_The Mendele Review_: Yiddish Literature and Language (A Companion to _MENDELE_) ______________________________________________________ Contents of Vol. 03.003 22 February 1999 Max Weinreich on Yiddish without Hebrew: Part Two 1) vos volt yidish geven on hebreish? (maks vaynraykh) 1)---------------------------------------------------- Date: 22 Febrary 1999 From: Craig Abernethy Subject: vos volt yidish geven on hebreish? (maks vaynraykh) dr. maks vaynraykh vos volt yidish geven on hebreish? 3. men ken zogn, az di eygnartikayt fun der yidisher religyezer un religyez-gezelshaftlekher svive hot nit gemuzt aroysgebrakht vern dafke in a hebreisher form. rikhtik, nit es hot gemuzt un nit es iz azoy geven. mir hobn in yidish fun ire eltste tsaytn on un biz haynt a rey verter, vos batseykhenen religyeze tuungen un vos shtamen nit fun hebreish. oft mol zaynen dos verter, vos zaynen nit germanish oykh, vi _davnen_, _bentshn_, _leyenen_, _trop_; an andersh mol zaynen dos germanishe verter: _got_, _lernen_, _opfregn_ (a kashe), _kneln_, _shtibl_, _shul_, _guter yid_, _zogerin_, _oyfrufn_, _shtender_, _shtot_ (a shtot in shul); teyl mol zaynen dos verter, vos zaynen befeyresh genumen fun der kristlekher sfere: _yortsayt_, _kloyz_. ober es farshteyt zikh fun zikh aleyn, az aribervegn hobn do gemuzt di hebreishe elementn. vorem di farbindung tsvishn yidisher religye un hebreisher shprakh, tsvishn _koydesh_ un _loshn-koydesh_ iz dokh nit keyn tsufelike un keyn droysndike. di yidishe religye iz geboyrn gevorn mit der hebreisher shprakh, un baytndik zeyere shprakhn hobn yidn alts tsum grestn teyl gedavnt oyf hebreish. gelernt hot men afile, az oyb men farshteyt nit keyn loshn-koydesh, iz glaykher tsu davnen in der shmues-shprakh ("shma bkhol loshn sheato shomea"). ober es vayzt oys, az der yid hot nit gefolgt. di psikhishe layterung vos a tfile ken gebn hot er aponem gikher gefunen in dem umfarshtendlekhn hebreishn tekst eyder in der farshtendlekher iberzetsung. der hebreisher tekst iz shoyn geven a fartiker in zayn kanonizirter form, er hot nit gelozn keyn plats far improvizatyes, un der iker iz di nit- farshtendlekhkayt oder shvakh-farshtendlekhkayt aponem eyner fun di elementn fun yener masn-sugestye, vos di religye git. nit got un nit sotsyalizm lozn zikh nit oysdrikn in matematishe formules, un fundestvegn zaynen mer mentshn gegangen oyf stires-nefesh far got un sotsyalizm eyder farn realn, mamoshes|dikn, zetikn, shtikl broyt mit puter . . . es ken zayn, az dos vos men hot dem hebreishn tekst nit gut farshtanen, hot nokh gehekhert dem mistishn inhalt fun der tfile. di katoylishe kirkh hot ale mol gehat a gutn gefil in masn-psikhologye, un oyb zi hot zikh ayngeshpart, az mispalel zayn zol men dafke nit in der shmues-shprakh, nor oyf latayn, hot zi mistome gevust vos zi tut. der vos hot mispalel geven in an umfarshtendlekher shprakh, hot durkh dem ---------------------- z. 198 geshpirt, az er derneentert zikh tsu _yener_ velt, vos antkegn ir iz _di_ velt hevl-havolem. vos zhe iz der vunder, vos dos intensive religyeze lebn hot opgeshlogn oyf der shprakhiker form oykh? shtifs statistik iz gikher nit dertribn eyder ibergetribn. nit keyn 3807 verter, nor on a shier verter zaynen arayngedrungen fun hebreish in der yidisher shprakh.