_The Mendele Review_: Yiddish Literature and Language (A Companion to _MENDELE_) ______________________________________________________ Contents of Vol. 02.023 1 August 1998 ___________________________ | | | Eliyohu Lipiner | | | | (1910-1998) | |___________________________| der alef-beys (II) 1) "der alef-beys in folklor" (Eliyohu lipiner) 1)----------------------------------------------------------- Date: 1 August 1998 From: Leah Krikun Subject: der alef-beys in folklor (Eliyohu lipiner) [endnotes will be found in _The Mendele Review_, vol. 2, no. 024] der alef-beys in folklor fun Eliyohu lipiner [kapitl zibn-un-draysik, _idielogye fun yidishn alef-beys_. buenos-ayres: yidisher visnshaftlekher institut -- yivo, 1967. 1. barir-shetekh tsvishn lomdes un folklor nisht nor bay di lomdem un mekubolem iz der alef-beys geven shtark balibt. oykh der poshet|er mentsh fun folk, der anonimer mekhaber oyf ale folklor-gebitn, hot dershpirt b|khush az in di oysyes gufe, opgeret fun zeyer hoypt-eygnshaft zikh tsu bindn in verter, iz faran a gantse velt mit kombinatorishe meglekhkaytn -- un er hot arayngenumen dem alef-beys in zayne shafungen. a groyse tsol mayselekh, gleybungen, folkslider, vertlekh un kheyder-shpiln zenen geboyt oyf di oysyes un oyf zeyer traditsyonel oyfgehitenem seyder oder tsolvert, zogndik eydes far der geshikhte vegn der madreyge fun gaystik-toyre|sher antviklung tsvishn di proste mentshn fun folk. kharakteristish, in dem prat, zenen di farshidene versyes fun a bakant khsidish maysele, al-pi velkhn afile di ameratsem zenen mesugl, in zeyer frumer primitivkayt, neene tsu zayn fun der revolutsyonerer oytonomishkayt vos shtekt in di oysyes merubes. der hoypt-held fun maysele iz a yishuv|nik velkher hot in a groyser eys-tsore oyf yidn keyn tfiles un slikhes nisht gekent zogn, vayl mer vi dem alef-beys hot er zikh in der goyisher dorf-svive nisht gehat oysgelernt. dos hot im ober nisht geshtert optsushrayen di bitere gzeyres un tsu rateven klal-yisroel; er hot mit groys kavone un k|seyder gezogt nor dem alef-beys; in himl hot men shoyn di bazundere oysyes fun dem yishuv|nik metsaref geven in a gantser tfile.... an andern genyaln amorets, velkher hot gelebt in berberye, in der shabtse-tsvi tkufe, hot men fun oybn megale geven vi azoy tsu leynen dem bloyzn alef-beys, vos er hot gekent, in a gants nayem seyder, az es zoln durkh dem oyfgedekt vern gvaldike soydes vegn der geule.(1) [endnotes will be found in _The Mendele Review_, vol. 2, no. 022] es merkt zikh do a kuryozer barir-shetekh tsvishn der frukht-trogndiker ameratses fun di proste mentshn un der sharfer lomdes fun di baley-sod, velkhe flegn oykh mevatl zayn dem traditsyoneln tekst, tsulib mistishe kavones, un operirn, k|retsoynom, mit di eyntslne, tseshotene oysyes. oyf der gas fun alef-beys hobn zikh bagegnt, un di hent gegebn, der proster folklor un di meyukhes|dike kabole. in di folks-gleybungen treft men oft dominirn di stam-oysyes, umfarshtendlekhe rosheteyves un gimatriyes oyf matbeyes, shtiklekh parmet tsi afile bletlekh poshet papir. baley-sheymes flegn gebn di dozike kameyes tsu trogn oyfn haldz oder oyftsuhengen ibern bet fun a kimpetorn, vi a shmire kegn ayn-hore, rukhes un sheydem, oder gor vi a mitl tsu bakumen bashtimte zgules. der iker zenen bakant di _heyelekh_ far kinder, tsu trogn oyfn haldz. dos zenen geven matbeyes oyf velkhe es flegt kumen oysgegosn di hey -- an os vos men hot im in der folksgleybungen tsugeshribn aza mistishe virkung, mestame in skhus fun dem 'shem' fun velkhn es iz a komponent. di mistishe zgules vos men iz meyakhes tsu di oysyes in di folks-gleybungen -- gor bazunders tsu yene vos zenen bashtand-teyln fun di farshidene sheymes, gots, in der mesore -- vortslen in der alter alef-beys mistik fun di mekubolem. der _zoyer_ farnemt zikh oft mit der doziker kategorye gleybekhtsn. er farzikhert, lemoshl, az der rayznder vos iz mesugl zikh ayntsukukn in himl, erev-nisiye un in der rekhter sho, vet derzen vi in di heykhn