_The Mendele Review_: Yiddish Literature and Language (A Companion to _MENDELE_) ______________________________________________________ Contents of Vol. 02.019 27 May 1998 |------------------------------------| | Shleyme (Seymour) Axelrod z"l | | (1 June 1927 - 21 May 1998) | |------------------------------------| [double issue, vol. 02. 18-19] 1) Yiddish Matters: From the Editor (Leonard Prager) [in vol.02.018] 2) araynfir tsu di _etnografishe anketes_ fun 1928 (Dov Noy) [vol.2.018] 3) _etnografishe anketes_ heft 1: yontoyvem, vilne 1928 (YIVO) [vol.2.018 and continued in this volume, vol. 2.019] **** 3)---------------------------------------------------- Date: 27 May 1998 From: Leah Krikun Subject: _etnografishe anketes_ heft 1: yontoyvem, vilne 1928 (yivo) [continued from _The Mendele Review_ vol. 2, 018] klolem far zamler fun etnografishn materyal 1. ir zolt keynmol nit meynen, az ir farshport tsu farshraybn epes, vayl "s'iz shoyn gevis faran." hot in zinen: beser tsu fil, eyder tsu vintsik. es kon zayn, az di zakh iz shoyn take fartseykhnt, nor a bisl in an ander nusekh; un khuts dem iz far der visnshaft vikhtik festtsushteln, vi vayt es greykht der shetekh vu an etnografishe dershaynung is farshpreyt. 2. mitteyln darf men koydem kol dos in vos men iz ingantsn zikher. oyb s'iz bay aykh gufe a sofek, git tsu: "dukht zikh," "layt zogn," "der un der zogt." oyb ir entfert oyf an ankete, shraybt oys vegn velkhe fragn ir veyst gornit. 3. dem materyal shikt beser tsubislekhvayz. oyb s'iz aykh epes nit klor, fregt zikh on. 4. farshraybn darf men, vi vayt meglekh loyt der ortiker oysshprakh, nit "literarish." oykh verter fun hebreishn opshtam darfn geshribn vern loyt der oysshprakh. 5. farlozt zikh nit tsu shtark oyf ayer zikorn. a guter zamler hot alemol bay zikh a bloknot mit a blayfeder un fartseykhnt bald, oyb er hert epes interesants. 6. nit onshtendike, grobe zakhn darfn oykh farshribn vern. di etnografye kumt nit mit keyn estetisher mos un fartseykhnt altsding vos es iz do in folkslebn. 7. farshraybt vos pinktlekher: varft gornit aroys, git gornit tsu. men darf nit veln makhn "shener;" men darf getray ibergebn ale vendungen un vertlekh azoy vi men hot gehert. 8. oyb ir brengt folksverter, vos zaynen bakant nor in ayer gegnt, oder in der literatur vern zey banutst mit an ander pshat, git unter dem tsu di erklerung* [haynt shraybt men _derklerung_ -- LP]. 9. di etnografishe komisye darf iberkukn a sakh materyal, un ir muzt zen vi vayt meglekh ayntsushporn ir iberike arbet. zayt zikh deriber noyeg azoy: alef) yetvider* dershaynung* (lid, gleybung*, mayse) farshraybt oyf a bazunder blat papir; bay kleyne farshraybungen nitst kvitlekh 9 x 11 tsentimeter (a fertl fun a shraybheft-bletl), bay gresere -- topele oder firfakhe kvitlekh. beys) ven ir heybt on shraybn, tret op fun oybn oyf a finger di breyt un lozt a frayen breg; dernokh shraybt on oybn di shtot, dem krayz (povyat) un di provints, vu ir hot dos farshribn. giml) oyb es handlt zikh vegn kleyne zakhn (lemoshl -- shprikhverter), velkhe ir vilt nit shraybn oyf bazundere kvitlekh, lozt umbadingt tsvishn eyn zakh un der tsveyter a frayen ort fun tsvey finger di breyt. daled) oyb der materyal iz gehert fun a tsveytn, shraybt tsu untn fun vemen. hey) gor untn shraybt on di date un ayer nomen. vov) shraybt umbadingt* nor oyf eyn zayt papir. shabes-shire in a sakh gegntn iz mitn shabes, ven men leynt parshe beshalakh, farbundn a mineg fun gebn di feygelekh esn. farsheydene mayses geyen arum vegn ot dem shabes un vegn dem oyfkum fun dem mineg. 1. vosere derklerungen git men oyf dem nomen "shabes-shire"? 