*) ikh bin der letster tsu zogn, az di _gantse_ eygnartikayt fun der yidisher shprakh nemt zikh nor fun ire hebreishe elementn. in an elterer arbet mayner**) hob ikh gevizn, az dray protsesn hobn gemakht fun "yidish-taytsh" a bazunder shprakh: 1) dos vos in loshn fun yidn hobn zikh tsunoyfgegosn farsheydene daytshe lokale dialektn; 2) dos vos germanishe elementn zaynen zikh tsunoyfgevaksn mit semitshe; 3) dos vos es iz tsugekumen der slavisher element nokhdem vi der shverpunkt fun di ashkenazishe yidn hot zikh aribergetrogn keyn mizrekh-eyrope. dertsu darf men nokh tsugebn 4) di ineveynikste antviklung in yidish gufe. daytsh plus hebreish iz nokh nit keyn yidish; a daytsher rabiner meg araynhakn in zayne reyd gantse psukem, vert nokh der fun alts nit keyn yidish. afile ven men vet nokh tsugebn slavishe breklekh, iz nokh dos alts keyn yidish nit. "der zeyde hot gekoyft a seyfer" hot in zikh a slavish (zeyde), germanish (hot gekoyft) un hebreish (seyfer) vort. ober tsi vet es hobn a tam, oyb mir veln farbaytn di yoytsres un zogn: "der groysfoter hot koyne geven a knige"? nokh eyn bayshpil. mir iz nit lang oysgekumen tsu hern fun zhabotinskin in a rede: "mir hobn batsolt derfar a tayern _mekhir_". tsi iz dos yidish? neyn. azoy redt a ger. es iz shver tsu zogn, farvos iz _mekekh_ gut un _mekhir_ shlekht. ober azoy iz dos. vorn yidish iz nit keyn mekhanisher oyfmish fun farsheydn-shprakhike elementn, nor a gants spetsyele khemishe farbindung. zeyer vikhtik iz nokh derbay, vos di farsheydene ingredyentn zaynen azoy eng tsvishn zikh tsunoyfgeshmoltsn. in _gotenyu_ hobn mir a germanishn shoyresh mit a slavisher endung, in _nebekhl_ farkert -- a slavishn shoyresh mit a germanisher endung; _rebe-gelt_ iz a kombinatsye fun hebreizm un germanizm, _bokher|ets_ -- fun hebreizm un slavism; in _shlimezalnik_ zaynen zikh tsunoyfgevaksn fest, nit optsuteyln, der germanisher shoyresh _shlim_, der semitisher shoyresh _mazl_ un di slavishe endung _nik_. oykh in der beygung un vortbildung zaynen di hebreishe teyln fest arayngevaksn in di andere elementn: nemt azoyne faln vi di konyugatsye _mekane zayn_, _mekhaye zayn_, _moyde zayn_, un azoy vayter, oder _ponem_ - _penemer_ - _peneml_, vi _dorf_ - _derfer_ - _derfl_ oder _sod_ - _seder_ - _sedl_. dos eygene in der klangen-sistem oykh: di oysshprakh, lomir zogn, funem komets oder funem melupm in farsheydene dyalektn iz di zelbe bay hebreishe vi bay di germanishe elementn. ot der doziker merkverdiker simbyoz bashaft es dem spetsyeln, _eynmolikn_ kharakter fun yidish. dos farzet shtif ingantsn. bay im kumt oys, az shprakh iz nor verter.