shtartsn aroys likhtikerheyt oysyes vos zenen zikh metsuref in a vuntsh az zayn nisiye zol zayn mit hatslokhe.... di dozike ayngleybenish, velkhe iz afile farbundn mit der gleybekhts az men tor nisht kukn oyf di koyanem b|shas zey dukhenen, saydn men iz a koyen, hilt ayn der bal-ha|zoyer, vi zayn shteyger, in a poetish-magishn stil: "vi nor es kumt der morgn, farshvint dos likht vos hot geveltikt bay nakht, un lozt iber ort farn likht fun tog. es hersht damolt der morgn un di memshole fun nakht fargeyt. es iz der morgn fun or-likht, es iz der morgn vos dergentst dos guts fun ale veltn. fun im shpayzn zikh eybershte un untershte. er trinkt-on dem gortn. er iz der shoymer fun der gantser velt. un do iz a sod far di farshtandike; ver es darf zikh lozn in veg arayn, zol er oyfshteyn fartog un zikh gut aynkukn, loyt der sho, in mizrekh-zayt, vet er derzen di tmune fun oysyes vos zeyer likht shlogt fun himl, un vos zey shtaygn un nidern nokh anandik. dos zenen di likhtike oysyes mit velkhe es iz bashafn gevorn himl un erd. oyb er farshteyt dem sod fun di dozike oysyes, vos trogn dem sod fun heylikn nomen tsunoyfgeshtelt fun tsvey-un-fertsik oysyes, un er vet zey dermonen vi es darf tsu zayn, mit viln in hartsn, vet er derzen in dem likht vos shaynt in himl zeks yudn -- dray rekhts un dray links -- un dray vovn, vos shtaygn un nidern un shaynen in himl. un dos zenen di oysyes fun birkes-koyanem (gemeynt di rosheteyves fun birkes-koyanem, vos zenen zeks yudn un dray vovn) -- un dan zol er betn zayn gebet un zikh lozn in veg arayn, vorum di shkhine geyt dan far im. voyl iz tsu im."(2) oyf an andern ort farzikhert der _seyfer h|zoyer_, b|derekh klal, az ver es iz zoykhe bay der toyre, vet yeder os irs, bazunder, im vern a malekh aroystsuhelfn in a shas-tsore.(3) fun dem reshus-hayokhed hot di mesoyre aribergetrogn di magishe peule fun di oysyes in tkhum fun natsyonaler martirershaft. in tsaytn fun redifes kegn yidishn das iz farshpreyt gevorn a klang tsvishn di mentshn fun folk az b|shas dem groysn nisoyen darfn zey farshteln zikh far di oygn dem forkhtikn _shem_. demlt veln zey derzen vi di oysyes zayne shtartsn un flakern in kholel fun der velt, un vern alts greser un greser. dos vet zey koyekh gebn baytsushteyn dem nisoyen fun kidesh-hashem nisht filndik afile di inuyem, un der toyt vet zey in gantsn nit shrekn....(4) di dozike zgule tsu stoishn bitl-khush, geboyt oyf der magisher kraft fun alef-beys, zet oys vi tsugemostn far di karbones fun di inkvizitsye-shaytern. der kontakt tsvishn lomdes un folklor shtamt fun der derekh-erets batsiung fun di folks-yidn tsu loshn-koydesh, velkhe vert natirlekh aribergetrogn oyf di oysyes, nekudes, taymem un tagn zayne. deriber zenen ot-di oytonome grafishe tseykhns, vos hobn zikh koyne-shem geven in der yidisher kultur-geshikhte vi kabolistishe ilustratsyes far di dinste lomdishe rayoynes, oykh arayn vi elementn in di grobere folks-gleybungen. baym aroysendikn a seyfer fun tilem, betn frume yidn oyf zikh guts, nisht bloyz in skhus fun zayne maymorem, psukem tsi verter, nor oykh in skhus fun zayne _oysyes_ ("uveskhus oysyoysov"). un, kemat in di remen fun a fetishistishn kult, glaykhshtelndik mamesh dem alef-beys mit got, treft men in seyfer _raziel_ a tfile tsu di oysyes. es iz a min kishef-shprukh tsu zogn beys men bagert a bashtimte antplekung in kholem.(5) 2. kheyder-shpiln, sikhes-khulin un folkslider in der toyre-svive fun kheyder, yeshive tsi besmedresh, beys dem vokhadik-soykhrishn mekekh-umemker, bay di shmuesn un gezangen in shtub un oyf der gas, iz shtark niker geven di hashpoe fun alef-beys. in kheyder flegn di yinglekh shpiln di _pey-samekh_-shpil iber a bashtimter tsol sedres. eyn tsad hot zikh genumen di groyse _feyen_ un der tsveyter -- di groyse _samekhn_ vos tseteyln dem tekst fun di sedres. gevunen hot yener tsad velkher hot ongezamlt a gresere tsol fun geherikn os; tsi gor di _mem-shin-hey_ shpil, vos bashteyt in a farmest ver es vet opzukhn frier di oysyes fun vort _Moyshe_ in di bleter fun khumesh. di beys-medresh|nikes un yeshive-batlonem flegn in zeyer svive oykh operirn shpasik mit di oysyes: in dem posek _katsti bekhayay_ (_breyshis_ kof"zayen, mem"vov) lefi velkhn di muter Rifke klogt zikh az s'iz ir nimes dos lebn, iz di onheyb-kuf, al-pi mesore, klener vi di iberike oysyes fun tekst. deroyf, vi oyf ale iberike gresere tsi klenere oysyes fun tanakh (oysyes rabosi uzeiro) brengen di meforshem kolerley eksegetishe taymem. ober di yeshive-bokhrem brengen daroyf zeyern a shpasikn teyrets: di kuf iz klener, elehey a remez az ven a yidene klogt zikh iz es a blof.... a tsveyter kharakteristisher diolog, vi eyn yid pruvt zikh klign iber a tsveytn: - vos toyg mir di fey in homen? - staytsh, vu gefint zikh den di fey in vort homen? - farvos gefint zi zikh nisht? - staytsh, vos toyg den dortn di fey? - dos freg ikh dokh take!.... di veyniker lomdishe folksmentshn flegn oyf dem alef-beys boyen gegramte shures in velkhe es zenen geblibn oyfgehit zeyere umshuldik-provintsyele rayoynes, un zey hobn shoyn far eynvegs gedint vi a mnemotekhnish mitl, far dertsierishe tsvekn, tsu helfn farhaltn in zikorn di nemen un dem seyder fun di oysyes: alef - an odler tut untern himl flien, beys - a barnboym tut ale zumer blien, giml - a galekh tut zikh tsu der avoyde-zore knien. daled - a dokter tut gebn oyf shvitsn, hey - a himl tut ale zumer dunern un blitsn, vov - a vayner tut oyf di feslekh vayn zitsn, zayen - a zelner tut in der milkhome shisn, khes - a khazn tut zikh baym davnen mit trern bagisn, tes - a taykh tut loyfn un flisn. yod - a yatke-klots, tut men oyf im fleysh hakn, kof - a kale tut men far ir lekekh bakn lamed - a leber tut men brokn un hakn. mem - a meydl tut zikh putsn un tsirn, nun - a noz tut ale vinter opfrirn, samekh - a sod, tut men in im geyn shpatsirn. ayen - an ekdish tut in di fis baysn, pey - a poyer vos der porets tut im shmaysn, tsadik - a tson tut der dokter aroysraysn. kuf - a kokhlefl tut dem top oysmishn, reysh - a rov tut ale dinem visn, shin - a sheygets tut fun keyn alef nisht visn. tof - a tate in himl hobn mir, a foter, ven veln mir shoyn vern fun goles poter? (6) oykh tsvishn di soldatn- un rekrutn-lider vos shpiglen op, in yidishn folklor, der ikersht, nikolayes fintstere kantonistn-tsayt, mit ire inkvisitsye-pkhodem un shmad-tsvang, bazunders far minderyerike yidishe kinder, zenen faran strofes fun payn un vey, ongeshparte oyfn alef-beys: lomir avekleygn ale zakhn, lomir zikh nemen tsu der alef: az men firt a yidele tsu dem asentirung ligt oyf im der khalef. lomir avekleygn di alef, lomir zikh nemen tsu der beys: az men firt a yidele tsu der asentirung vert im kalt un heys. lomir avekleygn di beys, lomir zikh nemen tsu der giml: az men firt a yidele tsu der asentirung vert a rash in himl. lomir avekleygn di giml, lomir zikh nemen tsu der daled: az men firt a yidele tsu der asentirung vert a groys gevald. lomir avekleygn di daled lomir zikh nemen tsu der hey: az men firt a yidele tsu der asentirung vert im vind un vey. lomir avekleyygn di hey lomir zikh nemen tsu der vov: az men firt a yidele tsu der asentirung kumt oyf im gots shtrof. lomir avekleygn di vov, lomir zikh nemen tsu der zayen: az men firt a yidele tsu der asentirung vert er a yire-shomayim. lomir avekleygn di zayen, lomir zikh nemen tsu der khes: az men firt a yidele tsu der asentirung vert er toyt vi a mes. lomir avekleygn di tes lomir zikh nemen tsu der yid: az men firt a yidele tsu der asentirung vert er shvakh un mid. (7) 3. eyfamizmen, psevdo-lomdishe oysdrukn un rosheteyves fun vegn der kroyve|shaft tsvishn dem alef-beys un loshn-koydesh, zenen di oysyes, un afile di nekudes, bazunders mesugl tsu dinen vi a yesod far eyfemizmen. oyf tsu mildern di harbe oysdrukn in a sho fun dertsernung, oder oyf tsu makhn dem onshtel az men iz in kas -- nutst men bloyz dos onheyb-oys fun dem grobn idyom, oder men tseleygt gor di umbakovedike verter oyf zeyere bazundere oysyes. --gut iz fun a khes a hey: gut