_The Mendele Review_: Yiddish Literature and Language (A Companion to _MENDELE_) ______________________________________________________ Contents of Vol. 02.025 1 September 1998 1) Yiddish Matters: From the Editor (Leonard Prager) 2) "sheydemlekh," a kapitl fun _shtarke un shvakhe_ (alter katsizne) 3) Table of Contents of _idielogye fun yidishn alef-beys_ (Eliyohu Lipiner) 1)---------------------------------------------------- Date: 1 September 1998 From: Leonard Prager Subject: Yiddish Matters a. The short story "Der shidekh in partshev" in _The Mendele Review_ v02.021 brought Alter Katsizne [Kacyzne] to the attention of many readers unfamiliar with his work. In this issue of _TMR_ we give a single chapter from Katsizne's two-volume novel, _shtarke un shvakhe_, one which stands up very well as a long short story in itself. The text is reproduced from Alter Katsizne, "sheydemlekh", [tsveyter teyl _sheydem-tants_, kapitl 11], band dray, _shtarke un shvakhe_, bukh eyns, _gezamlte shriftn_, tel-oviv: farlag y.-l. perets, 1972, zz' 227-237. b. In response to letters about the recently deceased scholar, Eliyohu Lipiner, we print here the table of contents of his magnum opus, _idielogye fun yidishn alef-beys_, a single chapter of which (on the alef-beys in folklore) appeared in _TMR_ 02.023 (with endnotes in _TMR_ 02.024). 2)---------------------------------------------------- Date: 1 September 1998 From: Leah Krikun Subject: "sheydemlekh," fun _shtarke un shvakhe_ kapitl 11, zz' 227-237 (alter katsizne) sheydem|lekh 227 yidishe gvirishkayt kon nisht lang onhaltn. dos iz an alter klal. ober di podlaskis zenen geven an oysnam un dos hot laytn di oygn geshtokhn. vi kumt es, az yidn zoln zayn gvirem-adirem nokh fun zeydn un fun elter-zeydn? mistame iz do epes nisht glat, nisht b|derekh hateve, hobn take skeynem gevust tsu dertseyln a fayne geshikhte vegn der gvirisher mishpokhe podlaskis, az zey hobn shoyn kimat aleyn in ir gegleybt. a mol, a mol, nokh in napoleons tsaytn, hot gevoynt in a shkheyn|ishn dorf a yid -- a kremer, a groyser oreman. hot er gekoyft bay a goy a zekl arbes. gekumen a goy mit arbes -- hot er es gekoyft in glaykhn gelt. heyst er dem goy aropshteln dos zekl arbes in krom un aleyn nemt er arop a mestele arbes optsukokhn lekoved shabes. der goy is shoyn lang avek zayn veg, es kumt shoyn bald on der heyliker shabes oyf der velt un der arbes kokht un kon zikh nisht opkokhn. efsher tsum tsentn mol shept on dem kremers tokhter fun groysn top mitn hiltsernem lefl, blozt oys, pruvt tsekayen -- vore shteyndlekh. -- tate, vos far a arbes hostu gekoyft? nokh fun meylekh sobyeskis tsaytn, avade! -- a ganev a goy! -- klogt zikh der yid -- oysgenart mayne oreme por groshn un gey shit im zalts oyfn ek. -- un far kaas khapt er dem zudikn top arbes un gist oys far der tir. vos den? in tsholnt vet er zey farrukn? ersht -- es git im epes a blank far di oygn, dem yid. di oysgegosene arbes blanken. er beygt zikh on, er hoybt oyf a por. er iz 228 mevulbl. dos zenen nisht keyn arbes -- samerodne perl. loyft er, der kremer, tsum zekl in krom, bindt oyf -- oykh perl. -- Sore! shrayt er tsu der tokhter -- Sore! farmakh di lodn, gikher! farmakh di tir! mit vos far a gemit der yid is mekabl shabes geven, kont ir aykh shoyn forshteln. fun sider hobn zikh geshotn shures shvartse perl, fun sider hot aroysgekukt der goy. epes a modner goy mit koltenes. vi hot er es frier nisht bamerkt, vos far a goy dos iz? un ot klapt men shoyn in di lodns. ot zetst men shoyn in der tir. der yid entfert nisht. er klapt mit di tseyn. er hot den tseyn? bay im zenen perl in moyl. Sore hot far shrek ayngegrobn ir likhtik ponem in kishn arayn. un ot kukt shoyn aroys der goy nisht fun sider, nor fun geefntn oyvn. men hot im nisht arayngelozt durkh der tir, dem gast, iz er gekumen durkhn koymen. er kukt fun oyvn aroys un shmeykhlt, shvarts, vi a ruekh, in sazhe oysgeshmirt un fun zayn breytn moyl blanken di tseyn -- perl. -- du vilst mikh take nisht araynlozn? un a shprung un a klap, vi mit ferdishe kopites, un er shteyt shoyn in shtub. dos hitl hot er ibergelozt in koymen un dem pelts trogt er oyf der linker zayt. un epes klapt zikh bay im fun hintn vos shtekt fun untern pelts aroys, klapt zikh on dr'erd mit tkifes un mit rugze, vi men klapt mitn foyst in tish arayn. -- shoyn zolstu mir opgebn di arbes, du herst? s'iz nisht mayn zekl arbes, s'iz der bobes zekl arbes. di bobe hot far di hor mikh aroysgevorfn, ikh zol brengen di arbes tsurik. nemt zikh on der yid mit gvure un tselakht zikh: -- farkofyt is gekoyft! -- shrayt dokh yener: -- mekekh-toes! entfert im der kremer: -- toes goy -- muter -- un lakht im in fintstern partsef arayn. fun vanen hot zikh tsum yidn genumen aza aynshtelenish iz take khidushem. ober der yid geyt nokh vayter: 229 hiney, zolst visn, az shabes fir ikh nisht keyn miskhorem. un nokh shabes, az du vest aropkumen, vel ikh ersht mit dir lernen bolek. un dayn boben zolst ibergebn -- na, ot o dem ksav. un, fargesn, az s'iz fraytik tsu nakht, git er a ris arop fun der vant ibern bet an altn shir-hamayles, vos iz do gehangen korev akhtsn yor, fun der tsayt ven zayn yidene, olehasholem, iz do gelegn mit Sore|len in kimpet. -- na! ze! kenst ivre? makhsheyfe loy tikhye, loy tikhye makhsheyfe... der shvartser parshoyn hot zikh mitn kop on dr'erd a zets geton, vi a fintsterer zak. -- loz op! loz op! shelt nisht mayn boben! un ersht itst, rakhmone litslan, iz geven tsu zen, vos bay im fun hintn, fun ibergekertn peltz hot aroysgeshtekt far a shayndl. in a vayle arum iz er farkrokhn in a vinkl, vi a kats. -- gut -- hot er gezogt, ikh shenk dir di arbes, ober aheym kon ikh shoyn nisht geyn. ikh tor far der boben di oygn nisht vayzn, ikh blayb do bay dir. -- vos heyst epes bay mir? -- un der yid iz plutslung blas gevorn, opgefaln der kurazh. es klapn im di tseyn in moyl -- perl. der gast ober zitst shoyn baym tish, bay di khales. er patsht mit di lapes on vaysn tishtekh -- un der tishtekh iz shoyn badekt mit opgeshtemplte shvartse hent. di likht tsitern. -- ikh blayb do bay dir, bay dir in shtub. ikh vel zikh mit dir miskhatn zayn. kh'vel nemen far a vayb dayn Sore|len. Sore|le hot aroysgelozt a kvitsh, der yid -- a geshrey. der gast hot zikh tsehirzhet, di likht hobn zikh farloshn. di khales zenen aroysgefloygn fun untern tishtekhl un arumgeshvebt ibern fintstern tsimer, vi di tsvey vayse toybn, navenad. s'hot zikh geton khoyshekh. ober, vayzt oys, az der kremer mitn bal-dover zenen tsvishn zikh durkhgekumen un geshlogn blat. a shpilkhele -- a zak perl!... azoy hobn dertseylt skeynem di geshikhte fun dem plutslungn gvirishn oyfkum fun der mishpokhe podlaski mit yorn tsurik. di mishpokhe iz zikh tsevaksn un di geshikhte hot zikh geshtarkt. di podlaskis mit zeyer ashires, mit zeyer hanhoge, mit zeyer yedn nayem dor zenen mit der geshikhte alts mer zikh 230 tsunoyfgevaksn. in der gegnt vayt arum hot men zey gerufn nisht andersh vi di sheydem|lekh. un di sheydem|lekh hobn oyfgeboyt zeyer yishev oyf yener zayt taykh, hinter der shtot lyasove. fun danen shtamt es der baynomen podlaski. der yishev iz zikh tsevaksn in a raykh shtetl mit gertner, mit prits|ishe moyern, mit miln un mit tartakes arum, iber dem taykh iz oysgevaksn a mekhtike brik oyf rizike palyes, vos fun vayt flegt men forn oyf khidushem zi onkukn un nisht farshtanen oyf vos zi halt zikh. zi hot ingantsn nisht gehat keyn onshpar in der mit un iz dokh geven ayzn-shtark. vayzt oys, az oykh tsu der brik hot der tayvl tsugeleygt a hant. ober in dem raykhn shtetl hot keyn zaytiker, akhuts der farmerter mishpokhe padloski nisht gevoynt. zey hobn faynt gehat tsu mishn zikh mit zaytike. un di sine iz ariber oykh oyf shidukhem fun der fremd. di podlaskis zenen geven shtoltse, farrisene negidem. gehaltn nor fun eygenem yikhes un eygener ashires un zikh miskhatn geven nor mit eygene. karg zenen zey nisht geven. geshotn mit nedoves fun der breyter hant. vayzt oys, di gantse kargshaft zeyere iz nor arayn in der moyre, az zeyere groyse farmegns zoln nisht farfremdt vern. un efsher hobn zey gehat a shtar aza mitn ershtn bal-dover, az keyn zaytike shidukhem zoln zey nisht ton. say vi say dos nisht-gute blut fun dem ershtn shidekh zeyern hot zikh ongehoybn aroystsuvayzn alts mer un mer. modne mentshn zenen gevaksn bay di sheydem|lekh. es hot bay zey farfelt der geveynlekher min mentsh. zey hobn gehat gerotene kinder, meydlekh un yinglekh, vos hobn oyf mayln vayt ge|shem|t nisht nor mit zeyere sheynkayt, nor oykh mit zeyer khokhme. un zey hobn gehat kinder mieskaytn azelkhe, vos shvangere froyen in lyasove hobn moyre gehat in gas aroystsugeyn, az azoyns zol zey nisht antkegn kumen. un vayber -- groys vi de dembes un vayber mit vontses un mit a mansbilshn kol. un mentshlekh kleyninke mit lange hent un groyse shterns, un hoykhe dare mansparshoynen mit shterns farvaksene, on a simen bord un vontses. dos zenen alts geven di sheydem|lekh. ober di sheyne fun tsvishn zey zenen geven sheyn mit alemen. s'iz geven di oygn nisht optsuraysn fun zeyere sharf-getokte groyse penimer. kukndik oyf aza ponem hot zikh gevolt oyshrayen: ot azoy badarf oyszen a mentshlekhe noz! ot azelkhe badarfn zayn mentshlekhe lipn, oygn, bremen! farvos zenen ale mentshn nisht azoy! un es hot