***) in dem prat iz bay shtifn metodologish a befeyresh|er regres antkegn tsuntses frierdermonter arbet. tsunts hot zikh grod opgeshtelt genoy oyf di tsunoyfvaksungen un araynvaksungen tsvishn di semitishe un germanishe elementn. bekheyn iz azoy: gevis hobn nit di hebreishe verter aleyn gemakht fun loshn ashkenaz di yidishe shprakh; ober vi azoy volt yidish oysgezen on di hebreizmen? ot dos bin ikh frier oysn geven tsu zogn mit mayne reyd, az nit di _yidishlekhe_ shprakh, vi shtif hot zikh oysgedrikt, nor di _yidishe_ shprakh iz geshafn gevorn durkh der almekhtiker memshole fun der religye in amolikn yidishn lebn. on der tsunoyfgisung fun di farsheydene daytshe dyalektn volt yidish oykh geven - mer nit, lomir zogn, oyf a reynem bayerishn oder shvabishn bazis. on dem slavishn tsumish volt yidish gehat an ander ponem. on di hebreish-aramishe elementn volt di yidishe shprakh _nit geven_. 4. shtif kukt ober oyf der zakh andersh. bay im kumt oys, az es iz geven a mol a tsayt, ven yidish hot zikh gelebt ruik un fridlekh, mit a folkstimlekher, fraygaystiker kultur. nor dernokh iz geshen di katastrofe. es iz ongefaln a biterer soyne, di hebreishe shprakh, un bazigt dos fraygaystike yidish. ir meynt, az ikh bin megazem? oyf a hor nit. "invazye fun lomdishn hebreish," shraybt shtif shvarts oyf vays. "hebreishe okupatsye in yidish!" -- ruft er oys a tsveytn mol. bikhdey tsu bavayzn, az es iz a mol geven in yidish a gliklekhe tsayt on hebreizmen, shtelt zikh shtif op barikhes oyf dem gut-bakantn fakt, az men gefint nit kimat keyn hebreizmen in di yidishe literatur-verk, vos zaynen geshribn bizn mitn 16tn yorhundert. er brengt lemoshl far a raye dos "seyfer fun reb anshl", gedrukt in kroke, 1534; dos iz a konkordants, vu ale hebreishe verter fun tnakh zaynen gebrakht loytn alefbeys fun di sheroshem, un tsu yedn vort iz tsugegebn a taytsh-vort. ikh nem bekivn fun di zelbe bayshpiln vos shtif brengt fun dem seyfer: alef. far abstrakte bagrifn: emes -- vorhayt bizoyen -- farshtekhung khag -- fayertog kholem -- troym -------------------------------- *) der englisher shprakh-forsher bredli, vos redt vegn der latayn-farfleytsung in english in der tsayt fun humanizm, drikt zikh oys azoy: "der gantser lataynisher shprakh-oytser iz in der humanistn-tsayt geven potentsyel english." dos nemlekhe ken men zogn vegn undzer inyen oykh: der gantser hebreisher shprakh-oytser iz in yener tsayt fun religyezer eyberharshaft geven potentsyel yidish. - faran mentshn, vos meynen, az dos iz nokh haynt oykh azoy. ot hot dr. emanuel olshvanger aroysgelozn in 1920 in bazel a zamlung yidishe folks-anekdotn untern nomen "rozhinkes mit mandlen." shraybt er dortn in zayn araynfir: "yetvider hebreisher vort ken genitst vern in yidish . . . men meg zogn, az der gantser hebreisher leksikon iz a latenter verter-oytser in yidish." ikh meyn ober, az dos iz, benegeye hayntikn tog, a guzme. mir veln bald hobn dem simen derfun baym farglaykhn di verter mekekh un mekhir. **) _bilder fun der yidisher literatur-geshikhte_, vilne 1928, kap. 1. ***) un redndik vegn verter aleyn farzet nokh shtif, az a hibshe tsol hebreizmen hobn in yidish bakumen a nayem kneytsh, oft mol afile gor an ander pshat. farglaykht azoyne verter vi: a kaymelon, loy-yutslekh, heshayne, nafkemine, barmenen, leponem, mekhteyse, makhn vayivrekh. -------------------------- vaynraykh, z' 199 khnife -- shmeykhlung nitsokhn -- iberzigung nekome -- rekhung neshome -- zel onev -- demhaftiker beys. far reala zakhn: almone -- vitfroy zoyne -- unshtetikerin khazer -- di zoy khayil -- her khasene -- hokhtsayt yam -- dos mer