2. vosere mayses zaynen farbundn mit dem shabes? 3. vosere hakhones vern gemakht lekoved shabes-shire? 4. farvos shtelt men in tsholnt groypn? (in a teyl gegntn heysn zey "gogelekh"; vi azoy nokh?) 5. farvos git men di feygl nor groypn un nit keyn ander maykhl? 6. vos tut men mit di breklekh nokhn esn? 7. farvos shpayzt men di feygl un nit keyn andere bashefenishn? (loytn proyekt fun zamlerkrayz in makov) purim purim iz an alter folks-yontef. in farsheydene shtet un shtetlekh fayert men purim nokh haynt vi in di fargangene yorn mit farshtelers, gragers, purim-shpiln un azoy vayter. alte layt dertseyln undz, az s'iz nit dos vos s'iz amol geven. mir aleyn gedenken fun di kindershe yorn a sakh sheyne momentn vos der hayntiker purim hot zey shoyn nit. ober oykh dos bisl vos iz undz haynt farblibn ken undz farfaln geyn un fargesn vern, oyb mir veln zikh batsaytns nit nemen tsu der arbet. un lozn lozt zikh nokh a sakh oyfzamlen. s'lebn nokh in di shtetlekh purim-shpiler, un zey gedenken gut alte purim-shpiln, vos zey aleyn hobn geshpilt far 40 oder 50 yor. s'lebn nokh alte yidn vos kenen undz a sakh dertseyln vi s'hot oysgezen purim in amolike yorn. men darf zey nor oyfzukhn, oysfregn un farshraybn vos zey veysn. 1. kukt zikh tsu gut un git undz a genoye bashraybung vi s'zet oys purim bay aykh in shtetl. (fregt zikh nokh un makht a bashraybung fun amolikn purim). 2. vi azoy "shlogn" di yinglekh homenen baym dermonen zayn nomen in der megile? alef) vos for a makhshirem (gragers, shrayers, kalakotkes, biksl ud"gl. -- git on genoy zeyere nemen!) oder mitlen (shraybn oyf der podeshve) banutsn zey? vos zogn zey derbay (yimakh shmoy, sheym reshoyem yirkov)? beys) shikt undz tsu mustern fun di ale makhshirem, oder, oyb s'iz aykh nit meglekh, iz khotsh tseykhenungen, bashraybungen vi azoy zey zeen oys. giml) vi azoy "shlogn homenen" dervaksene (shlogn mit di fis, klapn mit di shtenders)? daled) tsi iz bakant bay aykh der mineg: oysshnitsn fun holts a homen oder oysmoln im mit kreyd? oyb nit, fregt zikh nokh, tsi emets veys fun dem. hey) in andere shtetlekh flegt men amol onton a goy far a "homen," im onshikern un azoy, bagleyt fun der "vayser khevre," araynfirn in shul. der mineg iz shoyn haynt kimat ingantsn untergegangen. fregt zikh nokh oyf im. 3. tsi klaybt men bay aykh megile-gelt un vi azoy? 4. vos far a vertlekh zaynen aykh bakant vos hobn a shaykhes tsu purim (homen, megile, sude), tsum bayshpil: yidishe -- nit azoy fun ahaves mortkhe vi fun sines homen; er hert im vi in tshernovits di megile; men hert di megile vi dem rov, dem rov vi di megile un beyde vi dem farayorikn shney. nit-yidishe -- purim ne svyato (vaysrusish); purim nika ne turim (litvish). 5. tsi zaynen aykh bakant andere teg in yor vos men hot zey a nomen gegebn purim tsulib a groys, vikhtik gesheenish. tsum bayshpil: povidl-purim (19-20 oder) in tshekhye; purim avrom dantsik (15 kislev) tsum ondenk vos men iz nitsl gevorn fun oyfrays in vilne in 1804; purim fun 7 tamez in ostra (volin). vi azoy iz men zikh noyeg in di teg? fregt zikh nokh vi azoy hot men zey amol gefayert. 6. alef) vos far a spetsyele maykholem makht men oyf purim (vi azoy heysn zey un vi azoy makht men zey)? beys) vos far a spetsyele gebeksn (homentashn, kreplekh, monelekh un andere), tsukervarg (oysyes, sore bentsht likht, mentshelekh)? vi azoy zeen zey oys? vi azoy makht men zey? giml) oyb ir hot nor di klenste meglekhkayt, shikt undz tsu mustern; oyb nit iz khotsh tseykhenungen oder bashraybungen fun di gebeksn.