iz fun a khazer a hor. --shtark vi a khes: shtark vi a khazer. --er iz a kof-lamed-beys: er iz a kelev. --der shin-daled zol im nemen: der shed zol im nemen. --mayse shin-tes: mayse sotn. --er iz a samekh-mem: er iz a sotn (samael). --es zoln oyf im kumen di fir pasekhn (fun dem klole-vort 'uvakadakhas'_) -- a farshtelte klole, loyt _dvorem_ kof"khes, kof"beys. di netiye tsu boyen eyfamizmen oyfn yesod fun alef-beys iz niker shoyn in di talmudishe tsaytn, vi es iz tsu dringen fun a tekst, in velkhn dos grobe vort _shes_ ('hintn') [homophone of the name Seth, son of Adam --ed.] iz tseleygt oyf zayne bazundere oysyes.(8) in der moderner tsayt iz oykh bakant a vertl az "vos men shemt zikh tsu zogn in yidish, zogt men in loshn-koydesh." afile der tsolvert fun di oysyes dint tsu boyen eyfemizmen: --er iz a tsvey-un-fuftsiker: er iz a kelev (kof=20, lamed=30, beys=2). der tsolvert iz biklal arayn in halb-lomdishe oysdrukn vos geyn arum tsvishn folk: --dales al dales(9): fir (eyln) oyf fir (eyln); a groys engshaft. --er hot deroyf tarp"t taymem: tarp"t batreft 689. do vert es ober gebrakht vi an umbashtimte, guzme|dike tsol. --khotsh gib im di tarp"t alofem: ironish, vegn a khosn vos bet a tsu groysn nadn, lemoshl. --di reysh alofem: di tsveyhundert toyznt; dos groyse gevins [the latter = title of a Sholem-Aleykhem play -- ed.]. --a beyser: a matbeye fun tsvey gildn, kopikes, ad"gl. --lamed-alef shpil: eyn-un-draysik shpil; a kortnshpil. --er hot shoyn di pey: er iz a ben-shmoynem. di psevdo-lomdishe folks-khokhme in shaykhes mit der banutsung fun alef-beys drikt zikh oys mit bazunderer kreftikayt in di rosheteyves|n velkhe zenen megulgl gevorn durkh di talmudishe tsaytn un shpeterdike rabonishe sforem, biz tsu der geredter yidisher folksshprakh, in velkher zey vern genutst zeyer oft: _tanakh_ -- toyre, neviem, ksovem; _shas_ -- shishe sdorem; _teyku_ -- tishbi yitarets kushies veabayes; _khazal_ -- khakhomeynu zikhroynem levrokhe; _akum_ -- oyvdey koykhovem umazoles; _yaknehoz_ -- yayin, kidesh, ner havdole, zman -- ad"gl, shoyn opgeredt fun di umtsolike rosheteyves vos zenen arayn in shrift. fun di _rosheteyves|n_, in velkhe men shtelt tsunoyf a nay vort mit di onheyb-oysyes fun shoyn bakante verter, say der hipekh zeyerer, di _nutrikn_, loyt velkhe a shoyn bakant vort kon geleynt vern elehey tsunoyfgetsoygn fun di onheyb-verter fun farshidene andere -- ot-di beyde kuryoze operatsyes iber di oysyes zenen arayn in yidishn folklor der iker vi hebreizmen. amol treft men oykh a faryidishtn nutrikn. _betsedek_, lemoshl, vert b|derekh nutrikn geleynt: ~b~iz ~ts~u ~d~er ~k~eshene. dos folk batseykhnt mit dem dozikn nutrikn, b|derekh-halotse, a kargn mentshn velkher iz a tsadik nor biz der keshene.... un _melamed_ -- zogt dos folk -- makht: ~m~er ~l~ernen ~m~er ~d~ales.... 4. glaykhvertlekh geboyt oyf oysyes, nekudes, tagen un taymem zis-kontsentrirte folks-khokhme gemisht mit bitern muser treft men der iker in di kurtse anonime glaykhvertlekh velkhe geyen arum oyf der yidisher gas, un zenen geglikhn -- loyt a glaykhvertl take -- tsu binen, fun vegn zeyer honik, gift un kleynem guf. di balibte oysyes, zeyere nemen, der batayt fun di nemen, der batref, di grafishe tsure, un afile di nekudes, tagn un taymem vos bagleytn zey, hobn gedint vi a yesod far kolerley idyomen un vertlekh mit sharfzinike ontsuherenishn vegn mides un maysem-toyvem. ot zenen di vikhtikste, onheybndik fun di oysdrukn in velkhe di verter _os_ un _alef-beys_ kumen arayn vi komponentn: --os b|os: pinktlekh; bukhshteblekh; akurat ("ibergebn os-b|os"). enlekh zayn; gerotn zayn in emetsn ("os-beos der tate"). --nisht nokhgebn an os: nisht mevater zayn afile oyf a kleynikayt. --loytn os fun gezets: formal, on dem mindstn opneyg. --a toyter os: an umnutslekhe zakh; an umfarshtendlekher inyen. --di kleyne oysyes; di shvartse pintelekh: di toyre; di sforem vos zenen gedrukt mit kleyne oysyes far lomdonem ("er iz boke in di kleyne oysyes"; "er iz bahavnt in di shvartse pintelekh"). --kidesh-levone oysyes: groyse oysyes ("gedrukt mit _kidesh levone oysyes_").