yosem -- der vayz kale - broyt [cf. G. _Braut_] un azoy vayter. ot do ken men zen, zogt shtif "vi azoy dos yidishe vort hot zikh in a sakh faln gerangelt mitn hebreishn." tsi nemt aykh nit shvindlen in kop fun aza formulirung, az vitfroy, vayz un her zaynen yidishe verter un _almone_, _yosem_ un _khayil_ zaynen hebreish? bald oyfn ershtn kuk khapt men zikh, az epes iz do krum in di batseykhenungen un in tsugang. nor lomir frier a kuk ton vos es iz take der mer mit der alt-yidisher literatur-shprakh. es iz rikhtik, az in der elterer tsayt, ven keyn slavishe elementn zaynen nokh in undzer shprakh kimat ingantsn nit geven, zaynen oykh di hebreishe elementn mistome geven shvakher fartrotn. ober beshum-oyfn tor men nit meynen, az di eltere literatur undzere iz a _getraye opshpiglung_ fun der yemoltdiker reydshprakh. di filologishe forshung fun di letste tsendliker yorn hot undz oysgelernt bikhlal, az oykh in der fargangenhayt zaynen geven farsheydene stiln un stilizatsyes bay shrayber, un deriber iz dos itst an alefbeys-emes, az di literarishe dokumentn fun fargangene yorhunderter zaynen eyns un di geredte shprakh fun yene tsaytn ken zayn gor epes andersh. dos ken zayn shayekh a mol afile tsu gor a noenter epokhe. nemt, tsum bayshpil, dos daytshmerish fun far 50-70 yorn: tsi hobn yidn in lite geredt azoy vi ayzik meyer dik un shm"r hobn geshribn? baym opshatsn undzer shprakh bizn mitn 16tn yorhundert veln mir zikh opshteln oyf tsvey grupes verk bazunder: 1) iberzetsungen fun hebreish un 2) iberzetsungen oder baarbetungen fun daytsh. in di hebreish-yidishe verterbikher fun dem tip "seyfer reb anshel", un oykh in di verterlekhe iberzetsungen fun tnakh, vos hobn zikh oysgehit fun yener tsayt, zaynen keyn taytshverter-hebreizmen kimat nito. ober mir vayzt oys, as dos iz nit derfar vayl di hebreizmen zaynen nit geven in der shprakh, nor tsulib an ander zakh: men hot zikh _geshayt_ zey arayntsushteln. iberzetsn emes mit _emes_, _bitokhn_ mit _bitokhn_, _kaas_ mit _kaas_, iz dokh nit keyn khokhme, hot zikh getrakht der iberzetser. hot er gegebn di germanishe sinonimen: _vorhayt_, _farzikherung_, _tsorn_. es iz keyn sofek nit, az di dozike germanizmen zaynen oykh geven farshtendlekh; vos ikh vil aroysbrengen iz bloyz, az oyb mir gefinen in di geshriftsn di dray letste bayshpiln, iz nokh derfun nit gedrungen, az _emes_, _bitokhn_, un _kaas_ zaynen nit geven in der shmues-shprakh. nosn-note hanover, vos hot in 1660 aroysgegebn zayn "sofo beruro," a hebreish-yidish-lataynish-italyenish verterbukh, zetst iber _seyfer-toyre_ mit _bukh mozes_, _neviem_ mit _profetn_, _tilem_ mit _psalmi david_ un _gmore_ mit _talmud_. tsi ken zikh den leygn oyfn seykhl, az azoyne verter vi _psalmi david_ oder _bukh mozes_ zaynen ven es iz umgegangen tsvishn yidn? neyn, beshum-oyfn nit. ober der letster bayshpil (gmore-talmud) git undz a vunk vu tsu zukhn dem basheyd. talmud iz geven di batseykhenung, vos iz umgegangen tsvishn kristn; un khotsh der mekhaber shraybt in zayn hagdome, az er nitst dem "loshn ashkenaz", vos iz ongenumen tsvishn yidn, hot er dos ober nit gekent durkhfirn benegeye yene verter, far velkhe es zaynen in yidish