& ------------------------------------------------------- &. dafke oyf der frage vegn di yontef-gebeksn velkhe mir hobn geshtelt kemat in ale anketes hot men zikh biz aher vintsik opgerufn. efsher iz dos a bisl aroysgerufn durkh dem, vos tsushikn azoyns fodert shoyn a hetsoe. ober a sakh mer iz shuldik dos vos nit eyn zamler hot zikh geklert "zey meynen dort avade, az bay undz zaynen faran take epes gor vunderlekhe gebeksn. vos vel ikh zey shikn, a khale"? nit in oysterlishe zakhn geyt undz, nor in mustern fun geveynlekhe yontef|dike gebeksn. yeder yontef hot dokh zayne gebeksn un gebeks-formen, vos zaynen fun der traditsye geheylikt punkt vi yeder anderer mineg, un yede gegnt hot dokh nokh ire bazundere formen, andere nemen fun di zelbe gebeksn. fun vanen nemt zikh dos alts? mir kenen haynt nokh gornit bashtimts zogn, kol-zman mir hobn nit keyn fulshtendike zamlung gebeksn fun farsheydene yidishe yishuvem. eyns veysn mir ober, az di ale formen zaynen alte un a teyl fun zey zeyer alte, az a teyl zaynen oyfgekumen in di daytshishe, teyl in frantsoyzishe getos. s'ken gemolt zayn, az a gute zamlung fun alte gebeksn fun a geviser gegnt zol gebn a vikhtikn tsushtayer tsu der kultur geshikhte fun yidn in yener gegnt, un afile gor a geveynlekhe khale ken amol lozn epes hern. un akhuts alts ligt in der doziker formen-raykhkayt an alte yidishe folkskunst, vos vi alts in der folksshafung iz dos gegangen b|yerushe fun muter tsu tokhter, opgehit un oyfgehit biz oyfn hayntikn tog. undzere zamler muzn oyf lehabe dos shtendik hobn in zinen. ------------------------------------------------------- 7. vi azoy zet oys di purim|dike sude? 8. tsi shikt men bay aykh shalakhmones? alef) vos, tsu vemen un vi azoy shikt men? beys) ver trogt funander? 9. tsi geyen arum bay aykh baytog "purim-farshtelers"? oyb yo: alef) vos far a maskes trogn zey? beys) in vos far a kostyumen geyen zey? giml) oyb ir kent, shikt undz tsu fotografyes fun di maskes, kostyumen oder khotsh tseykhenungen, bashraybungen. oyb nit, fregt zikh nokh, tsi zey zaynen ven gegangen un vi azoy zey zaynen gegangen ongeton. 10. tsi geyt men bay aykh mit purim-shpiln iber di hayzer? oyb yo: alef) ven geyt men: baytog tsi oyfdernakht? beys) ver zaynen es di purim-shpiler? giml) vos shtelt men? daled) bakent zikh mit di purim-shpiler. farshraybt bay zey di purim-shpiln. oyb s'iz faran bay aykh a notnkener, zet im tsutsien tsu der doziker arbet, un zol er farshraybn di notn tsu di purim-shpiln un tsu di purim-lider. 11. vos far a purim-shpiln flegt men amol shteln? fregt zikh nokh. oyb ir kent beshum oyfn nit bakumen gantse purim-shpiln, farshraybt dos vos men gedenkt. oyb dos iz oykh nit meglekh, vert gevoyer vi azoy zey hobn geheysn. lemoshl s'geyen arum nokh haynt fragmentn fun alte purim-shpiln vos men flegt shpiln amol in galitsye vi: "di ayngemoyerte froy," "karmelin-shpil," "vesele," "dobosh-shpil" un and[ere]. 12. vi azoy geyen ongeton di purim-shpiler? vos far a kostyumen? oyb s'iz meglekh, fotografirt zey, oyb nit, shikt undz tsu tseykhenungen oder bashraybungen. 13. vu shpilt men un vu hot men geshpilt (in private hayzer, tsi in shenkn oder andershvu)? 14. tsi iz aykh bakant der "purim-ber"? oyb nit, fregt zikh nokh. 15. tsi kent ir purim-lidlekh: in yidish, in andere shprakhn? oyb s'iz meglekh, shikt undz tsu mit notn. 16. tsi klaybt men oys bay aykh (oder flegt men amol oysklaybn) a purim-rov? alef) vemen klaybt men oys far a purim-rov? beys) vi azoy geyt er ongeton? 17. tsi zaynen bay aykh bakant purim-droshes, purim-kideshn, purim-viduim? 