_The Mendele Review_: Yiddish Literature and Language (A Companion to _MENDELE_) ______________________________________________________ Contents of Vol. 03.001 14 January 1999 1) Yiddish Matters: From the Editor (Leonard Prager) 2) A Note on Itshe-Meyer Shpilrayn (Avraham Greenbaum) 3) Yiddish Course Syllabus (Itshe-Meyer Shpilrayn) 1)---------------------------------------------------- Date: 14 January 1999 From: Leonard Prager Subject: Yiddish Matters Continuing to explore Soviet Yiddish, we give in this issue a Soviet "state-of-the-art" review of Yiddish studies as embodied in the university course syllabus issued three-quarters of a century ago by Itshe-Meyer Shpilrayn (1891-19??). Avraham Greenbaum, author of _Jewish Scholarship and Scholarly Institutions in the Soviet Russia, 1918-1953_ (Jerusalem, 1978), introduces the author. In a private note, Greenbaum has suggested that Shpilrayn's table of Yiddish dialectal sounds as given in his review of Strack in _Der Jude_ 2 (1917) may be a first of its kind. The similar table (omitted below) at the end of the 1926 syllabus pamphlet is from Shpilrayn's 1918 _Der Jude_ essay "Fuer Aussprache und Transkription des juedischen." In addition to illustrating the early academization of Yiddish studies in the Soviet Union, Shpilrayn's syllabus remains a valuable bibliographical guide and his pungent comments on key works are still useful. In the light of present knowledge we would modify his outline of the development of Yiddish -- the history of Yiddish is by no means a fully settled matter. Shpilrayn was perceptive enough to recognize the high quality of both Seaneanu and Mansch. Neither Gerzon nor Birnbaum, he maintained, knew enough Slavic and this lacuna showed in their work -- yet he acknowledged their strengths. Birnbaum's grammar is sound, he says, but should not have regarded Czernowitz Yiddish as paradigmatic. Birnbaum, too, he complains, exagerrates the influence of Hebrew on Yiddish. He judges Pines' and Leo Wiener's histories of Yiddish literature to be flawed and sees errors in several contemporary grammars. He rightly gives unstinted praise to the folklorist Y-L. Kahan. 2)---------------------------------------------------- Date: 14 January 1999 From: Avraham Greenbaum Subject: On Itshe-Meyer Shpilrayn geboyrn in rostov in 1891, efsher in a mishpokhe fun gerer khsidem (loyt zayne nemen un zayn zogenish in an artikl az zayn tate iz fun varshe). veynik vos geshribn, dos do ibergeshribn bikhl iz zayn eyntsike publikatsye in bukh form. s'iz meglekh az ir iz avekgegangen fun yidarbetet -- azoy hot men es gerufn in ratnfarband -- batsaytn. vi gevust iz di dozike arbet gevorn problematish in di shpete tsvontsike yorn un shpeter geferlekh biz gor. in a briv reyzenen shrayt er az zayn hoyptfakh iz nit lingvistik nor psikhoteknik. shpilrayn hot shtudirt in haydlberg [Heidelberg] un iz geblibn in daytshland biz nokh der ershter velt-milkhome. in di milkhome yorn hot er zikh bateylikt in martin bubers bavuster tsaytshrift _der yude_ [_Der Jude_], eyn mol mit an ernster retsenzye vegn herman shtraks _yudishes verterbukh_ (dortn, 1916/1917, zz. 633-636) un dos tsveyte mol vegn dem zelbn mekhabers _yudish-daytshe tekste_ (dortn, 2 [1917], zz. 285-288). in di retsenyes kritikirt shpilrayn shtarks transkriptsye ober is mole hispayles iber zayne khalutsishe arbetn. in ratnfarband hot shpilrayn gearbet dray yor (1919-1921) in tbilisi un dernokh in moskve vu er iz geven der ershter lerer vos hot geleynt a kurs fun yidish oyf yidish in dem tsveytn moskver melukhishn universitet. dortn hot er gelernt biz 1928. zayn shpeterdike goyrl iz nit bakant, ober zayn nomen iz nit in di reshimes fun di kultur-tuers vos zaynen gevorn korbones fun stalin-teror. 