(10) --oysyes makhkimes: oysyes makhn klug; geshribn iz zikherer vi geredt; geshribn iz gringer tsu farshteyn; shvarts oyf vays. --blaybn on oysyes: nisht visn vos tsu entfern; blaybn on diburem. --an alef-beys emes: an emes gomer; a zakh vos yeder muz visn, un es zenen deroyf nisht khal keyn vikukhem. (11) --an alef-beys b|alma: oysyes stam, on shum inhaltlekher farbindung (loyt _bove basre_, kuf samekh"khes ayen"beys). --alef-beys yingl; alef-beys|nik: a yung kind; an onheyber. 1. oysyes --fun alef biz tof: fun onheyb bizn sof.(12) --onheybn fun alef: onheybn fun onheyb; onheybn fun dos nay. --loy mit an alef; loy mit a groysn alef: neyn; an energisher opzog.(13) --lamed alef: loy; nisht; a kategorishe negatsye. --nisht kenen keyn alef, nisht visn fun a tsures alef: zayn an amorets. --nisht kenen keyn tseylem fun keyn alef; nisht kenen a tseylem far an alef: zayn an analfabet; nisht kenen onshraybn a tseykhn (tseylem) onshtot an os; nisht derkenen dem khilek tsvishn a tseykhn un an os. --zikh shteln bay der alef: nisht avekgeyn vayter; nisht progresirn; nisht zayn aktiv; zikh nisht rirn fun ort. --ver es zogt alef muz zogn beys: nor der onheyb iz shver; kol haskholes koshes; zayn oysgehaltn bizn sof. --fun beys biz lamed: di gantse toyre (vos heybt zikh on: _breyshis_, un endikt zikh: _yisroel_). --zol ikh azoy visn fun beyz, giml un dalet: a verter-shpil geboyt oyf der enlekhkayt fun oysshprakh tsvishn beyz (shlekhts) un beys (der nomen fun os). --ver es veyst nisht fun beyz, veyst nisht vos giml batayt: der zelber verter-shpil mit a nayem element _giml_ vos batayt: guts. ver es hot nisht durkhgemakht shlekhte tsaytn, filt nisht dem emesn tam fun gute tsaytn. --du bist beyz, bin ikh giml: vider a vort-shpil tsvishn _beyz_ un _beys_. _giml_ batayt: gut. --makhn tomed giml: hobn mazl, gevinen; avekgeyn emetsn gut; zayn in a gutn matsev ("az voyl iz dem vos makht tomed giml"). (14) --es vet zayn giml: es vet zayn gut. --es vet zayn gitl: vi frier (shpasik, tsulib der enlekhkayt tsvishn der tsure fun _tes_ un _mem_; oykh tsulib der enlekhkayt tsvishn _gut_ un _gitl_, vos iz a froyen-nomen). --vayzn dem ferdl a hey in sider: opnarn; yoytse zayn mit hoyle haftokhes; opkumen yenem mit reyd ("er git im tsu esn dem hey fun sider"). verter-shpil tsvishn hey (nomen fun os) un hey (vos di beheymes esn). --lang vi di vov fun Vayzose: zayn lenger vi geveyntlekh (elehey di vov fun Vayzose in megiles-Ester, vos iz loyt der mesoyre lenger vi di iberike oysyes). (15) --araynleygn in der khes; araynleygn in khes reysh; araynleygn in di dray oysyes arayn: araynleygn emetsn in kheyrem. --kholile mit tsvey khesn: kholile vekholile; khas vekholile. --a bokher on a khes: a grober yung (bur). ("a bokher on a khes zet oys vi a pyes." hayne, a grober yung iz geglikhn tsu a hunt). [cf. Polish _pies_ 'dog' -- ed.] --geld mit a tes: kelt (ironish). --kutse shelyud: der tag ibern os yud; dos eybershte shpitsikl fun der yud; a kleynikayt; a tofl; a bayzakh ("zikh ampern iber a kutse shelyud"; "nisht optretn kekutse shelyud"). --avekshteln dos pintl unter der yud: batonen; zogn klor; redn mutik. (16) --yud: der kleyner finger fun der hant. (17) --kleyn vi dos yudele fun Vayzose: a farglaykh tsu kleynkayt. --er klapt mitn lamed un vil a maymed: er barimt zikh mit falsher lomdes (tsi er zogt ligns) un vil durkh dem dergreykhn a maymed. (18) a lav mit a kleyn lamedl: a kleyn aveyrele. --skhoyre mit a mem: umtoyglekhe skhoyre (hayne, mit a mum). --beser a farkerte nun eyder a farkerter tsadik: vort-shpil. a teyrets oyf der eksistents fun tsvey farkerte nunen in tanakh-tekst (_bamidber_ yud' lamed"hey-lamed"vov) vos iz shoyn far eynvegs a moshl kegn tsviyes ("farkerter tsadik"...). --bay im iz der pey far dem ayen: er redt eyder er zet. (19) --tsvey feyen: farfaln; a farfalener khoyv ("shrayb deroyf tsvey feyen"; "shtel deroyf tsvey feyen"). --men badarf zikh hitn