keyn ekvivalente germanizmen nit geven. alzo: nosn-note hanover hot nit fartaytsht nor _oysgetaytsht_: an analogye hobn mir in 20tn yorhundert: oykh spivak un yehoyesh hobn gehaltn far noytik tsu fardaytshn (nit fartaytshn) "novi" oyf profet un hobn dermit aroysgerufn a barekhtikte kritik. dos iz benegeye verterbikher un verterlekhe iberzetsungen. vos es iz shayekh vider tsu di verk fun der veltlekher literatur, zaynen dos tsum grestn teyl iberzetsungen oder baarbetungen fun daytsh, tsi loyt daytshe mustern ("ditrikh fun bern", "shmuel-bukh" un azoy vayter), un s'iz klor, az oykh in der shprakh iz men nokhgegangen nokhn daytshn muster. shtif meg zikh shteln oyfn kop, vet er mikh nit ibertsaygn, az ven es iz hobn yidn geredt tsvishn zikh: "mozes hot aroysgefirt yidn fun eyptn-land" (egiptn), vi es zingt zikh in eyner fun undzere biblishe poemes. der yid fun a gants yor hot gornit ongehoybn tsu visn yemolt, az egiptn un mitsraem zaynen hayne-hakh; er hot gornit gevust, az dos land mitsraem, fun vanen got aroysgefirt yidn in pares tsaytn, iz nokh bikhlal faran oyf der velt; un oyb emetser hot im dertseylt, az mitsraem, yoysef hatsadiks mitsraem, iz nokh faran bimtsies un ruft zikh egiptn, hot er mistome gemakht aza mine vi binyomin hashlishis landslayt, vos ven zey hobn tsum ershtn mol derzen a teytl, hobn zey bald oyfgemisht dem khumesh un gevizn dort befeyresh: "tomor-a teytl". der zinger vos hot oysgetsikelt zayn "mozes oys eyptn-land" hot poshet gevolt imponirn zayne tsuherer mitn fremdlekhn oysdruk un mit zayn bkies in geografye. hayoytse midvoreynu: men muz kumen tsum bashlus, az di geshribene shprakh fun der alter yidisher literatur iz _nit identish_ mit der geredter shprakh fun yener tsayt. ibrigens kenen mir tsu di algemeyne rayes brengen konkrete faktn oykh. vi nokh mir kumen tsu in der alt-yidisher literatur tsu verk vos zaynen geshribn mer forzikhtik, oyf a zelbstshtendiker yidisher teme, varft zikh undz bald in di oygn, az s'iz gor an ander loshn. dos "seyfer mides" (gedrukt 1542) iz ful mit azoyne zatsn vi: "oykh zol men mit keyn _goy_ mit _sheker_ oder mit _ramoes_ umgeyn, den es iz a _khilel hashem_." es shviblt dort mit azoyne oysdrukn vi "_mevatl zayn_". --------------------- z' 200 "_mekabl zayn_", "_tsdoke gebn_", un azoy vayter. in yoysef bar yakirs hagdome tsu der sider-iberzetsung (1544) gefinen zikh keseyder zatsn fun dem min: "derum hobn undzere _khakhomem_ dertsu geton un hobn undz di _tfile_ geshribn on." azoyne bayshpiln ken men brengn lerov. shtif veys farshteyt zikh fun di ale faktn, teylvayz dermont ir zey aleyn. nor er taytsht dos azoy, az di "frume" sforem hobn rabonem un yore-shomaems geshribn mit zeyer rabonisher shprakh, in der tsayt vos di veltlekhe "zindike" literatur iz geshribn in a veltlekhn loshn, on hebreizmen. di derklerung volt nokh gekent ongeyn, ven mir voltn gehat bloyz di muser-literatur antkegn di veltlekhe verk. ober di verterbikher tsum tnakh, di iberzetsungn fun tnakh un di tfiles? dos zoln oykh hobn gemakht di folksmentshn mitn frayen gayst? to vu blaybt di teorye, az di religyezkayt iz arayngetrogn gevorn in yidishn lebn bloyz durkh der "lomdish-sokhrisher