18. oyb ir hot oder veyst alte megiles mit tseykhenungen un bilder, gedrukte purim-vitsn, parodyes, purim-shpiln, shikt undz tsu, oder, oyb dos iz nit meglekh, git undz tsu visn vu dos gefint zikh. 19. mir betn aykh zeyer spetsyel akht tsu leygn oyf di purim-shpiln (punkt 10-15), vayl zey vern farshvundn mamesh far undzere oygn, un oyb men vet itst nit oprateven vos es lozt zikh, vet in a kurtser tsayt arum shoyn zayn tsu shpet. (gedrukt in yanuar 1926 als ankete numer 2) peysekh mir betn aykh alts tsu farshraybn, afile dos klenste vos ir vet bamerkn, un zol aykh gornisht nit oyskumen vintsik vikhtik un vertloz. 1. vos far a vertlekh, mayses, gleybungen* zaynen aykh bakant, vos zaynen farbundn mitn khoydesh nisn. tsum bayshpil: roshkhoydesh nisn iz a tayerer bisn, ver s'shtarbt in nisn iz fray fun khibet hakeyver un and[ere]. 2. kukt zikh gut tsu un git a genoye bashraybung, vi azoy zeen oys di tsugreytungen tsu peysekh (dos kalkhn, shayern). 3. vos far a minhogem zaynen farbundn mit shabes hagodl? vos far anekdotn kent ir vegn di droshes? 4. vos koshert men un vi azoy koshert men di farsheydene keylem? 5. alef) vi azoy kumt for dos koshern in di matse-bekerayen (kalkhn, naye zek, vaser tsugreytn un azoy vayter? vi azoy pruvt men oys tsi di oyvns zaynen genug gekoshert? git a genoye bashraybung vi azoy kumt for dos bakn di matses? (ver iz basheftikt baym bakn, in vos far a geshir knet men teyg, vi azoy ruft men dos matse-bakn: podryad oder andersh?) vi azoy un mit vos gibn tsu visn di bekerayen, az zey bakn matses? ver tor nit onteylnemen in der doziker arbet? beys) ver bakt un vi azoy kumt for dos bakn fun shmure (tsum bayshpil tsu yedn teyg darf men nemen a frish-opgeskrobetn valger-holts)? 6. vu un in vos halt men di matses in shtub? (oyb dos zaynen nit keyn geveynlekhe nor spetsyele tsu dem tsvek gemakhte kastns oder kerb -- tseykhnt es on.) 7. alef) vu halt men bahaltn dos peysekh|dike geshir? beys) vi azoy zeen oys peysekh|dike keylem? (koyses un and[ere]. 8. vi azoy kumt for dos bdikes-khomets? vos far a simen iz es, az men gefint bay der bdike a farayorikn afikoymen? ver, vu un vi azoy farbrent dem khomets? 9. vos zogt men, az men brengt arayn in kikh dos peysekh|dike geshir? (men brengt arayn dem peysekh?) 10. alef) tsi fast men in tog fun erev-peysekh? beys) ver fast? giml) ven darf der bokher nit fastn erev-peysekh? daled) geyt men in dem tog oyf keyver-oves? hey) ven un vos est men oyf frishtik erev-peysekh? 11. vi azoy kumt for dos farkoyfn dem khomets? 12. vos est men oyf mitog erev-peysekh? 13. git a genoye bashraybung funem seyder. alef) vi azoy geyt ongeton der foter baym seyder? beys) tsi iz di servete mit vos di matses zaynen ibergedekt a kale-geshank? giml) tsi iz faran nokh der mineg, az kinder zoln aroysganvenen dem afikoymen un im lozn oyskoyfn? oyb nit, fregt zikh nokh. daled) vos far a maykholem est men in di seyder-nekht? vi azoy heysn zey un vi azoy makht men zey? hey) ver makht oyf di tir bay shfoykh-khamoskho? vov) tsi hot ir gehert fun aza mineg, az baym efenen di tir flegt a kind arayngeyn mit a zak oyf di pleytses farshtelt? fregt zikh nokh bay alte yidn, efsher veysn zey. vos dertseyln zey vegn dem? zayen) tsi iz aykh bakant a mineg, az der foter zol nemen a hantukh, aynviklen in im matse un vi a zekl farvarfn oyfn aksl, arumgeyn arum dem tish un ersht dernokh zikh zetsn tsum seyder? khes) in a teyl gegntn iz faran a mineg ayntsuheytsn dem oyvn in shtub vu m'rikht op dem seyder. dos zol zayn a zeykher fun di amolike blut-bilbulem vos flegn forkumen erev-peysekh. tsulib dem zelbn tam farmakht men nokh haynt tsum seyder tir un lodns. fregt zikh nokh oyf di minhogem. 14. fregt zikh nokh un bashraybt vi azoy s'hot amol oysgezen peysekh un vi azoy hot men amol opgerikht dem seyder bay aykh in shtetl? 