far finf feyen: hayne, fonye, feldsher, furman, fleysher un fisher. --verter fun di dray feyen: hayne, fisher, fleysher un furman; verter un oysdrukn mit velkhe es banutsn zikh di mentshn vos gehern tsu ot-di dray profesyonele kategoryes, un, biklal, di sotsyal veyniker khosheve shikhtn fun folk. (20) --a tsig oder a fertsiker, abi beyde zenen mit a tsadik: ironish, vegn kloymershter erlekhkayt. fun a tsadik kon men alts aropnemen, ober der yud blaybt: a frumer man blaybt orem ober er zindikt nisht. an oysyes-shpil geboyt deroyf, az oyb fun den nomen fun os _tsadik_ zol men aveknemen di _ts_, di _d_ un di _k_ -- blaybt nokh alts di _y_ [yud]. --a tsadik in pelts: a falsher mentsh; a hipokrit; der vos makht dem onshtel fun a frumen; der vos zorgt nor far zikh. (21) --eynem opgebn di reysh: opgebn koved (onrufndik yenem r' [reb]). --avekshteln dos pintl iber der shin: zogn klor, mutik; batonen. (22) a toyve mit a tof: a shpitsl; a miese zakh (vort-shpil tsvishn _toyve_ un _toeyve_). 2. nekudes un tagn --pasekh shin (sha): shvaygn; haltn sod; haltn dos moyl. mit di dozike verter, un nokh tsuleygndik, al-pi-rov, dem finger tsu di lipn, heyst men yenem shvaygn ("der orl iz oymed ba|pesakh, pasekh-shin" ['Quiet, the gentile is in the doorway!']). --az dos mazl geyt nisht, makht komets beys -- ba; az dos shlimazl vil, makht komets alef -- be; az got vil, makht komets beys -- ba; az s'geyt nisht, makht komets beys -- me: a basherte zakh; a fatalitet. --tseyre giml (gey): azoy iz men yenem meshaleyekh (katoves). --khoylem nun, nu: azoy traybt men unter a foyln (katoves). --a yid iz vi a segl: in velkher zayt men dreyt im, blaybt er alts a yid (elehey der segl vos hit oyf zayn figur in ale meglekhe pozitsyes). --a melupem-kind: ver es halt baym onheyb; a mentsh on derfarung. --mit ale tagn: mit ale baputsungen; in gantsn aroysgeendikt; gemakht di arbet b|shleymes (elehey der soyfer vos endikt shraybn a seyfer-toyre gentslekh, ersht ven er baputst di oysyes mit di tagn). 3. taymem --makh an esnakhto!: hayne, an opshtel, shvayg! her oyf reydn. --tsien pozer: tsien farn oyer. --oysdreyen a pozer: gebn a shtarkn patsh. --loy mit pozer: ze "loy mit an alef". --kadmo veazlo fis: krume fis. --oysdreyen a shalsheles: ze "oysdreyen a pozer". (biklal kumt arayn der oysgekrimter bavegung: "a kvitsh mit a tsen-gorndikn shalsheles" -- mendele; "a khsime mit a shalsheles"; "oysgekrumt vi a shalsheles" (ad"gl). 4. der alef-beys folklor in pedagogishn tkhum loyt an altn mineg flegt dos yidishe kind onheybn lernen alef-beys in der elter fun dray yor, (23) un fun vegn der khshives vos men iz meyakhes geven der doziker gesheenish, hot zi b|derekh-klal zikh opgeshpilt in di remen fun a farbikn tseremonyal. kefi es bashraybn dem mineg rashi"s talmid, reb Simkhe vitri (_makhzer vitri_ sy' tk"kh)) un der bal-harokeyekh (_halokhes atseres_ d' m"g, omed khes') bakt men op dray honik-khales oyf velkhe es zenen oyfgeshribn tsugeklibene psokem; me kokht op dray eyer, un me greyt tsu epl un kolerley peyres. dernokh zukht men oys a _khokhem vekhoshev_ velkher firt dos oysgevashene un yontef|dik ongetuene yingele, unter a tsudek, in shil arayn, vu me git im tsu esn di gute zakhn un me leynt far im for tsum ershtn mol dem alef-beys, fun a tovl. lesof shmirt men on a bisl honik oyf di oysyes fun tovl, un me heyst dem kind lekn di zise oysyes...(24) der mitl-elterlekher mineg tsu makhn kishef|dik dem alef-beys farn kind, fun di ershte yorn on, iz oyfgehit gevorn in farshidene versyes b|meshekh di shpeterdike doyres, un hot goyrem geven dem oyfkum fun kolerley folksshafungen, velkhe shteyen in same pedagogishn tkhum, vi di farshpreyte kinder-mayse vegn malekh pimper velkher varft rozhinkes oyfn alef-beys. in di nayere tsaytn iz bakant, in der prat, di melamd|ishe shite fun onheybn lernen mitn kind durkh ayn|khazer|n mit im di _nemen_ fun di oysyes, un glaykhtsaytik di figurn zeyere. kedey tsu farfiksirn di nemen un di tsures in zikorn fun di yunge talmidem, hobn