mentshlekhe kultur makhn far zayn eygns. iz oyb er zol redn yidish -- vi azoy vet er dos aroysvarfn be|yodayem alts, vos di fargangene yidish-redndike doyres hobn ongeklibn un ibergelozn bloyz di verter, vos batseykhenen elementn fun arbet? tsum glik, trakht gor nit di yidishe shprakh tsu geyn oyf shtifs oysge|pshat|lte vegn. nemt a yidishe arbeter-tsaytung un fun far draysik yorn, oder hert zikh ayn vi azoy men redt haynt oyf a yidisher farzamlung, in farglaykh mit a por tsendlik yor tsurik, vet ir bald bamerkn, az der onteyl fun hebreizmen iz nit farklenert, nor fargresert gevorn, hagam di virkung fun der religye iz far der tsayt gevorn shvakher in yidishn lebn. geveyntlekh, ibertraybungn trefn zikh do un zaynen do punkt azoy lekherlekh, vi umetum. redn vegn di _shakle-vetaryes_ tsvishn england un frankraykh, oder onrufn di koalitsye fun der velt-milkhome _bale-bris, iz mir nit tsum hartsn, vayl mit "bris" farbindn zikh bay undz gor andere asosyatsyes. ober lekherlekh kenen dokh zayn nit dafke hebreizmen iber der mos. nemt aza zats: "di dergreykhung funem sotsyalistishn boyung ... iz oysshlislekh _dankbar_ dem kolektivn viln tsum boyung fun di arbetende masn." do zaynen shoyn nit keyn hebreishe, nor "yidishe" verter (loyt shtifs terminologye), un fundestvegn hobn zey oykh dem zibetn kheyn.**) faran faln, vu di hebreizmen darfn spetsyel, bekivn, arayngefirt vern in der shrift-shprakh, khotsh in folks-loshn zaynen faran ekvivalentn. in visnshaftlekhe fakh-arbetn iz a sakh beser tsu nitsn di verter hashtone, bie, beys-kibl, pi-tabaas, tashmish un azoy vayter, eyder di entferndike ***) alteglekhe batseykhenungen. andere shprakhn helfn zikh do mit latayn. far undz iz hebreish der ongemostener moker. nokh andere visnshaftlekhe terminologyes, un nit dafke fun gayst-visnshaftn, kumen teylmol on tsu hebreizmen. ikh hob frier dermont fun geometrye dem _meshpupe|dikn_ pleyn: ikh volt nokh gekent brengen fun matematik dem _madreyge-vayzer_ un di batseykhenungen _khiber_, _khisl_, _kefl_, _khilek_; fun geografye _yam_ un _yaboshe_, _mizrekh_, _mayrev_, _tsofn_, _dorem_. in botanik hot vilne oyfgebrakht far "sempervyum" der termin khaye-oylem|l. dukht zikh, zeyer gerotn. ober der bester bavayz gegn shtifs shite zaynen di faln, vu hebreizmen, lekhatkhile farreligyezishte, zaynen in yidish nit stam neytralizirt gevorn, nor zey hobn bakumen a breyte onvendung in der proletarisher, oder -- nokh beser -- in der sovyetisher shprakh. vos iz nokh heyliker far dem yidishn arbeter, vi dos vort "khaver"? dos vort hot ober a lange religyeze geshikhte. bikhdey nit tsu zukhn in forshungen fun spetsyalistn, bleter ikh oyf di "yevreyskaya entsiklopedye" un gefin dort, az "nokhn khurbm fun tsveytn beysamigdesh hobn di khaveyrem zeyer fil mitgeholfn oystsuhitn di yidishe religye. der khaver hot gezorgt vegn ophitn shabes un yontoyvem, geton tsdoke, getreyst zayne brider in tsar un durkh dem gevorn an onshpar fun folk." in vos zhe darfn di yidishe arbeter fun der gantser velt nokh der doziker revolutsye oyfhern tsu nitsn dos hebreishe vort "khaver" un aynfirn onshtot dem dos yidishe vort (loyt shtifn) "genose" oder "tovarishtsh"? tsi leyenen mir nit yor-yerlekh in der yidisher arbeter-prese dem ershtn may az dos iz der yontef fun proletaryat? shtif volt gedarft protestirn gegn dem, vayl in zayn artikl iz faran a daytlekher onvayz, az _biz der hebreisher okupatsye in yidish_ hot gegoltn dos vort "fayertog." tsu kempfn nit yidishe arbeter mit _mesires-nefesh_ far zeyere idealn punkt vi zeyere elter-zeydes zaynen gegangen mit mesires-nefesh oyf di shayterhoyfns? tsi hot nit lekert, un a sakh andere tsu im, gebrakht zayn lebn a _korbm_ oyfn _mizbeyekh_ fun frayheyt? un tsi zingt men nit in "internatsyonal," in dem ofitsyeln himen fun der sovyetn-republik: "fun frayheyt, glaykhheyt a _ganeydn_ bashafn vet der arbetsman." keyn eyn shprakh iz in dem prat nit keyn oysnam. umetum zaynen religyeze un farreligyezishte elementn geven a sakh oybnoniker vi haynt, un mimeyle hot zikh dos opgeshpilt in der shprakh. ot leyenen mir in shtifs zhurnal "di yidishe