zikh shoyn 231 gedakht, az in di penimer ligt mer kishef, vi sheynkayt. un az m'hot lang oyf zey gekukt iz gevorn umheymlekh. vayl men hot gefilt -- men kon zikh nisht opraysn. un dos dozike gefil fun nisht konen zikh opraysn hot nisht veynik agmes-nefesh farshaft der shtot lyasove. un umglikn afile. men dertseylt vegn getn un dibukem, rakhmone-litslan, tsulib di sheydem|lekh, vos yidishe tekhter fun lyasove un der umgegnt zenen farkisheft gevorn fun zeyere penimer. un az der alter porets fun zatsishye hot zikh arayngeshosn in kop arayn tsulib a sheyner shedikhe iz oykh a bavuste zakh. yo, ver es hot gehat tsu ton mit zey, mit di podlaskis, hot getsitert far zeyer sheynkayt, punkt vi far zeyer mieskayt, gevaykht fun zeyer gutskayt, azoy vi fun zeyer akhzoryes. vayl vi in sheyn un mies hot gefelt bay zey di mos, azoy hot zi oykh gefelt bay zey in guts un shlekhts. vegn eyner fun di shedikhes, -- a yidene mit vontses (zi iz, dakht zikh, geven berl podlaskis an elter-bobe) dertseylt men, az dos iz geven a vaybl -- a kozak, eyn soykher|te in der velt. der man irer hot gehat darinke hentelekh, dininke fiselekh un a groysn shtern. er hot gekent toyznt blat gemore oyf oysnveynik un iz geven a shoysek, a shvayger, in der vaybs gesheftn zikh nisht gemisht. ver zhe hot ir geholfn in di miskhorem? farshteyt zikh di fayne kroyvem ire nokh fun ershtn ziveg, di lapitutn. vayl der bal-dover, zogt men, hot arayngeshribn dem kremer in nadn nisht nor dem zak perl, nor zayne brider un glid-shvesterkinder hot er avekgeshenkt tsu di podlaskis far eybike knekht. zenen zey geshtanen, di sheyne kroyvem, bay ir ibern kark, bay der yidene mit di vontses. mekhutenes|te! git undz arbet! es hot gebrent unter zeyere hent. iz di yidene zikh meyashev: zi darf shoyn nisht zeyere treyfe|ne hilf. zi hot shoyn, borekh-hashem, fun kol-tuv. ober opmakh iz opmakh. lapitutn muzn arbetn. loz zey geyn leydik, konen zey nokh, khas-vesholem, emetsn shedikn. ver veys? efsher untertsindn di shtot. hot zi zey avekgeshtelt tseyln mon. berg mit mon hobn zey ir oysgetseylt in eyntsike kerndlekh. un emes iz emes, di gegnt, hot oyfgelebt. az di lapitutn zenen farnumen baym tseyln mon, konen zikh yidn farnemen mit zeyere gesheftn un es geyt zey keshure... ot di dozike soykher|te, di bobe mit di vontses -- dertseylt men -- iz oyf di eltere yorn arayngefaln in a meykhesh fun gutskayt. gut tsu gut iz 232 dokh nisht glaykh. men badarf dokh nisht aroysvayzn dem negid|ishn untershlak. nor itst, az di skeynem dertseylen dos, shpayen zey far oyfregung. vos hot zi geton? nisht mer, nisht veyniker, zi hot genumen ire draytsn baytshn perl, vos yeder perl is geven di groys vi a shporer arbes, gegangen iber di derfer un farteylt perl tsu di poyerem. vemen dray perl, vemen finf perl -- oysgeteylt. tfu! es kert tsu der gal! un az es hobn zikh oysgelozt di perl (draytsn baytshn!) hot zi zikh genumen tsu farteyln di zilberne keylem.... hot ir, heyst es, a bayshpil fun zeyer gutskayt. un geven vider a feter Yekusiel podlaski (az di erd zol im aroysvarfn!), iz dos geven shoyn eyn mol a feter. (in vos far a kroyve|shaft er iz geven tsu berlen kon ikh, oser, nisht zogn. say vi say, ale podlaskis zenen geknipt un gebundn mitanand). hot der doziker feter Yekusiel gehat a teve|le, vi, lehavdl, Avrem- ovinu, tsu zitsn bay zayne getseltn un opvartn oreme-layt. tsum tish, vos emes, flegt er zey nisht farbetn, derfar ober flegt er shenken fayne nedoves. vos shayekh -- shenken? az gold valgert zikh mamesh in der blote. kum un nem. geven bay im an ayzerner parkan, tsvishn eyn prent un tsveytn koym di hant arayntsushtekn. hot der nogid nokh geheysn di ayzerne prentn arumviklen mit shtekhers fun drot. un oyf yener zayt parkan hot er oysgeshotn gantse un halbe imperyaln, vi tsum trikenen oyf der zun. nemt, kinderlekh! vos ir vet aroystsien -- iz ayers! hobn gantse teg farn parkan zikh geshtupt kaptsonem mit kinderlekh. tsu vos -- kinderlekh? vayl a kindish hentl vet zikh gikher araynbakumen tsvishn di prentn un shtekhers. un der feter Yekusiel iz gezesn bay zayne getseltn un tsugezen, vi kindishe hentlekh vern tseblutikt, zikh tsiendik tsum gold. un er hot gelakht. -- vos den hot ir gevolt, kinderlekh? azoy gring zol es aykh onkumen? di tsayt geyt zikh ir gang. di sheydem|lekh hobn zikh farmert un zikh tseshpreyt iber der velt. in der gegnt fun lyasove zenen shoyn gor veynik podlaskis farblibn. ober di legende vegn zeyer oyfkum un hanhoge hot nokh ongehaltn fest. un az mit tsen yor tsurik is ongekumen berl podlaski, der sibirnik, un genumen balebateven in zayn tatns groyse 233 mayontkes un aroysgelozt a kolkoyre: kumt, yidn, ver es vil! lomir arbetn tsuzamen un makhn a lebn beshutfes -- iz gevorn a freylekher gemurml: - aha! di elter-bobe hot zikh in im opgerufn. di treyfe|ne sheyd|ishe gutskayt. yene hot tseteylt ire perl (draytsn baytshn!) un der geyt far|takhl|even dem tatns mayontek! berlen is ongekumen nisht shver arayntsunarn tsu zikh di ershte fuftsik yidishe mishpokhes, ober ven in der gegnt hobn zikh farshpreyt grusn fun podlaskis nayshtetl, az in shtetl un in der hute arbet men shver un biter, az khuts der eygene malokhe darfn nokh yidn flantsn gertner, az yidn -- vey geshrign -- darfn in eynem mit di poyerem krikhn trikenen zumpn -- dan hot men zikh gekhapt in dem bitern toes. nisht di elter-bobe mit di vontses hot zikh opgerufn in berl dem sibirnik, nor der barimter feter Yekusyel (az di erd zol im aroysvarfn). er hot a zog geton: nemt, kinderlekh, un aleyn hot er gemakht a drotenem parkan. un er lakht, der sibirnik. -- vos den hot ir gevolt? azoy gring zol es aykh onkumen? an anderer oyf zayn ort volt shoyn lang oyfgegebn ale breyte plener un funandergelozt dem kheyder. berl hot ober geshtamt fun di sheydem|lekh. un vi zey hobn nisht gehat keyn mitn tsvishn sheyn un mies, gut un shlekht, azoy hot zey oykh gefelt der mitn tsvishn veykhkayt un akshones. berl hot gehert tsu di akshonem fun di sheydem|lekh, er hot zikh ayngegebn in foter zaynem un di dozike mayle zayne hot im gegebn tsu filn ir emes|n tam nokh in di kindershe yorn. s'iz nisht meglekh geven, az der alter zol im nokhgebn, vi tsvey milshteyner hot zikh geribn zeyer akshones eyne on der anderer un nisht eyn mol flegt der alter oysshrayen in shrek: -- vey tsu mayne yorn! dos vakst dokh a blutiker soyne oyf mayn kop! an eltern bruder hot berl gehat a hoykhn un a darn, a genyaln bal-kheshbm, ober a yingl a shmate. on a viln, on a kharakter. der iz dos geven dem tatns shayndl. mit im flegt zikh der alter barimen far di umtsolike gest, sokhrem, rabonem un, lehavdil, genereler (nokh fun der 234 terkisher milkhome, ven der alter hot fardrayfakht zayn farmegn hot er gefirt a gut-frayndshaft mit a por demisyonirte genereler). far di gest flegt dos oysgetsoygn, dar bokherl darfn bavayzn zayn bekies in kheshbm in keyfl un khilek fun rizike tsoln un brokhtsoln. di gest hobn gegaft un der alter hot zikh geshmoltsn. ober bay berishn hot er keyn mol nisht gekont poyeln, er zol a zing ton far di gest. khotsh ven keyn zaytike zenen nisht geven, flegt dos yingl farhilkhn di tsimern mit zayn zilbernem alt, un nokhmakhn dem shtot-khazn mit ale shtiklekh. keyn tse|lokhes|nik iz berl nisht geven. er hot ober nisht gekont laydn ven men bafelt im. un der tate hot nisht gekont andersh vi bafeln. -- fun ayzn zolstu zayn, herst? vel ikh dikh tsebrekhn. mit vos hot berish geentfert oyf dem altns vorenung? er iz antlofn fun der heym. fun fertsn yor on hobn zikh ongehoybn zayne gilgulem. fun a yingl bay a minsker shloser -- biz dem farshiktn revolutsyoner berl podlaski. der darer bruder -- der bal-kheshbm -- hot shoyn lang nisht gelebt. der alter aleyn iz paralizirt gevorn un in shrek far der shlekhter elter un in moyre, az zayn farmegn zol nisht farfremdt vern, hot er sholem gemakht mit zayn vidershpenikn zun. -- nu -- itst veln mir zen vi du vest firn -- hot er shver aroysgeshtamlt mit zayn geleymter tsung un gepruvt derbay a beyzn shmeykhl ton. iz eyn halber ponem farblibn shtayf un kalt tsu dem inyen, dos andere halbe ponem hot zikh tseveynt. er hot zikh farshpart in zayn groysn hoyz hinter der brik in lyasove, kedey mer shoyn fun dort nisht aroystsukrikhn. un berl hot zikh bazetst in rizikn vildn mayontek, in di zumpn bay der mil. di hute bay der sotshi (vayser zamd geven) un dos nayshtetl, vi oykh di dray naye derfer oyfn ort fun di oysgetriknte zumpn -- dos iz shoyn geven berls eygener oyftu. ober di ershte por yor fun zayn arbet zenen geven di shverste far im. im hot getrofn a shverer klap fun der zayt, vu er hot zikh amveynikstn gerikht. loytn mineg fun di podlaskis hot berl khasene gehat mit a kroyve. der alter hot nokh tsugeaylt di khasene, kedey dem zun tsutsubindn tsu der heym. fun dem zuns plener hot der alter keyn anung nisht gehat. un az 235 der zun hot aroysgezogt zayn farlang khasene tsu hobn -- is dokh matoyv. vert er dokh a gezetster mentsh. farvos hot berl nokhgeton dem meshune|dikn mineg fun di ale podlaskis un genumen far a vayb a vayte kuzine? s'iz shoyn, vayst oys, geven bay zey in blut. fun der fremd hobn zey nisht gekont zikh tsuklaybn keyn vayber. un gekent hot er dos meydl nokh fun kindvayz. emes, dos iz shoyn nisht geven di kleyne shvarts-kheyn|evdike berte mit di tseplekh, nor