3)---------------------------------------------------- Date: 14 January 1999 From: Lucas Bruyn Subject: idish -- konspekt fun a kurs (itshe-meyer shpilrayn) itshe-meyer shpilrayn idish [yidish]* [* Throughout the _konspekt_ the spelling _idish_ is used; this reflects a common pronunciation. LB] a konspekt fun a kurs in dem 2"tn moskver melukhishn universitet farlag "shul un bukh," moskve, 1926 [der emes] --forvort. aroysgebndik in 1926 yor dem kurs, vos iz geleyent gevorn in 1922-23 yor, vayz ikh on folgndikes: bay hayntikn tog hobn mir in der yidisher literatur a hipshe tsol filologishe arbetn, nor zey farnemen zikh oder mit a detaler bashraybung fun bazundere struktur-fragn fun yidish (sheneanu [Saineanu, 1900-1990], niger [Shmuel Niger, 1883-1955], borokhov [Ber Borokhov, 1900-1900], landoy [Alfred Landau, 1850-1935], birnboym [Salomo/Shloyme-Osher Birnbaum, 1891-1989], prilutski [Noyekh Prilutski, 1882-1941], u.a.v.), oder dos iz populere gramatik, vos ir eyntsiker tsil iz oyslernen dem talmid boygn di verter un shraybn mit yener ortografye, vos der mekhaber halt far a rikhtike. bay a farantvortlekhn kurs fun yidisher filologye far lerer fun der ii-ter shtufe kon men, vayzt oys, nit onvendn keyn eynem fun didozike traktirung-tipn: a gramatik far kinder vet di tsukunftike lerer nit bafridikn, un a detale fananderarbetung fun velkher nit iz eyn frage vet zey nit gebn dem algemeynem yedies-minimum, on velkhn zey veln zayn iberdertseyler nor fun fremde gedanken un veln zelbshtendik nit konen filologish trakhtn. der forgeleyenter kurs iz geven a pruv ayntsufasn in di ramen fun eyn akademishn yor di ale filologishe yedies, vos a lerer darf hobn, onvayzndik derbay di antshprekhndike grunt-literatur iber di barirte temes. ikh hof, az derdoziker kurs, vos iz farfiksirt in der form fun a konspekt, vet gebn di meglekhkayt fil lerer tsu revidirn zeyere yedies un vet nutsn eynike kolegn baym greytn zikh tsu lektsyes in hekhere lern-anshtaltn. shpilrayn. konspekt funem kurs fun yidish, geleyent inem tsveytn moskver melukhe-universitet in 1922-23-tn lernyor kapitl i. a kurtse geshikhte fun di yidishe leshoynes. a bagrif fun di semitishe leshoynes, vi fun leshoynes, in velkhe di badaytung funem vort bashtimen dray konsonantn, vos geyen arayn in shoyresh. a bagrif fun di arishe leshoynes. hebreish tsvishn semitishe leshoynes. di virkung fun grikhish (in aleksandrishn peryod), arabish un shpanish. romanishe elementn inem loshn fun di daytshe yidn. der romanisher un daytshisher peryod. di emigratsye in poyln in xiv un shpeterdike yorhundertn un di hashpoe fun di slavishe leshoynes oyf der shprakh fun di yidn -- oysvanderer fun daytshland, velkhe iz geven in ir grunt a germanishe. di virkung fun di slavishe leshoynes oyf der fonetik, leksikon un iberhoypt oyfn etimologishn geboy fun der yidisher shprakh. kapitl ii. algemeyne geshikhte fun yidish. di ershte yedies vegn yidish in di khronikes fun xii un xiii yorhundert. di daytshishe kehiles. di lider fun ziskind fun trimbarn [Suesskind von Trimberg (c. 1200-1250)]. di kharakteristik fun dem loshn fun yener tsayt: in tokh a daytshish mit hebreishe tsvishnshikhtn. di ershste gedrukte literatur in yidish. di denkmeler fun 16-18 yorhundert. di iberzetsung fun di heylike sforem, bobemayse, _tsenerene_ (tsenurenu), bikher mit a religyez-moralishn inhalt un romanen. private briv fun prager [proger] yidn fun 17-tn yorhundert, farefntlekhte fun landoy [Landau]. _di memuarn fun glyukeln-fon hameln_ [Glueckel von Hameln]. a bagrif vegn di enderungen in shprakh, vos kumen for in tsuzamenbund mit di enderungen in di ekonomishe lebns-badingungen fun di felker. di sibes, vos virkn oyf di enderungen fun di shprakhn: di natirlekhe antviklung fun di leshoynes. di virkung fun naye lebns-badingungen un fun naye bagrifn, di virkung fun andere felker. di badingungen, bay velkhe yedere fun didozike sibes vayzt zikh aroys. kapitel iii. filologishe kharakteristik fun yidish. di klasifitsirung fun di daytshishe dialektn oyf nider-daytsh, mitl-daytsh un hoykh-daytsh. di obyektive sibes, vos vayzn on oyf der kroyve|shaft fun yidish mitn hoykh-daytshishn dialekt: 1) di fonetishe un leksishe bazunderkeytn; 2) etimologishe bazunderkeytn -- dos feln fun imperfekt, der geboy fun der fraze, di farklenerung-form (der sufiks "l"). der dialekt gottshee in kerntn (karintye) un zayn kroyve|shaft mit yidish. der untersheyd tsvishn dem dialekt gottshee un yidish derklert zikh mit der virkung