15. vos far a mayses dertseylt men fun eliyohu hanovi un zayne nisem, vos hobn getrofn in di seyder-nekht? 16. tsi zaynen aykh bakant mayses fun blut-bilbulem un onshikenishn, vos hobn getrofn in di ershte seyder-nekht? 17. tsi zaynen aykh bakant: yidishe khad-gadyes un ekhod mi yedeye, oder andere peysekh|dike lider oyf yidish (tsum bayshpil: vi es kumt peysekh; zitsn mir baym seyder; di mame iz a malke). 18. alef) vi azoy zet oys khalemoyd in shtetl un in shtub? (bazukh, khasenes, naye opmakhn mit melamdem, dinstn un and[ere]. beys) vos est men khalemoyd-peysekh oyf tsubaysn, mitog un ovntbroyt? vi azoy heysn di peysekh|dike maykholem un vi azoy makht men zey? vos far a getranken zaynen di balibtste peysekh (med, vayn)? giml) in a teyl gegntn trogt men arum akhren-shel-peysekh ibern shtetl a shmate-figur. men ruft zi "khomets|diker borkhu". tsi iz aykh bakant der mineg? oyb nit, fregt zikh nokh. 19. in vos shpiln zikh kinder peyseykh-tsayt (nis un dos glaykhe)? vi azoy heysn di shpiln? vi azoy shpilt men zikh in zey? 20. tsi zaynen aykh bakant peysekh|dike forshtelungen? 21. tsi iz faran bay aykh der mineg fun shpaltn dem yam shvii shel peysekh in shul oder in shtub nokhn seyder? 22. tsi zaynen bay aykh faran alte hagodes mit bilder, mit sheyne shar-bleter? oyb ir kent, fotografirt zey, oder shikt zey undz tsu, oyb nit, git undz tsu visn vu dos gefint zikh. 23. oyb s'iz faran bay aykh a notn-kener, farshraybt di nigunem vos vern gezungen in der seyder-nakht, un biklal fun lider vos vern gezungen peysekh. 24. vi azoy hot men amol, oder vi azoy vert nokh itst opgerikht peysekh bay di khsidem un groyse rabonem? 25. tsi kent ir mayses vegn dem vi azoy s'hobn amolike kantonistn opgerikht dem seyder? 26. vi azoy hot oysgezen peysekh in der milkhome un in der tsayt fun okupatsye? 27. tsi kent ir mayses fun nit-yidishe gest (pritsem, meshumodem) bay yidishe sdorem? 28. tsi zaynen aykh bakant anekdotn vi azoy yeshuv|nikes rikhtn op dem seyder. (gedrukt in merts 1926 als ankete numer 3). sfire un legboymer A. sfire 1. vosere minhogem zaynen farbundn mit di sfire-teg? 2. in a teyl shtetlekh zaynen nokh faran alte lukhes gemakht spetsyel tsu sfire, azoy-gerufene "sfire-lukhes", mit sheyne fartsirungen un tseykhenungen. fregt zikh nokh oyf zey, dergeyt vu zey zaynen nokh faran un zet zey far undz tsu bakumen. yednfals git undz vegn dem tsu visn. B. legboymer 1. zamlt tsunoyf ideyes vegn amolikn legboymer bay alte layt, vos gedenken im nokh fun zeyere kheyder-yorn. 2. farshraybt genoy vi azoy zet oys der yontef haynt: in di khadorem vu er iz geblibn nokh in der alter form, in a nayer yidisher shul un azoy vayter. 3. vi azoy kumen for di tsugreytungen tsum yontef. 4. vi azoy farbrengen kinder un dervaksene dem tog. in vos shpiln maystns di kinder. vosere spetsyele kamf-un-shpil-makhshirem makhn di kinder un fun vos. shikt undz tsu mustern fun faylnboygns, fayln, fendlekh un azoy vayter. (gedrukt in may 1926 als ankete numer 4). shvues 1. git undz a genoye bashraybung fun shvues bay aykh (oyb s'iz meglekh oykh vi es hot oysgezen shvues amol in di "gute yorn"). 2. vosere maykholem un gebeksn bakt men un greyt men tsu oyf shvues?& ------------------------------------ &. ze di heore nokh: purim 6 giml ------------------------------------ 3. vosere gleybungen*, lider, mayses, vertlekh zaynen aykh bakant, vos hobn a shaykhes tsum dozikn yontef (lemoshl vegn dem vi azoy der himl shpalt zikh in der shvues|diker nakht)? 4. mit vos baputst men un bahengt men di shtub? vosere grinsn nemt men? tsi baputst men di shtub fun droysn oykh oder nor fun ineveynik? 