shprakh," az an ukrainer bukh vegn tsaytungs-stil, aroysgegebn in yor 1928, in sovyetishn melukhe-farlag, rekomendirt dafke tsu nitsn azoyne bilderishe oysdrukn vi "peredati kuti medu" (arayngegebn tsufil honik in der kutye) onshtot a poshet|n vort vi "iberzaltsn." shtifs zhurnal kritikirt dos, vayl kutye, zogt er, "iz a maykhl spetsyel oyf "vaynakhtn." ------------------------- *) agev: di beyde verter feln in shtifs gevoygn-gemostener reshime fun yene 13 (rikhtik draytsn!) hebreizmen vos batseykhenen arbeter-bagrifn, vern shoyn fun di 13 verter gantse 15 -- a fargreserung oyf hekher 15 protsent. ven men zol shtark zukhn, vet men nokh efsher gefinen a zekhtsnt vort oykh. **) in shtifs zhurnal _di yidishe shprakh_, vos iz lefidati a bisl tsu dogmatish, ober fort zeyer vikhtik un interesant, ken men gefinen azoyne perl lerov. ***) "antshprekhende" b|laa"z. -------------------- z' 205 nit ale zaynen ober azelkhe makhmirem. ot iz dos rusishe "natshayti vo zdravye i kontshiti vo upokoy," oder "kakov pop, takov i prikhod." es shmekt shtark mitn kloyster; nor tsi hot men es derfar ge|pasl|t? un tsi leyenen mir nit keseyder vegn di _martirer_ fun der komune, vegn di _apostoln_ fun sotsyalizm? alts religyeze oysdrukn, un fort ongevendt bay umshtendn, vos hobn tsu religye keyn shum shaykhes nit. ober dem boylet|stn bayshpil hob ikh gefunen nit lang tsurik in der sovyetisher prese. tsum 125tn yorikn yubiley fun kazaner universitet, may 1930, hot der sovyetisher bildungs-komisar, bubnov, geshikt a bagris-telegram un dort spetsyel untergeshtrokhn, az in dem universitet hot zikh gelernt lenin. in der yidisher komunistisher tsaytung, vu ikh hob dos gezen, hot zikh es geleyent azoy: "der kazaner universitet gedenkt, az in zayne vent hot bakumen zayn ershte revolutsyonere kreytsung der firer fun der alveltlekher proletarisher revolutsye, vl. i. lenin." iberleyenendik dos hob ikh zikh farhakt; vos taytsh "revolutsyonere kreytsung"? biz vanen ikh hob zikh gekhapt: s'iz an umgelumperte iberzetsung fun dem rusishn oysdruk "boyevoye kreshtshenye"! ir hert, khaver (oder beser: genose) shtif: "kreshtshenye"! vi kumt aza obskurantisher, klerikaler oysdruk in aza revolutsyonern tekst arayn! der entfer iz a poshet|er. nit yederer git zikh op mit krikhn oyf glaykhe vent, nit yederer shpirt a baderfenish toyvl tsu zayn zayn shprakh in zibn vasern, vayl nit yeder hot moyre far khshodem. * * * di untershte shure: di antviklung fun der yidisher literatur-shprakh vayzt gor an ander veg eyder shtif hot far undz geshildert. bay im kumt oys, az es zaynen geven dray stadyes: yidish-hebreishe okupatsye-un itster dehebreizirung, vos brengt tsurik tsu yidish. in der emes|n iz geven gor andersh: taytsh (mit abisl a yidisher bafarbung)-faryidishung (in a groyser mos durkh der virkung fun di hebreizmen-a daytshmerisher epizod in der tsveyter helf 19tn un onheyb 20tn yorhundert-un itster a nayer yidisher oyfboy, videramol mit a shtarker bateylikung fun hebreishe elementn. ikh khazer nokh amol iber, az mit der frage hebreizm oder yidishizm hot dos nit tsu ton. ver es vil zen yidish mekhtik un leyknt _deriber_ di role fun di hebreizmen bay der oysbildung fun der yidisher shprakh, der iz geglikhn tsum amerikaner patryot, vos hot faynt england un vil deriber aynredn der velt, az england hot nit gehat keyn shum kheylek in oyfboyen di fareynikte shtatn. tsi iz a groyse khokhme tsu leykenen befeyresh|e faktn? dos eygene iz mit shtifs milkhome-tsug: zayn kamf kegn di hebreizmen iz historish falsh un zakhlekh falsh. ---------------------------------------- End of _The Mendele Review_ 03.004 Leonard Prager, editor Subscribers to _Mendele_ (see below) automatically receive _The Mendele Review_. Send "to subscribe" or change-of-status messages to: listproc@lists.yale.edu a. For a temporary stop: set mendele mail postpone b. To resume delivery: set mendele mail ack c. To subscribe: sub mendele first_name last_name d. To unsubscribe kholile: unsub mendele ****Getting back issues**** _The Mendele Review_ archives can be reached at: http://www2.trincoll.edu/~mendele/tmrarc.htm