fun di slavishe leshoynes oyf yidish. dos hayntike yidish gefint zikh in gramatikalisher hinzikht inem protses fun derneentern zikh tsu di slavishe leshoynes, in leksishn -- trogt es nokh alts a daytshishn kharakter. di evolutsye fun der yidisher fonetik in zin fun ir derneenterung tsu der slavisher. di teoryes vegn der virkung fun hebreish oyf yidish. di rikhtikayt fun didozike teoryes b|negeye dem leksikon un zeyer fulkume felerhaftikayt b|negeye der fonetisher (Stark, _Juedisch-deutshe Texte_, Leipzig 1918) un gramatikalisher (Birnbaum, _Jiddische grammatik_, Wien, 1918; _Das hebraeische und aramaeische Element in der jiddischen Sprachen_, Leipzig, 1922), (Gerzon, _Juedisch-deutsche Sprache. Eine grammatisch lexikalische Untersuchung ihres deutschen Grundbestandes_, [p. 7: Frankfurt am Main, 1902; p. 20: Koeln, 1902) -- ed.], (Wagenseil, _Belehrung der juedish-teutschen Red- un Schreibeart_, Koenigsberg 1699 un and.) virkung. sheneanus [Saineanu's] _Memoires de la societe de linguistique de Paris_, 1904, un landoys [Landau's] kritik fun derdoziker teorye. di handls-burzhuazye un ire oysdriker -- di maskilem. di virkung fun maskilizm oyf der shprakh: daytshmerizmen, dos araynfirn fun nay-daytshishe elementn. di vayterdike daytshmerizmen inem "bund." der proletariat un di virkung fun der proletarisher kultur oyf der antviklung un fartiferung fun der shprakh. di virkung fun klasn-grupn afn tip fun der shprakh. di hayntike dray yidishe leshoynes: far-literarisher, fardaytsht-literarisher un nay-literarisher. di role fun di yidishe dialektn: di noytikayt tsu banemen di dialektn, vi a sotsyal-psikhologishe dershaynung. di grenitsn tsvishn di dialektn zaynen in derzelber tsayt oykh di grenitsn tsvishn di arumike felker. di dialektn: der litvisher, der poylisher, der doremdiker. der litvisher dialekt in yidish, zayne bazunderkaytn. dizelbe bazunderkaytn sheydn unter litvish fun poylish. dos feln funem zakhlekhn geshlekht, "u" onshtot "i", "s" onshtot "sh" un a. v. (der litvisher "Sunus" -- poylish-rusisher "sin", litvisher "dumus" -- poylish-rusisher "dim" un a. v. der algemeyn-arisher "u", velkher vert in di slavishe leshoynes farvandlt in "i", blaybt iber in litvish "u" -- lat. [sic] "mus", rusish "mish" u.a.v.). di bazunderkaytn funem poylishn dialekt, lemoshl "ay" onshtot "ey", "u" onshtat "o", di muzikale bazunderkaytn in der oysshprakh u.a.v. untersheydn oykh poylish fun ukrainish. di bazunderkaytn fun voliner oyshshprakh. di virkung fun ukrainish oyf der fonetik, oyf dem geshlekht fun di hoyptverter un oyf eynike gramatikalishe konstruktsyes. kapitl iv. germanishe elementn in yidish. di germanishe elementn zaynen di gruntlekhe. algemeyne gezetsn fun der transformatsye funem mitl-daytshishn klang in yidish. di klolem fun di gramatikalishe formen-farenderung unter der virkung fun zeyer tsuzamenshtoys mit di slavishe. di gemeynzamkayt in der antviklung fun di fonetishe formen far ale dray elementn in yidish: farn daytshishn, slavishn un hebreishn. di mitl-daytshishe formen funem tsaytvort, di farklenerungs-form fun di adyektivn. di germanishe aynformung fun di hebreishe elementn. hebreish-daytshishe tsaytverter, hoyptverter un adyektivn. dos bahershn dem hebreishn partitsip tsulibn oysdrikn dem pretsept. di farenderung fun di daytshishe formen unter der virkung fun oyserlekhe sibes. kapitl v. hebreishe elementn in yidish. di uralte hebreishe klangen un zeyer farenderung in yidish. dos feln fun di alte klangen in hayntike fonetishn bagazh fun der yidisher shprakh. der hebreisher leksikon: bagrifn, vos hobn a shaykhes tsu religye, abstraktsye, shteyger, ritual un az. v. di tsupasung fun di hebreishe elementn tsu der algemeyn arisher konstruktsye fun der yidisher shprakh un dos feln fun der virkung fun di alte formen oyf der hayntiker shprakh. oysnamen: di mertsol fun di hoyptverter doktoyrem, naronem, poyerem. di smikhes-form in eynike konstruktsyes. bazundere bayshpiln fun nokh ekzistirendike partitsipn. di geshlekht-farenderung fun hoyptverter in der lebediker shprakh (shabes, mayse u. a. v.). di teorye vegn der virkung fun hebreish