5. tsi iz faran bay aykh der mineg tsu baputsn di fentster mit "reyzelekh" oder "shvues|lekh" (oder vi azoy heysn zey andersh)? fun vos makht men dos, vos shtelt dos for un vi azoy fartikt men dos tsu? oyb der min iz bay aykh faran, shikt undz tsu umbadingt mustern. oyb nisht, vert gevoyer tsi hot men ven gemakht azelkhe. alef) fun vos flegt men zey makhn un vi azoy? beys) vos hobn zey forgeshtelt? 6. tsi hobn kinder spetsyele shpiln oyf shvues? 7. vi azoy ruft men di goyishe "shvues" (grin-khoge?) (gedrukt in may 1926 als ankete numer 4) tishebov 1. vos far a minhogem zaynen farbundn mit di "dray vokhn" (tsum bayshpil: men tor zikh nit shern, nit shlofn oyf keyn hartn geleger, un azoy vayter), un velkhe mit di "nayn teg" (tsum bayshpil: men tor nit handlen mit keyn goy, vayl men vet farlirn)? mit vos derklert dos folk di dozike minhogem? 2. git undz a bashraybung fun tishebov bay aykh un fun di minhogem vos zaynen farbundn mit dem tog. 3. vos est men oyf der sudes-hamafsekes? [text has smikhes + definite article, where normally one sees _sude mafsekes_, and occasionally _sude hamafsekes]. 4. mit vos farnemen zikh di kinder? yomem-neroem A. elul 1. vos far a minhogem, gleybungen*, mayses zaynen farbundn mit der slikhes-tsayt? bashraybt vi azoy men vekt, ruft (oder flegt vekn, rufn) tsu slikhes. 2. vos far a vertlekh, lider, zabobones ud"gl zaynen farbundn mitn khoydesh elul (lemoshl: "roshkhoydesh elul tsitert a fish in vaser")? 3. tsi halt men (oder hot men gehaltn) bay aykh als a klal fun di taneysem: fun alef elul biz yonkiper, erev-rosheshone? B. rosheshone 4. tsi iz bay aykh ongenumen der mineg fun shikn leshonetoyves? ver tsu vemen shikt? tsi shraybt men oder molt men zey aleyn? shikt tsu mustern fun eygn-gemakhte leshonetoyves, iberhoypt fun amolike. 5. tsi zaynen faran velkhe s'iz spetsyele aynfirn baym dingen "shtet" oyf yomem-neroem? 6. dertseylt vegn mineg tsu banayen tsu rosheshone (bgodem, keylem). vi azoy zogt men, ven men zet yenem in a nayem beged? 7. vos far a minhogem zaynen ongenumen in batsiung tsu andere mentshn (teyln tsdoke mit a fuler hant, gebn iber vog un mos, mekhile-betn). 8. tsi iz bay aykh faran der mineg fun mekhile-betn bay geshtorbene far rosheshone oder um rosheshone? 9. vos kent ir dertseyln vegn khazonem un meshoyrerem oyf yomem-neroem? 10. vos far a vintshenishn vern gebroykht um rosheshone un ven ("derlebt iber a yor ale ingantsn," "oyf a fuln yor" un azoy vayter? 11. vi azoy zet oys di shul (der besmedresh) um r"h (vayser poroykhes ud"gl)? tsi zaynen faran velkhe bazunderkaytn baym davnen, baym farkoyfn aliyes? 12. vosere ayngleybenishn un azoy vayter zaynen farbundn mitn shoyfer blozn? vi azoy iz der mineg fun geyn hern shoyfer blozn (vayber, kinder)? vos veyst ir vegn bal-tekeyes? 13. tsi zaynen aykh bavust zabobones vos zaynen farbundn mit r"h, lemoshl: men tor nit shlofn baytog, men tor nit kern di shtub, men tor nit veynen; men darf hobn bay zikh in shtub mer gelt vi alemol? vosere derklerungen vern deroyf gegebn? 14. vosere lider (in yidish, hebreish, andere shprakhn) zaynen aykh bavust vegn r"h? farshraybt di verter un di nigunem. 15. vosere maykholem vern gemakht oyf r"h (lemoshl: kaylekhdike farfl, lebedike fish, fete fleysh)? tsi est men r"h davke mern, ribn, tsi farlangt men dem kop fun a baran, fun a fish? voser gebeks vert gebakn? tsi vern gegebn derklerungen oyf di ale zakhn? 16. bashraybt dem mineg fun geyn tsu tashlekh. vosere mayses, anekdotn adg"l zaynen dermit farbundn? C. aseres yemey tshuve 17. tsi vern nit di aseres yemey tshuve ongerufn "aseres yemey rakhmim" (vi bay di karaimen)? 18. ven un vi azoy kumt for dos feldmestn? 