a dervaksener, zelbshtendiker mentsh, a froy mit hekherer bildung, a bakteryolog in pensne un mit tsunoyfgevaksene bremen. ober berlen iz gefeln gevorn dafke der ernst irer, der knaper shmeykhl bay di freylekhste shmuesn, di umophengike manir tsu farrikhtn di pensne, ven zey haltn baym aropglitshn zikh, un dos gantse ponem irs, groys un fayn geshnitst, mit dem kaltblut fun a heldishn soldat oyfn front, hot di dozike berte durkhgemakht a shvere kholere-kampanye in di vayte rusishe gegntn. mit aza froy kon men zikh aveklozn oystrikenen zumpn un aynfirn a groyse kolektive landvirtshaft. berl hot keyn toes nisht gehat. zayn froy hot vi geherik opgeshatst zayne plener. a gut, khaver|ish lebn hot zikh ongefedemt bay zey, ober dos umglik iz gekumen umgerikht. in dorf is berte aropgekumen shoyn oyf der tsayt. un in gikhn hot zi geboyrn a kind. ot dos ershte kind zeyers hot arayngetribn berlen in fartsveyflung. s'iz im antkegn gekumen di gantse sheydem-legende fun zeyer mishpokhe. dos kind iz geven nisht nor mies -- es hot aroysgevizn boylete simonem fun idiotizm. in keyn legendes hot ober berl nisht gegloybt. di ale podlaskis, velkher er hot gekent, zenen geven sheyn oder mies, ober kerperlekh un gaystik gezunte, feike mentshn. afile der farshtorbener bruder mit di lange, oysgetsoygene beyner iz geven a genyaler bal-kheshbm. nu yo, ober der bruder hot gehat oysgetriknte beyner. un der foter iz geven a paralitiker. un berlen is bafaln a moyrediker khshad, az in zayne odern flist krank blut, az er kon vern a foter bloyz fun idiotn un kalikes. darf men, heyst es, ibershnaydn dem veg un vos gikher -- alts zikherer. vi azoy? oyfshnaydn zikh di odern, oder araynshisn zikh in moyl -- alts eyns. der gedank vegn nemen zikh dos lebn iz im nokhgegangen vi 236 a shotn. er hot ongehoybn oysbahaltn fun zikh shtrik, mesers, dem revolver. er hot dokh lib gehat dos lebn un gekont lebn. er hot lib gehat tsu arbetn un iz geshtanen bay der shvel fun a groyser, sheyner arbet. nisht shoyn zhe iz keyn ander oysveg nishto? ober a tate fun a idiot? gut, zol zayn er vet mer shoyn keyn kinder nisht hobn. ober er hot dokh shoyn! un in a fintstern geviter-ovnt iz er gekumen tsu a fintstern bashlus. berte hot zikh oyfgekhapt, vi fun a shtoys in hartsn. zi hot derzen berlen un aroysgelozt a vildn geshrey. er iz geshtanen far dem kinds vigele: -- vos shraystu, berte? s'iz dokh nokh keyn zakh nisht geshen? es iz ober zeyer fil geshen. far a halb yor tsayt iz er tsum ershtn mol geshtanen far zayn kinds vigele. er hot di gantse tsayt oysgemitn tsu kukn oyf dem. er hot afile nisht gekont hern vi dos kind shrayt. im hot zikh dan oysgevizn, az dos shrayt fun keyver der tate der paralitiker. er hot zikh afile opgevoynt tsu redn mit zayn vayb, zint dos umglik iz geshen. un plutslung -- berl nebn kind. zi iz shoyn geshtanen in eyn hemd nebn dem vigele. - vos tustu do, berl? - ikh trakht. ikh shtey un ikh trakht, berte. aza kind tor men nisht lozn lebn. s'iz a farbrekh! zi hot gekukt oyf im mit ire dershrokene, kirtszikhtike oygn, bashitsndik dos vigele. -- azoy redt a tate? -- yo, s'iz mayn zun. mayn ershter zun. un ikh zog dir, berte, az s'iz glaykher, er zol nisht lebn. -- ober s'iz mayns, mayns! fun ir geshrey hot dos kind zikh oyfgekhapt un zikh tseveynt, nebekhdik un ketsish. berl hot zikh farshtelt di oyern un iz aroysgelofn. dem kinds geshrey hot geshtekt in di oyern. oyf der velt hot dan geshpilt dos geviter. der regn hot geroysht. fun yedn duner hot zikh berlen gedakht, az dos hoyz, mit im in eynem, falt in a fintstern thom arayn. fun yedn blits iz der thom gevorn baloykhtn biz in vaytstn 237 vinkele. di blitsn hobn baloykhtn dem thom fun zayn gemit. a sakh zakhn zenen im klor gevorn. es iz nisht nor zayn kind, es iz oykh irs. s'iz nisht nor zayne akhrayes -- oykh ire. zi vet nisht lozn dos kind umbrengen. er vet nisht veln -- es zol blaybn lebn. zeyer tsuzamenlebn iz tserisn, tserisn oyf eybik. oyb zi vil -- zol ze trogn di akhrayes. -- tu, berte, vi du farshteyst. un berte iz avekgeforn mitn kind keyn oysland. geheysn hot es, az zi fort zikh an eytse haltn mit profesorn. ober in oysland iz zi shoyn geblibn. berl hot farkoyft dos groyse hoyz vos iz farblibn fun foter in lyosove un dos gelt farzikhert in an oyslendishn bank oyf bertes nomen. ersht itst hot er zikh oyfgekhapt vi fun a shvern slof un mit nayer akshones zikh arayngevorfn in der arbet. er iz farblibn der eygener berl, vos geven, mit a libe tsum lebns tog-teglekhe freydn un zorg, ober mit eyn kleyner enderung. berl hot fargesn vi men lakht tsvishn mentshn mit a fuln moyl. vi er volt ibergenumen bertes ayngehaltenem, knapn shmeykhl. *** 3)---------------------------------------------------- Date: 1 September 1998 From: Leah krikun Subject: Table of Contents of _idielogye fun yidishn alef-beys_ (Eliyohu Lipiner). eliyohu lipiner. _idielogye fun yidishn alef-beys_. buenos-ayres: yivo, 1967. [Elias Lipiner. _Ideologia del alfabeto hebreo_. Buenos Aires: Instituto Cientifico Judio, 1967.] inhalt [pp. 589-595] ershter teyl: dray toyznt yor yidish ksav --kapitl eyns: grafishe antviklung. 