oyf der yidisher gramatik bazirt zikh oyfn nit kenen di slavishe gramatik. ale faln, ven di hebreishe formen khazern zikh iber in yidish, zaynen paralel oykh faran in der slavisher gramatik. in yidish zaynen ober faran a sakh slavishe formen, velkhe hobn nit keyn paraleln in der hebreisher gramatik. kapitel vi. slavishe elementn in yidish. leksikon. di virkung fun di lebns-badingungen in poyln oyfn kharakter fun di slavishe formen, vos zaynen arayn in der yidisher shprakh: verter vos badaytn melokhes, getsayg, instrumentn, klangnokhmakhndike verter, verter vos hobn a shaykhes tsu melukhe-aynordenung u. a. v. slavishe verter, vi integrirendike elementn in yidish (fonetish asimilirte un farsheydene loytn dialekt) un slavishe provintsyalizmen, vos di literatur hot zey nit arayngenumen (untersheydn zikh nit loyt di dialektn). slavishe, daytshishe un hebreishe sinonimen in yidish. di role un di opshtamung fun didozike sinonimen. zeyer badaytung. di badingungen, bay velkhe di slavishe verter dringen arayn in yidish. zeyer fonetishe asimilirung un nit asimilirung iz ophengik funem grad fun zeyer aynvortslen zikh in der shprakh. di fonetik fun di arayngenumene slavishe verter un fun di slavishe neologizmen. di virkung fun slavishe dialektn fun di arumike felker oyf der antviklung fun di dialektn in yidish. di slavishe gramatik un ir aynvortslen zikh in der shprakh. di vegn fun demdozikn aynvortslen zikh: 1) di arumike svive; 2) di virkung fun a kultureln kolektiv fun der vaytns; 3) di gezetsn fun asimilatsye; 4) di farshtarkung fun der asimilatsye baym arayndringen fun a kolektiv, vos redt oyf eyn shprakh, in dem ekonomishn lebn fun a kolektiv, vos redt oyf an ander shprakh. di opshvakhung fun der asimilatsye un di stabilizatsye fun der shprakh durkh gedruktn vort. bayshpiln fun a bafestikter asimilatsye: di prefiksn, vos hobn in yidish dizelbe badaytung, vos in slavish - "der" (do), "far (za), "oyf" (na), "iber" (pered), "unter (pod); di inversye fun der badaytung fun di prefiksn (untertrogn, unterflien, untergebn); dos geshlekht fun di hoyptverter; di farklenerung-form fun di adyektivn (velkhe felt in di daytshishe dialektivn [sic -- ed.]; der vort-seyder in di bayzatsn; der seyder fun di tsendliker un eyntsike in di tsol-verter in fil erter fun lite u. a. v. bayshpiln fun umfarmaydlekher shprakh-asimilirung fun kleyne kolektivn: agev urkhe dos malakhovker "tsuforshteln", "tsuuntertrogn", "ba im iz", "ba mir tut vey" u.a.v. di natsyonale opgezundertkayt un a bazundere natsyonale shprakh kon ekzistirn nor biz vanen di grupe, vos redt oyf derdoziker shprakh, shtelt mit zikh for a zelbshtendikn ekonomishn organizm. kapitl vii. di geshikhte funem yidishn leksikon di mitl-hoykhdaytshishe elementen als gruntelementen, vos bashtimen dem kharakter fun der yidisher shprakh (eyntsike verter fun der nider-daytshisher opshtamung). hebreishe elementen fun der eltere epokhe, vos zaynen farbunden mit der geshikhte fun der yidisher bildung un religye. romanishe elementen - eltere (freyen, oren u.a.v.) -- un nayere, vos zaynen arayngekumen durkh andere leshoynes. di virkung fun di slavishe leshoynes, iberhoypt fun poylish, oyf der baraykherung fun dem yidishn leksikon. di virkung fun der antshteyung funem industrieln kapital oyf der yidisher shprakh. der kapitalizm, velkher iz gegangen fun daytshland, hot tsuzamen mit di formen fun der klasn-gezelshaft gebrakht oykh daytshmerizmen in der shprakh. di maskilem, oysdriker fun der nay-daytshisher virkung. paralele dershaynungen in andere shprakhn, un dos bazaytikn fun di fremde verter, nokhdem vi di breyte shikhtn fun der bafelkerung asimilirn di naye ideyen. lemoshl: pyoter dem groysns "viktorya", "asambleya", velkhe me hot opgevorfn, nokhdem vi di verter "pobeda" un "sobranye" hobn bakumen a nayem inhalt. inertsye tsu daytshmerizirung fun yidish in "bund". slavishe neologizmen un der veg fun zeyer arayndringen. zey sheydn zikh unter fun di alte slavishe formen in yidish mitn grad fun zeyer fonetisher asimilirung. di nayste puristishe rikhtungen in der yidisher shprakh. borokhov, zhitlovski, di "kultur-lige." kapitl