19. vosere minhogem zaynen farbundn mit tsom-gedalye (geyn oyf keyver oves, shteln matseyves un azoy vayter)? 20. shabes tshuve. D. yonkiper 21. tsi geyen derikersht mantsbiln oyfn feld erev yonkiper? tsi farbayst men baym aropgeyn fun feld mit lekekh-un-bronfn? tsi zaynen aykh bakant lider vos alte vayber zingen baym dreyen di veksene likht far yonkiper? 22. dos kapores-shlogn: mit vos, tsi farbayst men nokhn kapores-shlogn mit spetsyele lobungen (pireshkes, teyglekh)? vertlekh un anekdotn vos zaynen farbundn mit kapores-shlogn. 23. dertseylt vegn mekhile-betn, vide, malkes, tsi iz faran a mineg tsu bentshn di kinder erev yo"k? 24. dos farfastn. spetsyel gebeks (khales mit leyters ud"gl). vosere gerikhtn maydt men oys un farvos? 25. vosere likht vern geshtelt in shtub un besmedresh? vos far a nemen hobn zey un farvos (neshome-likht ud"gl)? tsi iz farshpreyt di gleybung*, az oyb a likht vet farloshn vern, vet emitser shtarbn? 26. vosere gleybungen* zaynen farbundn mit kol-nidre (lemoshl: di geshtorbene bateylikn zikh in der tfile)? 27. tsi veyst ir mayses vegn pasirungen mit kleyne kinder in der tsayt ven di eltern zaynen geven tsu kol-nidre? 28. tsi veyst ir faktn oder mayses vegn bazukh fun kristn (meshumodem) tsu kol-nidre? 29. vi azoy farlaykhtert men zikh dem tones (tropns ud"gl)? 30. vosere oysdrikn fun di yomem-neroem|dike tfiles zaynen arayn in yidish (lemoshl: "nokh ale hayems"). 31. vi azoy geyt men tsurik fun shul (lemoshl: mit brenendike shtiklekh likht)? 32. tsi iz bay aykh ongenumen arayntsuklapn a flekl fun suke motse yo"k? vi azoy tut men bay a fartiker suke? 33. tsi zaynen aykh bavust lider in velkher es iz shprakh vegn yo"k? farshraybt di verter un di nigunem. (gedrukt september 1926 als ankete numer 7) sukes A. di ershte teg 1. gleybungen* vos zaynen farbundn mit boyen di suke. der onteyl fun di kinder. oyb s'zaynen geven (oder faran) bay aykh velkhe s'iz oysterlishe sukes, shikt tsu tseykhenungen. 2. mit vos (skhakh, shtroy, verbe-tsvaygn) un vi azoy dekt men di suke? vi azoy vert zi baputst fun ineveynik (feygl fun eyer ud"gl) un fun oysnveynik? spetsyele oyfshriftn. 3. ver nekhtikt in suke? 4. shutfishe sukes. 5. keylem un maykholem in suke. 6. tsi iz faran a mineg tsu bavarfn di kinder um sukes mit rozhinkes? 7. esreg-bentshn, esreg-gelt, keholisher esreg, tsi zaynen faran spetsyele esreg-treger? shikt tsu zeyere fotografyes. 8. tsi zaynen aykh bavust legendes vegn bazukh fun di oves in suke? 9. vi azoy hot oysgezen sukes in der tsayt fun milkhome un okupatsye? 10. vosere vertlekh zaynen aykh bavust vegn esreg, lulev, pitem (lemoshl: "der esreg kost dos gantse gelt un ibern lulev makht men di brokhe")? 11. vosere lider un nigunem vern gezungen tsu sukes? farshraybt zey. 12. vi azoy zet oys khalemoyd in gas un in shtub? 13. tsi vert gepravet simkhes beys-hashoeyvo? oyb yo, iz vi azoy? B. hoyshayne rabe, shmini-atseres, simkhes-toyre 14. gleybungen* vos zaynen farbundn mit h"r (es shpalt zikh der himl un azoy vayter). 15. vi azoy vintsht men h"r? 16. farvos shlogt men hoyshaynes? vi azoy rayst men di hoyshaynes? 17. vos veyst ir vegn hoyshaynes als sgule (in veg)? 18. tsi farbrent men di hoyshaynes erev-peysekh tsuzamen mitn khomets? 19. tsi zaynen aykh bavust parodyes oyf "kol mevaser"? 20. tsi iz faran (oder geven) der mineg fun ayngebn a reynikayt in der nakht fun h"r? 21. tsi vern in der nakht fun h"r ayngeordnt yorike aseyfes fun khevres (kedishe, tilem)? 22. tsi veyst ir legendes vegn endikn un onheybn di toyre um simkhes-toyre? 23. hakofes amol un itst. farvaylungen erev di hakofes (farshteln zikh un tantsn oyf di tishn). 24. tsi iz faran bay aykh der mineg tsu geyn mit a shmate-figur um shmini-atseres ibern shtetl? 