di melamdem gemuzt onkumen tsu kolerley hamtsoes un kuntsn, zikh dertrakhtndik derbay tsu der shite fun farbindn di oysyes mit enlekhe, shoyn bakante figurn fun der kindersher svive: --alef iz a koromisl mit tsvey kendelekh, oder emerlekh --beys iz a shtibele mit an ofn tirele --giml iz a shikhele (25) --daled iz a hekele --hey hot an untergehakt fisele --vov iz vi a bitshikl (shtekele) --zayen iz vi a shverdele --khes iz vi a benkele --tes hot oybn a tirele --yud hot a kleyn kepele --kof hot a kaylekhdik rukndl --lamed hot a lang heldzele --mem hot a tirele untn --nun iz vi a fishele, oder vi a zekele (diminutiv fun 'zok') --samekh iz vi a shlos --ayen hot tsvey kepelekh --pey hot an aropgeboygn kepele --tsadik hot a horb oyf di pleytses --kuf hot a lang fisele --reysh iz vi a kaylekhdik shtekele --shin hot dray kepelekh --tof hot a krum fisele der doziker sistem iz bakant geven shoyn tsu di eltere melamdem, kefi es zogt eydes in zayne khidushem tsu masekhes _sanhedrin_ (perek yud-alef) der mekhaber fun _seyfer toyres-khayem_, reb avrem-khayem shor, velkher iz geshtorbn in yor shats"b; di giml hot a min baytele ongehangen oyfn rukn -- a remez oyf gmiles-khsodem; di daled hot a kurts fisele; di alef iz a man mit eyn krug in hant un mit a tsveytn oyfn rukn, elehey er volt on oyfher geshept toyre fun a tifn brunem; di beys hot a breyt tseefnt moyl tsu zogn toyre, ad"gl. (26) az di melamdey-tinoykes zenen zikh noyeg geven tsu gebn simonem di kinder baym lernen zey alef-beys, zogt eydes an anderer mekhaber, reb binyomin-volf b"r matisyohu, in zayn seyfer _tares hakoydesh_ (kheylek b' perek t'), opgedrukt tsum ershtn mol in amsterdam, tats"g.(27) nokh an anderer, kloymersht mer modernistisher mekhaber, Yude-leyb ben zev, in zayn lernbikhl _beys haseyfer_ opgedrukt in vin, 1816, lakht op fun dem melamd|ishn simonem-metod: "men brengt farn yingl -- zogt er in der hakdome -- an alef-beys tovl, un men lernt im di tsures fun di oysyes durkh di farshidnste simonem, lemoshl: a krug oybn, a krug untn un a koromisl in mitn, iz an alef; an oyfgeefnt moyl iz a beys....un nokh azelkhe narishkaytn." (28) nisht gekukt ober oyf reb Yude-leybs kritisher bamerkung, iz der system fun di gedenk-simonem geblibn ongenumen bay di melamdem, velkhe flegn im fil mol endern un baraykhern, mit der kavone tsu makhn di oysyes vos heymisher, durkh farglaykhn zey oft mol tsu figurn fun der eygener svive un fun dem eygenem shtetl. ot iz a bashraybung vi azoy di melamdem fun poylishn shtetl mlave hobn tsugemostn dem system fun gedenk-simonem tsu zeyer eygener svive: "kinder kleyntshike heybn on zeyer veg in yidishkayt fun Borekh melamed|s kheyder. etlekhe geyen nokh a zman-tsvey tsu Peysekhn. beyde khadorim gefinen zikh antkegniber der shil. groyse tovlne alef-beysn lign oyf tishn. der dorfisher melamed "Borekh sobyesrol" fort mit a fishbeynernem "taytl" iber di tovlen. bay yedn os dershaynt a nay geshtalt: "alef" -- trogt a mentsh a mase oyf di pleytses, geyt er ayngeboygn, "giml" -- a baytl mit gelt -- lernt, lernt kinderlekh, veln baytlekh fule gelt faln aykh fun himl -- zogt der rebe. eygelekh glantsn. far a groshn krigt men in gevelbl bay Khaye-Soren a mandl, eyer-beygelekh, bay der alter bobsertshine mitn horn oyf der noz -- a hiltsern mestele fun gekokhte arbes. "daled" -- iz der degn (degl) fun simkhes-toyre. arum der "hey" tantst der lomer Simkhe, Yankev-Moyshe mitn kurtsn fus. "khes" -- iz der arayngang in kheyder. dos "yudele" iz azoy kleyn, aza pitsele, az es krikht aleyn in hartsn. lange "kofn" "feyen", zenen yankl tseytogs hoykhe gasn-lamtern. "lamed" iz dos hoykerl, Moyshe-soyfers vayb. "samekh" -- a fesl bir, vos shteyt baym kleynem "foterl" in fentster. "ayen" -- a noz mit oygn. laykht iz di "shin", dorozhkarske ferd trogn lederne briln, trogn "shinen" zilberne, fun beyde zaytn oygn." (29) oykh byalik, in zayn oytobiografisher dertseylung "safiakh," bashraybt an enlekhn epizod fun di kinderyorn. in poets shtetl iz di alef geven a koromisl