viii. di geshikhte fun der yidisher gramatik. dos fulkume feln fun hebreishe formen in di yidishe denkmeler, onhoybndik fun xiii yorhundert biz hayntiker tsayt. a durkhoys hoykhdaytshishe konstruktsye fun der yidisher gramatik. bifrat b|negeye der verter-tseshtelung un eynike spetsifishe oysdrikn (frank un fray, zol er zayn) u. a. v. di virkung fun di slavishe leshoynes oyf der vayterdiker evolutsye fun di gramatishe formen un zeyer derneenterung tsu di slavishe. paraleln tsu derdoziker dershaynung in der geshikhte fun andere felker un fun andere kolonyale kulturele grupn. di nit genugndikayt fun di faranene historishe literatur-kvaln farn analiz fun der geshikhte fun gramatik, vayl zey hobn bashaynperlekh daytshmerizirt di shprakh, banutsndik bay shraybn daytshishe verter un formen, velkhe me hot nit banutst inem demoltikn lebedikn yidish. s'iz klor, az der grester teyl dergangene tsu undz denkmeler fun mitlalterlekher un nayer yidishkayt zaynen oyf aza oyfn falsifitsirt. eynike oysnamen: private briv fun proger yidn fun xvii yorhundert, vos zaynen farefntlekht gevorn durkh landoy [Landau] u.a.v. kapitl ix. di geshikhte fun der yidishe fonetik. di bashaynperlekhe nit genugndikayt fun di ekzistirndike denkmeler far a pinktlekhn urteyl vegn di fonetishe formen fun zeyer tsayt. di sibes derfun: di nit ayngeshtelte ortografye, di nit genug pinktlekhe fiksirung, iberhoypt fun di vokaln. hilfs-mitlen far der kritik: di kritishe literatur vegn yidish fun yener tsayt. vagenzeyl -- "Belehrung der juedish-teutschen Red- un Schreibeart," 1699 yor; der anonimer mekhaber fun bukh "Juedisch-deutscher Sprachmeister," 1752 yor un oykh di algemeyne gezetsn fun der farenderung fun hebreishe klangen in lebedikn loshn fun di yidn. di bashaynperlekhe noentkayt fun der fonetik fun der yidisher shprakh in onhoyb fun xii yorhundert tsu dem, vos me ruft itst "sfardishe havore" in hebreish. di vayterdike evolutsye unter der virkung fun daytsh: dos aribertrogn dem aktsent oyfn ershtn traf in hebreishe verter oykh, dos farvandlen dem "komets" fun "a" in "o", dem "khoylem" fun "o" in "oy", di paralele evolutsye fun "segel" in ershte trafn fun 'segolata' in a "tseyre," di antshprekhndike evolutsye fun klangen in di verter, vos hobn a germanishe opshtamung. der fuler paralelizm in der klangen-evolutsye fun dem leksishn materyal b|khlal on shum shaykhes tsu zayn opshtamung. di vayterdike tsetsvaygung fun der shprakh in poyln, vu es iz forgekumen paralel mit der farvandlung in poylish dem slavishn langn "o" in "u" (go:ra - gora) di fonetishe farenderung fun yidishn 'komets' in 'kumets', say in di germanishe, say in di hebreishe verter. di falshe baloykhtung fun derdoziker dershaynung durkh haynrikh leve (Heinrich Loewe, _Di Sprachen der Juden_, 1908 [cf. Heinrich Loewe, _Die juedisch-deutsche Sprache des Ostjuden_, Berlin 1915 -- ed.] ). der ibergang fun "tseyre" in "tsayre", fun "ay" in "oy", "u" in "i" hot a paralele dershaynung fun derzelber tsayt -- di evolutsye fun poylish in derzelber rikhtung. dos feln fun derdoziker rey dershaynungen bay yene litvishe yidn, vos hobn nit gevoynt in a slavisher svive, vu es zoln zikh transformirn arishe klangen. dos onvern dem zakhlekhn geshlekht fun di hoypt-verter bay di yidn in lite iz tsuzamengefaln mitn farlirn dem pinktlekhe untersheyd tsvishn "s" un "sh". dos darf men oykh rekhenen far a dershaynung fun leksisher un fonetisher asimilatsye tsu an andershprakhiker (litvisher) svive. der grunt-untersheyd tsvishn di fonetishe un muzikalishe eygnshaftn fun poylish un doremdikn dialekt in yidish. kapitl x. di geshikhte fun der yidishn oysleg. di fule farloztkayt fun der yidisher ortografye in xvi yorhundert, ven me hot oyf yidish keyn shum akht nit geleygt. farsheydene shraybung fun dizelbike verter un dizelbike oysyes far farsheydene klangen -- dos iz a shtendike dershaynung in demdozikn peryod. adank dem di shverkayt tsu arbetn iber der geshikhte fun fonetik. di asimilatorishe teorye fun di maskilem un zeyer praktik oyfn gebit fun aynregulirn dem yidishn oysleyg durkhn araynfirn in ir di daytshishe klolem. di