1. prehistorisher beyn hashmoshes. -- 2. oyfkum fun alt-hebreishn ksav. -- 3. di groyse shrift-reforme. -- 4. darshn zi tsu barekhtikn. -- 5. psikhishe tnoem tsu ir farfestikung. -- 6. grafishe gilgulem biz undzer tsayt. --kapitl tsvey: ideologishe antviklung. 1. andershkayt fun yidishn alef-beys. -- 2. sfor, sipur un seyfer.-- 3. ideologish-biologishe eygnshaftn fun alef-beys. -- 4. der drash-metod un zayn hoypt-instrument. -- 5. eksegetishe operatsyes fun di baaley-sod. -- 6. kabalistishe relativizirung fun traditsyoneln tekst. -- 7. di toyres-hashmites un ire yesoydes. -- 8. ir farbindung mit dem yidishn alef-beys. -- 9. di utopye fun dray-un-tsvantsikstn os. --kapitl dray: ideologishe hashpoe in der grafisher antviklung. 1. di ideye un ir grafishe skheme. -- 2. nyuansn fun dem getlekhn rotsn. -- 3. der _borekh sheomar_ un zayne takones. -- 4. di mistishe un etishe peyrushem fun seyfer _alfa beysa_. -- 5. der _keses hasoyfer_ ['The Scribe's Writing Materials'] fun r' Shloyme gantsfrid. -- 6. takhbules tsu farshenern dos sofrishn tekst. -- 7. eysh shkhoyre al gabe eysh levone. -- 8. etish-religyeze hiskhayvusn fun dem soyfer. -- 9. sofrisher intentsyonalizm. -- 10. der revolt makhmes an iberiker vov. -- 11. opshlus fun ershtn teyl. tsveyter teyl: khkire un drosh in der ksav-eksegetik --kapitl fir: der alef-beys in zohar. 1. di instrumentn tsi ur-modeln fun bashaf. -- 2. bashaf-sgules fun di oysyes.-- 3. di harmonye tsvishn eybershtn un untershtn alef-beys. -- 4. der oyfhel fun makhshove. -- 5. der alef-beys in sod fun genetik. -- 6. di mentshlekhe fizyonomik. -- 7. mistishe anatomye fun dem mentshns guf.-- 8. di aktivkayt fun di oysyes un zeyer dinamishkayt. -- 9. nogilo venismekho bokh [bokh = beys (2) + kof (20), the 22 letters of the Tora]. -- 10. di orkhem bay gots tish. --kapitl finf: der seyfer yetsire. 1. der ershter dokument vegn oysyes-khkire. -- 2. di tsvey-un-draysik mysteryeze vegn.-- 3. baginen fun shprakhvisnshaft. -- 4. der bashafndiker shprakhrod. -- 5. di dray _muters_. -- 6. stires un hipukhem fun univers. -- 7. di oysterlishe yetsire-piramide. --kapitl seks: nokhfolgers fun seyfer-yetsire. 1. khidesh un fardinstn fun seyfer-yetsire. -- 2. di alef-beys mistik fun r' Avrem abulefye. -- 3. r' Yoysef gikatila un zayn _ginas egoz_. -- 4. di khokhme fun tseyref-haoysyes. -- 5. an aynfal fun meshumodem. -- 6. magye un metafizik. -- 7. tsvey antipodn in der geografye fun kabole. -- 8. der _gortn fun milgroymen_. -- 9._pe-eylo_ ['upper mouth'] un _pe tatoo_ ['lower mouth']. -- 10. der _bris oylom_ un zayn topl-sistem. -- 11. durkh kabole tsu khsides.-- 12. di lingvistishe bashaf-teorye. -- 13. di kosmogonishe formula _ato_ ['you']. --kapitl zibn: der seyfer oysyes _derabi Akive_. 1. zayn didaktisher stil. -- 2. grafish-ideologishe tabele fun alef-beys. -- 3. nemen-tabele oyfn yesod fun yidisher tsutsiung. -- 4. der alef-beys in piet. --kapitl akht: der _seyfer-hatmuno_. 1. zayn soydesdiker stil. -- 2. identifitsirung fun di oysyes mit der getlekhkayt. -- 3. konflikt arum di tsvey lukhes. -- 4. di oysyes viln nisht gegebn vern in mentshns hent. -- 5. rukhniesdike un gashmiesdike shtrikhn. -- 6. mekhanishe un gaystike dinamik fun alef-beys. -- 7. _heykhl vemakhoyn lerukhnies_. -- 8. metodishkayt kegn umbaholfnkayt.-- 9. shabes oyf der gantser velt. --kapitl nayn: di kristlekhe ideologn fun alef-beys. 1. di kloyster-foters un kristlekhe humanistn. -- 2. Elye bokher, der lerer far kristn. -- 3. pika de mirandola un Yoykhenen reukhlin. -- 4. di ksav-yadn fun der vatikan-bibliotek. -- 5. kristlekhe hebreistn fun 19tn yorhundert. -- 6. der egiptolog un hebreist fabre d'olivet. -- 7. der kabalistish-far|dveyke|ter shprakhforsher garsie blanko. -- 8. der ezoteriker un bal-guzme peralta. -- 9. di alef-beys-eksegetik fun dem oryentalist barzilay. -- 10. di tirkhe un ir skhar. driter teyl: problematik fun alef-beys --kapitl tsen: di figuren un di nemen fun alef-beys. 1. di bilder-teorye vegn zeyer opshtam. -- 2. sfeykes benegeye ir rikhtikayt. -- 3. di simonem-teorye.-- 4. hipotetishe restavratsye fun dem nemen-tekst. -- 5. di nemen al-pi drash un al-pi sod. -- 6. der seyder-haoylem un di ortografye. -- 7. di figuren al-pi sod.