mit tsvey emerlekh, di giml a shtivl, di lamed a bushl, ad"gl. akhuts di traditsyonele-ongenumene farglaykhn vos zenen mit kleyne, heymishe shinuyem genutst gevorn mitsad di melamdem fun ale shtetlekh, flegn nokh di oysyes onnemen kolerley geshtaltn, lefi der fantazye fun yedn kheyder-yingl bazunder: "nokh dem ershtn tog -- shraybt byalik -- beys der belfer hot mir gevizn dem alef-beys-tovl mit zayne shures, zenen mir teykef antkegngeshprungen gantse polkn mit soldatn, fun yene vos geyen a mol durkh far undzer shtub, mit dem poyker b|rosh: tam-tara-dam! der iker zenen tsu zey enlekh geven di shures _alefn_ un _gimlen_ mit der nekude _kubuts_ unter zey. zey zenen dokh mamesh soldatn, bavafnt fun kop biz di fis. di alefn trogn zeyere torbes oyf di pleytses, un shpanen a bisl ayngeboygn unter zeyer mase, glaykh zey geyen oyf manevres; un di gimlen shteyen mit oysgeshtrekte fis oyf faroys, greyt tsum marsh...."(30) un fun der doyres|diker fantazye fun di kheyder-yinglekh iz der alef-beys, haynttsaytik aribergeshprungen in der politisher vor fun yidishn folk. Khayem liberman dertseylt es in rayze-ayndrukn fun medines yisroel, in shaykhes mit a bazukh zaynem in tel-oviv|er armey-kvartal, vu di yidishe oysyes dinen vi militerishe kentseykhns: "un bald derfilstu, az do, in dem kvartal armey, hot der yidisher alef-beys gevunen a gants nayem zin, vos der rebe in kheyder hot lang gehat fargesn, un efsher gor keyn mol nisht gevust; s'iz epes gor an ander alef-beys: "s'iz an alef vos shist! a beys, vos az er git a brum, faln ayn di domem bay zibn felker, un der giml shteyt un hit heylike grenetsn, un der kuf shlept a kanon, un der tsadik trogt a biks oyfn aksl.... "du kukst oyf di yidishe oysyes in der doziker merkvirdiker umgebung un trakhst: vi modne es zenen di vegn fun der geshikhte! ot ersht der daytshisher soyne vos hot zikh farmostn optsumekn dem yidishn alef-beys fun dem ponem fun der erd in eynem mitn folk. der daytshisher soyne iz nokh nisht geven rekht ayngeleygt, iz gekumen der rusisher soyne in geshtalt fun stalinen un hot opgemekt dem yidishn alef-beys fun der leng un breyt fun rusland, dem yidishn os in eynem mit zayn shrayber. "un do, do iz oyfgeshtanen a yidishe medine, un di medine hot oyfgeshtelt an armey, vos hot aroyfgeshtelt dem yidishn os oyf ir fon un iz greyt far im blut tsu fargisn. der yidisher os iz ir gevorn a symbol fun kraft un kamf.... "mitn yidishn os oyf zayn kakarde, oyf zayne epoletn, oyf zayn brust, shteyt der yidisher zelner oyf der vakh fun yidishn kiem. fun di yidishe oysyes shept er koyekh un vizye...._ (31) 6. di mayse iz oys ot haltn mir baym soyf fun der shneler ekskursye vos ir tsvek iz geven oyftsuzukhn dem alef-beys in di farvorfnste gebitn fun yidishn folklor. di arbet iz nisht ongekumen tsu shver: historish un inhaltlekh farnemt loshn-koydesh a khoshev ort in der anonimer yidisher vort-shafung; mimeyle treft men di eyntslne oysyes fun dem dozikn loshn arayngevebt vi feste elementn in di gleybungen, zgules, aynredenishn un shpasike tsi tifzinike mayses un vertlekh fun folk. vi emese shlikhem fun gedank, zenen di oysyes mesugl tsu vern tipishe motivn in dem yidish-folkloristishn shafn, vos zayn hoypt-eygnshaft iz di idealizatsye fun gedank un fun gayst. un vi emese kinder fun yidishn alef-beys, hobn zey baygeshtayert tsu der faryidishung fun a groyser tsol folkloristishe motivn vos zenen dos b|shutfes|dike hob-un-guts fun ale umes. ----------------------------------- End of _The Mendele Review_ 02.023 Leonard Prager, editor Subscribers to _Mendele_ (see below) automatically receive _The Mendele Review_. Send "to subscribe" or change-of-status messages to: listproc@lists.yale.edu a. For a temporary stop: set mendele mail postpone b. To resume delivery: set mendele mail ack c. To subscribe: sub mendele first_name last_name d. To unsubscribe kholile: unsub mendele ****Getting back issues**** _The Mendele Review_ archives can be reached at: http://www2.trincoll.edu/~mendele/tmrarc.htm