kulturele badaytung fun derdoziker reform fun di maskilem. shaye roznfeld un zayn reform, vos hot ibergenumen di naye daytshishe ortografye fun 1902 yor. der printsip fun fonetishn oysleygn, vos borokhov (in _pinkes_ fun 1913) hot aroysgerukt. zayn badaytung, vi an opzog funem traditsyoneln daytshmerizm; zayn eynzaytikayt inem pruv durkhtsufirn, avekshtelndik far a fakt ("yavotshnim poryadkom") di "literarishkayt" funem litvishn dialekt. di praktishe nitoysgehaltnkayt fun borokhovn b|negeye der ortografye fun di verter mitn khoylem. di hanokhe, vos borokhov hot gemakht der historisher ortografye fun di hebreishe verter in yidish. di vokalizirte klangen "n" un "l". borokhovs oysdrikn zey durkh di konsonantn "l" un "n", aroyslozndik dem "ayen", di sfeykes in der noytikayt un dem visnshaftlekhn vert fun didozike reformen. di vayterdike evolutsye fun der ortografye. amerike un ir konservatizm oyf dem gebit. eyrope: di ortografye in lite. di ortografye, vos s'hot ongenumen der lerer-kongres in poyln. di arbet fun veyngern in rusland [Mortkhe Veynger 1890-1929]. der printsip fun der fonetish reformirter oysleygung, vos khazert iber di ortografishe reform fun di rusn. di asimilirung fun di hebreishe verter bay der fonetisher oysleygung. di arbet fun zaretskin [Ayzik Zaretski 1891-1956]. di arbet fun der filologisher komisye baym folkombild. di gruntrezultatn fun derdoziker arbet. der printsip fun an ortografye, vos drikt oys ale dialektn. di khesroynes fun der hayntiker yidisher shrift un di teoretishe noytikayt farbaytn zi mit a lataynisher. der hoypt-feler -- dos feln in hayntikn yidishn shrift fun untersheyd tsvishn "i" un "y", "l" un "ly", "i" un [semi-vowel] "bI", di umeglekhkayt oystsudrikn dem klang "@" [shva]. di konkrete rezultatn fun der arbet fun der komisye. kapitl xi.. di hoyptdialektn. dray grunt-dialektn: der doremdiker, poylisher, oder miteler un tsofndiker oder litvisher. di geshikhte fun der antviklung fun didozike dialektn un zeyer fonetisher un leksisher grunt-untersheyd, di gemeynzamkayt fun der literatur un di virkung funem literarishn loshn oyf der tsunoyfgisung fun di dialektn, di asimilirndike virkung fun di groyse kultur-tsentren, vu es derneentern zikh mentshn fun farsheydene erter un es arbet zikh oys a nayer dialekt (bayshpil) bay yespersenen, _Lehrbuch der Phonetik_, tabeln, vos vayzn dem untersheyd fun bazunder dialekt un a genoye fananderarbetung fun didozike tabeln. kapitel xii a bagrif vegn literarishn loshn un rikhtiker havore. di geshikhte fun der antviklung fun der literarisher shprakh bay andere felker. vi azoy hot luter oysgearbet a reynem loshn. vi azoy hot pushkin gearbet iber der shprakh. velkhe antshprekhendike metodn merkn zikh on oyf oystsuarbetn a reyne in leksishn zinen, d. h. a "rikhtike" yidishe shprakh. di zamlarbet fun prilutskin. kahans [Yude-Leyb Kahan, 1881-1937], anskis zaml-bikher far folklor, der zhurnal _Mitteilungen fuer die juedische Volks-kunde_, di materyaln fun _pinkes_ u. a. v. der bagrif fun a literarisher havore. di relativkayt fun demdozikn bagrif. di falshkayt fun di gangbare definitsyes: "di rusishe literarishe oysshprakh iz in moskve," "di rikhtike daytshishe iz in hanover" u. a. v. di badaytung fun di provintsyalizmen. der klasn-kharakter fun der literarisher oysshprakh. di literarishe havore iz di oysshprakh fun der gebildete gezelshaft, vos shteyt noent tsum tsenter fun kultur un regirung, derfun shtamen azelkhe dershaynungen, vi di mode, dos avekgeyn fun der shprakh fun di folks-masn. di virkung fun der literatur oyf der oysshprakh. di rusishe "eya", "ditya", vi kinstlekhe bildungen. paralele dershaynungen in yidish. di badaytung fun literarishe formen. der gikher bayt fun loshn fun teritoryal tseshpreyte grupes. derfar trogt di fiksirung fun di filologishe formen a tnay-kharakter. yidish iz in a lage fun a loshn, vos farendert zikh gikh. me muz onnemen a punkt fun derdoziker antviklung far a farstandartizirtn un, aroysgeyendik fun im, opshatsn vi di vayterdike antviklung, azoy oykh di fargangene. derfun shtamt di fiksirung fun fi gramatikalishe formen, dos onemen eynike