aristokratye"? es iz mamesh nit tsu farshteyn, vi azoy shtif, vos lozt nit aroys fun moyl dos vort metode, hot gekent bageyn aza min _ikerdikn metodologishn feler_ un glaykhshteln di alt-yidishe shrift-shprakh mit der geredter shprakh fun yener tsayt. teylvayz muz afile shtif moyde zayn, az di hebreishe elementn zaynen mer geven farshpreyt in folk eyder dos kumt tsum oysdruk in der alt-yidisher literatur. er brengt a bayshpil, az in a gevisn tekst iz "shive khadoshem" ibergezetst eyns nokh dos andere zibn _khadoshem un zibn monat_ un dringt derfun azoy: "bekheyn ken men onnemen az in 16tn afile in 15tn yorhundert zaynen shoyn azoyne verter (hebreizmen) geven bakant der folks-mase. ober eyns shteyt fest: parelel dermit hot oykh gegoltn in der folks-shprakh dos yidishe vort far di zelbe bagrifn un zakhn. ersht shpeter iz dos yidishe vort _aroysgeshtupt gevorn_, gor oder tsum teyl, vi vayt far dem zelbn bagrif hot men ongehoybn tsu nutsn derhoypt dos hebreishe vort". gedenkt-zhe: dos yidishe vort iz aroysgeshtupt gevorn durkhn hebreishn vort. iz vibald mir hobn derlebt tsu a tsayt, ven di makht fun der "lomdish-sokhrisher aristokratye" iz gebrokhn gevorn, darf men makhn a sof tsu ir memshole in der shprakh oykh. anshtot der frierdiker aneksye mitsad di hebreishe okupantn darf itst kumen di dezoneksye, di "dehebreizatsye". dos, zogt shtif, ligt oyf der linye fun der historisher antviklung: tsuzamen mit der farveltlekhung fun undzer lebn hot der hebreisher inventar shoyn say vi farloyrn in vog un tsol; itst darf men nor nemen durkhfirn bavustzinik dos vos es iz biz itst gegangen fun zikh aleyn. 5. tsi iz rikhtik der tezis, az der hebreisher inventar farlirt in vog un in tsol? rikhtik un nit rikhtik ineynem. tsi iz rikhtik, az di "dehebreizatsye" ligt oyf der linye fun der historisher antviklung fun yidish? neyn, nit rikhtik. gevis: ven eyrope hot zikh arayngerisn in geto, nokh hunderter yorn opgeshlosnkayt, un genumen aynkneln mit yidn, az nit toyre iz di beste skhoyre, iz tsebrokhn gevorn di alte patryarkhalishe eyde, un men iz aroys in der velt fardinen a shtikl broyt. ver es hot _gebenkt_ nokh der gmore un ver es iz geven gliklekh, vos es iz fun ir poter gevorn, nor dos lebn iz geven shtarker. bay hayntikn tog iz nor lefi erekh a kleyner teyl yidn geblibn bay der gmore un lernen. iz klor, az di alte lomdishe shprakh, di durkhgenumene mit psukem o memres un maymrey khazal, hot zikh gekent oyfhitn nor bay di dozike lamdonem. deroyf darf men nit hobn keyn proletarishe visnshaft; dos hobn di burzhuaze shprakh-forsher shoyn lang oysgefunen, az di sotsyale svive git dem kolir far der shprakh. ver es git zikh nit op mit lernen, der ken oplebn a lebn un s'zol im nit oyskumen tsu zogn oder tsu hern azoyne verter vi _mesekhte_, _sugye_ oder _shor shenogakh_. ver es hit nit op di dinem un religyeze minhogem, der vet nit visn gor (oder fargesn, oyb er hot ven gevust), az es zaynen faran azoyne verter vi _eyrev tavshilin_, _khtsos_, _tashlekh_, _arbe kanfes_ un dos glaykhe. ober tsi heyst dos, az di verter zaynen farshvundn gevorn fun der shprakh? neyn, es heyst nor, az zey zaynen haynt an eygns fun a sakh a