-- 8. di madreyge fun aroysfartikung. -- 9. substantsializirung fun ibererdishe bagrifn. -- 10. _hamshokhes khiyes vekoyekh miyukhad prati_. -- 11. di bilder-teorye in zohar. --kapitl elf: seyder-nuskhoes fun di oysyes. 1. opshtam un heylikayt fun traditsyoneln seyder.-- 2. barekhtikung fun dem akrostikh-printsip.-- 3. der bunt kegn traditsyoneln seyder. -- 4. asb"sh, di bakantste fartsaytike geheymshrift.-- 5. asb"sh-instsenizatsye in zohar. -- 6. seyder-nuskhoes mit an aritmetishn yesod. -- 7.farheylikung fun di andere seyder-nuskhoes.-- 8. alef-beys-boym un alef-beys-leyter. -- 9. takhles fun der mistisher algebre. --kapitl tsvelf: klasifikatsye fun alef-beys. 1. di traditsyonel ongenumene tsol.-- 2. tsol oysyes in der toyre.-- 3. di tsvey kriteryes fun seyfer-yetsire. -- 4. grupirung lefi dem geometrishn boy. -- 5. tsvey makhnes glaykhe loyt der tsol. -- 6. grupirung lefi dem grad mistishn yikhes. -- 7. oysyes fun rakhmim un fun din. -- 8. di alef vos iz shokul keneged kulom. -- 9. makhshove, diber un mayse.... -- 10. groyse, kleyne un meshune|dike oysyes. -- 11. di oysyes vern gefirt tsu der khupe. -- 12. opshtam un funktsye fun di sof-oysyes. -- 13._meyshorem ahavukh_.... -- 14. der tam un dos zalts fun alef-beys. -- 15. di zayln fun der geule. -- 16. finf sof-oysyes keneged finf khushem. -- 17. shvartse un vayse figuren. --kapitl draytsn: arbaa shenikhnesu lapardes. 1. di fir tnoem un zeyere madreyges.-- 2. kegnzaytike eydes-zogeray fun di fir vunder-oysyes. -- 3. der gevagtster oyrekh fun pardes. -- 4. rebe Akive in tkhum fun der lamed. -- 5. ben-zuma bay di toyern fun der shlos-mem. -- 6. ven Elishe zol geven derkenen di samekh. --kapitl fertsn: nekudes, tamem un tagin. 1. imos-hakrie. -- 2. sfeykes benegeye der rikhtiker oyshprakh. -- 3. oyfkum fun nikud. -- 4. di nekudes in zohar. -- 5. mistish-botanishe morfologye. -- 6. mistik fun di nekudes. -- 7. der yesod fun univers.-- 8. nekudes-yesod, nekudes-binyen un nekudes-tnue. -- 9. di nekudes in _pardes-rimonem_. -- 10. di himlishe gitares. -- 11. der _shefe tal_ oyf igeres hatamem. -- 12. paraleler nayer peyresh. -- 13. dray madreyges fun bashaf. -- 14. di _breklekh_ fun der toyre. ferter teyl: "kidesh oyf itlekhn os".... --kapitl fuftzn: di alef. 1. farvos farnemt zi dem oybnon. -- 2.ire epitetn in zohar. -- 3. opshtam un simbolik fun ir figur. -- 4. grafisher tsunoyfshtel loyt di mekubolem.-- 5. der sod fun ire grafish-positsyonele detaln. -- 6. yikhes-briv fun mentshlekhn min. -- 7. di umzebare alef.-- 8. di misterye fun ir nomen. -- 9. filologish-gramatikalishe sgules. --kapitl zekhtsn: di beys. 1. ir figur un simbolisher batayt. -- 2. simbolik fun der arkhayisher figur. 3. darshn oyf ir kvadratner figur. -- 4. farvos hot zi oysgekhapt di bkhoyre. -- 5. emblem fun der or-khokhme. --kapitl zibetzn: di giml. 1. der nomen un di figur. -- 2. dos derbaremdike os. -- 3. di oysgeloshene giml. -- 4. ir ideishe ashires. -- 5. a gematerte hashore mit a filologishn yesod. --kapitl akhtsn: di dalet. 1. opshtam fun ir figur un ideologisher vert.-- 2. dos bal-tsoke|dike alef-beys-porl. -- 3. ir batayt in der filosofisher sfere. -- 4. di mitologishe shmite fun khesed. --kapitl nayntsn: di hey. 1. dos os fun frukhperdikayt un shprotsungen.-- 2. grafish-mistishe anatomye. -- 3.di hey vert a sof-mem. -- 4. muser-peyresh oyfn grafishn boy -- 5. ir funktsye in der simbolik fun toyres hashmites.-- 6. ideologisher un gramatikalisher vert. --kapitl tsvantsik: di vov. 1. der simbol fun fareynikung. -- 2. der zayl fun der velt. -- 3. Eliyohu hanovis "vov" far|mashken|t bay Yankev ovinu.-- 4. der utopisher alef shatiso.-- 5. di universale "eybershte teg". -- 6. filologish-teyofizishe hashore vegn vov hamehapeykh. -- 7. imazhinere grafish-ideologishe oysshpreytung. --kapitl eyn-un-tsvantsik: di zayen. 1. der simbol fun kraft.-- 2. Moyshe's vander-shtekn un zayn orem. -- 3. di vov gekroynt mit a yud oyfn kepl. -- 4. simbolik fun ir aritmetishn batref. -- 5. radikale enderung fun seyder hooylem. --kapitl tsvey-un-tsvantsik: di khes. 1. der vikuekh arum ir nomen. -- 2. simbol fun der umgefuremter substants. -- 3. zind un rehabilitatsye.-- 4. grafishe elementn. -- 5. a nayer peyresh oyfn nomen. -- 6. di geenderte ortografye fun ir nomen. --kapitl dray-un-tsvantsik: di tes. 1. fun vanen shtamt ir nomen. -- 2. simbolisher batayt fun ir figur. -- 3. der ziveg fun sfires. -- 4. dos ayngefalene dekhele. -- 5. ir groyser skhus un di vundershtot unter ir hershaft. --kapitl fir-un-tsvantsik: di yud. 1. batayt fun ir nomen. -- 2. darshn oyf ir tsure un ksav ashuri. -- 3. dos hekhste un ershte pintl. -- 4. der moker fun ale oysyes. -- 5. troyeriker yud-monolog. 