daytshmerizmen u. a. v. umeglekhkayt oystsuteyln itst eynem fun di dialektn far a "rikhtikn." di noytikayt tsu anerkenen ale dray dialektn far literarish-derlozbare, untershtraykhndik di tendents fun kleynlekhe provintsyele formen tsu farshvindn (vi di kolisher "medkhe", "gapelkhe", di bukoviner "mandebartshikes" u. a. v.). kapitl xiii. di oyfgabe fun der yidisher filologisher visnshaft un funem lerer fun yidish. di oysforshung fun di ortike dialektn tsulib tsunoyfzamlen di shprakh-oytsres un tsulib fareynikn zey. der rezultat fun aza min organizirter kolektiver arbet muz zayn dos bashafn a yidishn filologishn atlas un di meglekhkeyt oystsuteylen bashtimte formen, vos vern ofter banutst, un andere formen, tsu velkhe se shtrebt di antviklung fun shprakh. dos fiksirn aldi formen, dos bakenen zikh fun lerer mit a vos greserer tsol dialektn. di arbet funem lerer iber der reynkayt fun der oysshprakh un di meglekhe derneenterung funem dialekt, vos er git di kinder, tsum ortikn dialekt. di rikhtike batsiung funem lerer tsu di dialektishe bazunderheytn: nit shtrebn oystsuvortslen dem untersheyd tsvishn zayn oysshprakh un der oysshprakh fun di kinder, nor, shtrebn vos mer tsunoyfbindn di kinder mit der literarisher shprakh. s'iz noytik tsu barekhenen un untertsuhaltn di shtrebung fun der literarisher shprakh, tsu bafrayen zikh fun di daytshmerizmen un umtsukern zikh tsu reyn yidishe gramatishe formen, derbay darf men ober gedenken, az aza umker balebt nit afsnay yenem loshn, vos iz geven far di maskilem, nor shaft a pinktlekhe, kurtsere un oysdriklekhe shprakh, vos iz a sintez tsvishn di leshoynes, vos zaynen geven farn klasn-iberbrukh in der yidisher svive un mit der ideologisher hashpoe fun demdozikn iberbrukh. vikhtikste literatur I. tsu der geshikhte fun yidish: 1) kenig artush hoyf. dem tekst ken men gefinen bay vagenzeyl [Wagenzeil]: _belehrung der yidish-taytshen red- un shraybart_, kenigsberg 1699. 2) mayse-bukh. oykh dortn un oykhet bay Ave Lallemant, _das Deutsche Gaunertum_ Bv III. 3) _Memoiren des Glueckel von Hameln_ herausg. von Prof. Dr. Kaufmann, Frankfurt am Main 1900. 4) Alfred Landau und Bernhard Wachstein. _Juedische Privatbriefe aus dem Jahre 1619_. Wien & Leipzig, 1911, Einleitung, Glossar. 5) etlekhe tekstn fun morits gideman [Guedemann], _yidishe kultur-geshikhte in mitl-alter_ (yidn in daytshland, dos XIV un XV yorhundert), yidish Nokhem shtif, klal-farlag, berlin 1922 tarp"b. fun didozike bikher bakumt men a sakh yedies m|koyekh dem leksikon un dem gramatishn geboy funem altn yidish. ober me darf nit meynen, az fun di kvaln bakumt men genoye filologishe yedies. ershtns, iz kimat alemol miglekh, az der shrayber hot zikh gestaret shraybn "hokhdaytsh," kedey tsu fareydlen zayn loshn. a|khuts dem zaynen di eltere kvaln etlekhe mol gevorn ibergeshribn, heyst dos ibergeandersht. un azoy vi di klangverde fun di oysyes iz nit geven farfiksirt, gibn undz di dermonte bikher kimat gor keyn yedies nit vegn dem fonetishn bashtand funem altn yidish. mer helfn shoyn in dem prat 6) Johann-Christof Wagenseil, _Belehrung der juedish-teutschen Red-un Schreibeart_, Koenigsberg 1699. khotsh vagenzeyl fartaytsht tsu oft onshtot tsu transkribirn. nokh beser iz in dem prat dos anonime anti-semitishe bikhl 7. _Juedisher Sprachmeister ... gedrueckt in dem jetzigen jahr (arum 1718) Aufgezeichent von einem, der ehedem unter diesem Volke viele Jahre zugebracht, nun aber von gantzen Hertzen Gott liebet un seinem Naechsten gerne dienet_. II. gramatik. der eltster pruv gramatish tsu analizrn iz di serye artiklen 8. Phillip Mansch. _Der Polnish-juedishe Jargon_, "Israelit," Lemberg (herausgg. v. Verein Schomer Jsroel) 1888-1890. mansh iz oft nit genug visnshaftlekh-kritish, ober zeyer raykh in gedanken un shtoyst on oyf a zelbshtendikn filologishn trakhtn. in der glaykher tsayt iz aroys zeyer a guter bukh 9. Saineanu. _Studium dialectologica supra grailui evreo-german_. Bucoresci 1889. vos iz shpeter mit 25 yor ibergedrukt gevorn oyf frantsoyz: 10. Sainean. Essai sur le judeo-allemand. Memoires de la societe de linguistique de Paris. XII, 1903, p. 