klenern krayz mentshn. dos eygene kenen mir dokh tsuzen in a sakh faln vos hobn tsu religye keyn shum shaykhes nit. mit 30-40 yorn tsurik, ven di gantse yidishe imigrantn-mase in nyu-york iz geven bay shnayderay, zaynen ober shnaydershe terminen geven a sakh mer farshpreyt baym oylem eyder haynt. nor tsi heyst dos, az yidish hot zikh sotsyal diferentsirt fun yener tsayt? neyn, di _treger_ fun yidish hobn zikh sotsyal diferentsirt. di shnaydershe fakh-verter zaynen fun der shprakh nit aroys, un keynem vet nit aynfaln tsu zogn, az _preser_, _bigler_, _krok un shtupl_ zaynen mer nit keyn yidishe verter tsulib dem vos shnayderay hot oyfgehert tsu zayn di vikhtikste yidishe parnose. kolzman es vet nokh zayn ergets vu a yeshive, veln tsvishn di yeshive-layt zayn lebedik di ale oysdrukn, vos zaynen shoyn nit bakant dem hayntikn farveltlekhn oylem. kolzman es vet nokh zayn a minyen davener, vet lebn dos vort _minyen_. un vos es lebt hot nokh nit opgedankt, a gloybn vos iz shoyn kimat vi opgeshtorbn ken zikh vider oyfkhapn bay a nayem shikht mentshn. azoyne farshtarkte religyeze khvalyes hobn zikh shoyn nit eyn mol getrofn in der veltgeshikhte, un mayn eytse tsu shtifn iz, er zol nit gebn zayn kop derfar, az itster iz shoyn endgiltik oys religye. nor oyb afile yo, oyb mer vi reshtlekh fun der amoliker yidishkayt veln nit iberblaybn, vet afile an aktiver apikoyres nit kenen zikh bageyn ingantsn on zey. vorn oykh a sovetisher yidisher shrayber vet muzn banutsn a spetsyeln leksikon un a spetsyeln stil baym shildern dem altn besmedresh-yid. ot zeyen mir dokh, az politishe oder shtandishe institutsyes vern oysgerotn ingantsn, on a resht, un fundestvegn blaybt fun zey a gedekhenish in der shprakh. ven men hot in frankraykh ayngefirt a republik, iz dermit dos vort _roi_ (kinig) un dos vort z' 201 _empereur_ (keyser) nit farshvundn gevorn. zey lebn in bikher fun geshikhte, zey lebn in hunderter vertlekh un lider. in estraykh hot men nokh der revolutsye mevatl geven di titlen _graf_ un _baron_, un fort zaynen di verter in der daytsher shprakh geblibn, azoy vi _boyarin_ un _opritshnik_ un _tsar_ un _kryepostnoye pravo_ in der rusisher shprakh. to farvos zoln di verter _gmore_ un _mesekhte_ un _kashe_ zayn "opgefaln" fun undzer yidish? opgefaln zaynen zey bloyz far di vos nitsn dos nit. * * * ober nit dos iz der shpits fun der problem. dos vikhtikste iz di frage vegn der vayterdiker antviklung fun undzer literarisher shprakh. un do zaynen undz di faktn, az di hebreizmen shpiln nokh a groyse role un veln nokh efsher shpiln a gresere, khotsh oyf an ander shnit, vi frier. vos felt undz in undzer literarishn yidish? di alte literatur hot gut gedint di religyeze tsvekn, nor ven di haskole iz oyfgeshtanen, hot zikh oysgelozn, az es felt loshn. vi shver, dermont zikh, iz ongekumen etingern tsu redn vegn zakhn, vos zaynen nit direkt farknipt mit yidishkayt! ersht di letste tsvey doyres hot zikh undzer shrayber oysgelernt tsu shildern di natur. shpeter iz gekumen di yidishe lirik un hot gefunen dem oysdruk far dem subtiln gefil. di yidishe beletristik hot shoyn haynt ir shprakh. itst iz gekumen di tsayt tsu derfirn biz a geheriker