6. "vebo eleho melekh godol" -- 7. "hayofo benoshim" -- 8. a droshe fun dem vunderkind. -- 9. ir funktsye in der erotisher simbolik. -- 10. moker fun ir ideologishn koyekh. -- 11. opshlus fun a meyukhesdiker oysyes-grupe. --kapitl finf-un-tsvantsik: di kof. 1. opshtam fun ir nomen. -- 2. di ayngeboygene un glaykhe shvester.-- 3. di shaykhes tsvishn ir gramatikalisher funktsye un simbolishn vert. -- 4. an alter peyresh oyfn hebreizm "kavyokhl". --kapitl zeks-un-tsvantsik: di lamed. 1. opshtam fun nomen un gramatikalishe funktsye.-- 2. der shlos vos flit in der luftn.-- 3. dos oysgetsoygene heldzl irs.-- 4. grafisher boy un zayn mistisher batayt. --kapitl zibn-un-tsvantsik: di mem. 1. ir nomen un figur. -- 2. soydes fun der shlos-mem. -- 3. etisher glaykhgevikht fun univers. -- 4. grafishe elementn. -- 5. dos os fun toyt. --kapitl akht-un-tsvantsik: di nun. 1. ir nomen, figur un ideologisher vert. -- 2. grafish-mistishe anatomye. -- 3. di hengendike, di farkerte un di krume nun. -- 4. molkhos droshe vegn keyts hayomin. -- 5. "tereyn rokhamin" [Aramaic: 'two lovers']. -- 6. di bales hageules tsvishn di oysyes.-- 7. di nun vos hot goyver geven di khes. --kapitl nayn-un-tsvantsik: di samekh. 1. taytsh un simbolik fun ir nomen. -- 2. bagrifn un simboln vos es tsit nokh zikh ir figur.-- 3. der nes fun der samekh oyf di lukhes. -- 4. ire grafishe elementn un zeyer mistisher batayt. --kapitl draysik. di ayen. 1. di fridlekhkayt tsvishn nomen un der arkheyisher figur. -- 2. darshn oyfn nomen un oyf ir asorisher tsure. -- 3. di materye un ir eybikayt. -- 4. der peyresh fun _seyfer hatmune_ un seyfer _mogn Dovid_. -- 5. galgl hu hakhoyzer booylem. -- 6. dos mistishe tsveytl. --kapitl eyn-un-draysik. di fey. 1. shaykhes tsvishn nomen un figur. -- 2. muser kegn iberike reyd. -- 3. di nisem|dike formule "keyle godl besokh keyle kotn"-- 4. meshiekh in gefengenish. --kapitl tsvey-un-draysik. di tsadik. 1. ir nomen un figur-simbolik. -- 2. tsadi oder tsadik? -- 3. der emblem fun bezdn. -- 4. mistishe anatomye fun der tsadik. -- 5. di misterye fun epl-sod. --kapitl dray-un-draysik. di kuf. 1. der vikuekh arum taytsh fun ir nomen. -- 2. der roshe vos shtaygt oyfn leyter fun tshuve. -- 3. di kuf vos iz gevorn a hey. -- 4. ir antitezis in alef-beys. -- 5. di kuf un ir khates-kain. -- 6. der politsyant fun alef-beys. -- 7. kuf un "kipo". --kapitl fir-un-draysik. di reysh. 1. simboln fun ir nomen. -- 2. dos os fun yerushe un oremkayt. -- 3. di tsure fun os un ir mistisher batayt. -- 4. di reysh vos hot nisht gevolt farlozn Avrem|en. --kapitl finf-un-draysik. di shin. 1. etishe firshriftn farbundn mitn nomen un mit der tsure. -- 2. di mistik fun ir grafishn boy. -- 3. like-shin. -- 4. dos fatale pintele fun der linker shin. -- 5. der toykhn fun a bukh in eyn os. --kapitl zeks-un-draysik. di tof. 1. ir nomen un simbolik. -- 2. der toyt vert geboyrn. -- 3. ir grafish-mistishe anatomye. -- 4. di soydes fun ir krumen fisele. -- 5. der breg fun misteryezn yam. -- 6. di rizikalishste intelektuele ekspeditsye. finfter teyl: der alef-beys in folklor un in der literatur --kapitl zibn-un-draysik: folklor. 1. barir-shetekh tsvishn lomdes un folklor. -- 2. kheyder-shpiln, sikhes-khulin un folkslider. -- 3. eyfemizmen, psevdo-lomdishe oysdrukn un roshey-teyves. -- 4. glaykhvertlekh geboyt oyf oysyes, nekudes un tamem. -- 5. der alef-beys-folklor in pedagogishn tkhum. -- 6. di mayse iz oys. --kapitl akht-un-draysik: moderne yidishe literatur. 1. a blik oyf tsurik. -- 2. der nesoyen fun di fliendike oysyes. -- 3. reb Yude haleyvis "yud". -- 4. rehabilitatsye fun an alter shite. -- 5. kroyv|eshaft tsvishn der alter un nayer oysyes-mistik. -- 6. a harbe kabalistishe vorenung. -- 7. ode gehilt in mistishn ekstaz. -- 8. oysyes-mistik in der moderner lirik. -- 9. di oysyes in der didaktisher literatur.-- 10. shpilevdike oytonomye fun di oysyes. -- 11. verk vegn yidishn alef-beys. -- 12. sof dover. ______________________________________________________ End of _The Mendele Review_ 02.025 Leonard Prager, editor Subscribers to _Mendele_ (see below) automatically receive _The Mendele Review_. Send "to subscribe" or change-of-status messages to: listproc@lists.yale.edu a. For a temporary stop: set mendele mail postpone b. To resume delivery: set mendele mail ack c. To subscribe: sub mendele first_name last_name d. To unsubscribe kholile: unsub mendele ****Getting back issues**** _The Mendele Review_ archives can be reached at: http://www2.trincoll.edu/~mendele/tmrarc.htm