90-138 et 176-196. zeyer gut iz oykh di oysforshung fun gertson 11) Jacob Gerzon. _Juedisch-deutsche Sprache. Eine grammatisch lexikalische Untersuchung ihres deutschen Grundbestandes. Koeln 1902. gertson git a gute gramatik fun litvishn yidish. an aveyre, az di derklerung fun a sakh verter un gramatishe formen iz falsh, vorum gertson ken nit keyn slavishe leshoynes. dem khisorn hot oykh der bukh fun birnboym 12) Salomon Birnbaum. _Das hebraische und aramaeische Element in der jiddischen Sprache_. Gustav Engel, Leipzig, 1922 vos shatst iber di hashpoe fun hebreish oyf yidish. di gut durkhgetrakhte gramatik fun derzelbikn mekhaber 13) salomo birnbaum. _Praktische Grammatik der juedischen Sprache. Verl. Hartleben, Wien, 1919, hot nokh a tsveytn khisorn: der tshernovitser dialekt vert genumen far dos eyntsike yidish. di shulgramatikn, lemoshl, fun reyzen. 14) sh. reyzen, _yudishe gramatik_, varshe, 10-te oyfl. oder birnboym un kasel 15) m. birnboym un d. kasel. _praktishe yudishe gramatik, elementarkurs. ortografye, etimologye un sintaksis_, 2 teyln zaynen ful mit gants grobe grayzn. der gegnshtand iz nokh nit genug durkhgearbet in teorye, me zol im kenen gebn di kinder in der form fun a "yidishn kirpitshnikov", III folklor. zeyer a sakh materyaln anthaltn di 16) _Mitteilungen der Gesellschaft fuer juedischem Volkskunde_ 1898-1903, Hamburg. fun 1904 _Mitteilungen fuer juedischem Volkskunde_ 1904-1908, Berlin; 1909, Leipzig; nokh 1910, Wien. vertlekh hobn geklibn: 17) Tendlau. _Sprichwoerter und redensarten der juedischen Vorzeit_, 1860. 18) Ignats Bernshteyn. _Yudishe shprikhverter un redensarten_. varshe-krakoy tarsakh 1908. lider - 19) Ginzburg i Marek. _Ebreiskie narodnie pjesni TSPB, 1901. 20) Noyekh prilutski. _yudishe folkslieder_. gezamelt, derklert un tsuzamengeshtelt. 21) Khaye fayn. "folkslieder," _pinkes_ 1913, vilne, kletskin-farlag. 22) Cahan. _Yiddish Folksongs_. New York. Warsaw 1912. _yudishe folkslieder_. mit melodyes oys dem folksmoyl gezamelt. prilutski hot geklibn zayn materyal s'rov in poyln, fayn -- in der lite, kahan -- in ale yidishe kantn. dem grestn vert hot di arbet fun kahanen -- an oysgetseykhnt tsveybendik verk. me darf nor dermonen dos bikhl fun veynger 23) veynger. _forsht yidishe dialektn!_ minsk 1925. IV. literatur-geshikhte. biz itster hobn mir nit keyn besere verk vi der oybnoyfiker un nit alemol rikhtiker pines. 24 {18} pines. _geshikhte fun der yudisher literatur_, 2 bender. un der nit zeyer grindlekher viner 25 {24} Wiener, Leo. _The History of Yiddish Literature in the XIX-th Century_ N.Y. 1899. me darf nokh dermonen dem bukh fun 25) spivak un yehoyesh. _verterbukh_. nyu-york 1911, vos anthalt zeyer gute un genug fule derklerungen fun hebreish-arameishe elementn in yidish. far der vayteriker bibliografye shik ikh op tsu borokhovn. 26) b. borokhov. "di biblioteyk fun a yidishn filolog," in _pinkes_, vilne tara"g 1913, vos anthalt hekher 500 nemen fun verk, vos zaynen biz demolt aroys in der gantser velt vegn yidish. -------------------------------- baylag [the table of sounds is omitted here] a luakh fun di vokalizmen fun yidishe hoypt-dialektn un zeyer opshtamung fun mitl-hoykhdaytsh [see accompanying .doc file] 1. nayhoykhdaytshishe hilkhike un diftongn 2. bayshpiln fun daytshishe verter 3. doremdike havore (rostov) 4. poylishe havore (varshe)) 5. litvishe havore (vilne) 6. a) yidishe shraybung b) hebreishe nekude 7. hebreishe verter, vos hobn zikh gebitn in der zelbiker rikhtung. ______________________________________________________ End of _The Mendele Review_ 03.001 Leonard Prager, editor Send articles to: lprager@research.haifa.ac.il Subscribers to _Mendele_ (see below) automatically receive _The Mendele Review_. Send "to subscribe" or change-of-status messages to: listproc@lists.yale.edu a. For a temporary stop: set mendele mail postpone b. To resume delivery: set mendele mail ack c. To subscribe: sub mendele first_name last_name d. To unsubscribe kholile: unsub mendele ****Getting back issues**** _The Mendele Review_ archives can be reached at: http://www2.trincoll.edu/~mendele/tmrarc.htm