madreyge di ongehoybene arbet far an ekzaktn publitsistishn un visnshaftlekhn stil. di frage vegn zatsboy, vegn form iz a zakh far zikh. nor fun vanen zol men shepn verter? dos lebn hot gevizn, az a hipsher teyl funem altn inventar kumt tsunits far naye tsvekn. shtif iz gerekht, ven er zogt, az a groyser teyl fun di hebreizmen in yidish firt ariber undzer gedank in der religyezer sfere. ober s'iz dokh nit dafke mit di hebreizmen azoy. in yene tsaytn, ven dos yidishe lebn iz geven durkhgenumen mit religye fun breg biz breg, hot zikh afile drukn bikher gerekhent far a heyliker arbet. un der zetser hot geheysn "hooysek bamelokhes hakoydesh." yemolt hobn oykh nit-hebreishe verter gants oft batseykhnt religyeze bagrifn. bentshn likht iz a religyeze funktsye, punkt vi opgisn negl-vaser, oder mestn feld, oyfrufn tsu der toyre, leyenen krishme, shteln zikh baym shtender, lernen gmore, forn tsu gutn yidn, zogerin un treyberin, sheytl un gartl un shtrayml, kneydlekh un tsholnt un gilderne yoykh -- di ale verter zaynen in grunt neytrale, ober zey zaynen farreligyezisht gevorn in a velt, vos iz geven kule religye. ven di tsayt un der tsaytgayst hobn zikh gebitn, hot zikh ongehoybn a farkerter protses. di shprakh iz greyt tsu gisn nayem vayn in di alte loglen; zi nemt verter, vos zaynen lekhatkhile geven neytral un zaynen dernokh farreligyezisht gevorn - un neytralizirt zey iber-a-nayes. ot hot men a mol gelernt gmore, haynt lernt men aritmetik: a mol hot men geleyent krishme, haynt leyent men sholem-aleykhemen; a mol hot men oyfgerufn tsu mafter, haynt ken men oykh oyfrufn a redner. interesant iz di geshikhte fun dem vort _shul_. s'iz gekumen in ale shprakhn fun latayn. ven mir hobn dos ibergenumen fun daytsh, hot dos gehat a gants veltlekhn inhalt. nor azoy vi bay yidn hot men dem lernplats oysgenutst far a beys-tfile, hobn zikh beyde bagrifn oysgemisht, un shul hot genumen bataytn dos, vos es batayt haynt. vi di haskole hot tsurik arayngebrakht tsu undz veltlekhe bildung, iz geven a frage, vi azoy tsu batseykhenen dem nayem, dem veltlekhn lernplats. lekhatkhile hot men ongenumen di slavishe form fun demzelbn vort "shkole". in a teyl gegntn (kongres-poyln, byalistok) hot men tsum altn vort "shul" gepruvt shafn a nay vort shule (kinder-shul). ober baym grestn teyl yidn hot zikh di naye form nit ongenumen, un oykh in sovyet-rusland hot men dos alte vort beser ongefilt mit a nayem inhalt. itst iz di frage: tsi hobn zikh di hebreizmen in undzer shraph oykh untergegebn der algemeyner tendents fun neytralizirung? oyb yo, iz a simen, az zey zaynen mesugl dertsu. ---------------------------------------- End of _The Mendele Review_ 03.003 Leonard Prager, editor Subscribers to _Mendele_ (see below) automatically receive _The Mendele Review_. Send "to subscribe" or change-of-status messages to: listproc@lists.yale.edu a. For a temporary stop: set mendele mail postpone b. To resume delivery: set mendele mail ack c. To subscribe: sub mendele first_name last_name d. To unsubscribe kholile: unsub mendele ****Getting back issues**** _The Mendele Review_ archives can be reached at: http://www2.trincoll.edu/~mendele/tmrarc.htm