25. tsi iz aykh bakant der mineg fun shikn shalakhmones um simkhes-toyre? vos shikt men? der mineg iz an alter; s'ken zayn, az nor alte layt gedenken im nokh. fregt zikh nokh. 26. vertlekh vos zaynen farbundn mit hoyshane-rabe, shmini-atseres, simkhes-toyre, hakofes un azoy vayter. 27. kinder-farvaylungen un shpilerayen s"t (fener un azoy vayter), tsi shisn bay aykh di kinder fun kapslshiser? shikt tsu mustern fun di shpilekhtsn. 28. vi azoy farbrengen simkhes-toyre di dervaksene? tsi trinkt men bronfn in besmedresh? 29. tsi iz faran (oder geven) a mineg tsu farbrenen dem skhakh oyfn shul-hoyf? tsu farbrenen di suke moytse simkhes-toyre? (gedrukt september 1926 als ankete numer 7). khanike mir betn aykh undz tsutsushikn a genoye bashraybung fun khanike amol un haynt. spetsyel shtelt zikh op oyf di vayter oysgerekhnte fragn: 1. tsi shpiln khanike-tsayt klezmer in di bote-midroshem? tsi hobn zey amol geshpilt? vos far a nigunem? oyb ir kent, farshraybt do notn fun di nigunem; oyb bay aykh zaynen kayn notn-shrayber nishto, git undz tsu visn vegn dem. 2. vi azoy flegt men farbrengen amol di khanike-ovntn? vi azoy farbrengt men zey haynt? 3. in vosere shpiln shpilt men zikh geveynlekh? vi azoy heysn di shpiln un in vos bashteyen zey? tsi shpilt men zikh nokh haynt in kvitlekh? tsi makht men zey aleyn? shikt undz tsu mustern fun amolike un hayntike kvitlekh. in vos shpiln zikh meydlekh un froyen? in vos shpiln zikh kinder? 4. vi azoy heysn dreydlekh in ayer gegnt (tenderl, gor un azoy vayter)? shikt undz tsu mustern fun dreydlekh. 5. tsi kent ir nit bakumen far undzer muzey sheyne alte khanike-lemplekh? oyb nit, shikt undz tsu fotografyes, tseykhenungen, bashraybungen fun zey. 6. tsi zaynen aykh bakant spetsyele khanike-katovesn? 7. vosere lidlekh un vertlekh zaynen aykh bakant in shaykhes mit khanike? [8.] vosere maykholem makht men spetsyel oyf khanike? (gedrukt yanuar 1927 als ankete numer 9) khamishoser-bishvat 1. git undz a bashraybung vi azoy der yontef vert haynt gefayert. fregt zikh nokh bay eltere vi azoy er hot amol oysgezen. 2. vos far a frukhtn est men in dem tog? 3. vos dertseylt men vegn dem yontef? hoysofes 1. 15 kislev fastn in a teyl gegntn di khevre-kedishe-layt. nokhn tones makht men sudes, s'vern oysgefirt farsheydene minhogem. biklal hobn di khevres oyfgehit zeyer a sakh interesante minhogem nokh bizn hayntikn tog. fregt zikh nokh bay alte khevre-layt, zukht oyf zeyere pinkeysem un shikt zey undz tsu oder git undz vegn dem tsu visn. 2. nitl. alef) tsi fardekt men bay aykh in der nakht fun nitl ale flisike zakhn un voser derklerung vert deroyf gegebn. beys) tsi lernt men nitl in di khadorem un oyb nit, to farvos? giml) vosere andere minhogem, gleybungen*, dertseylungen bay yidn zaynen aykh bakant in shaykhes mit nitl? daled) tsi zaynen bakant bay aykh "toldes yeshu" tekstn in yidish oder hebreish? oyb yo, shikt zey tsu in original oder tsum veynikstn in pinktlekhe kopyes. ______________________________________________________ End of _The Mendele Review_ 02.019 Leonard Prager, editor The editor of _TMR_ can also be reached via _Mendele_'s homepage: http://www2.trincoll.edu/~mendele Subscribers to _Mendele_ (see below) automatically receive _The Mendele Review_. Send "to subscribe" or change-of-status messages to: listproc@lists.yale.edu a. For a temporary stop: set mendele mail postpone b. To resume delivery: set mendele mail ack c. To subscribe: sub mendele first_name last_name d. To unsubscribe kholile: unsub mendele ****Getting back issues**** _The Mendele Review_ archives can be reached at: http://www2.trincoll.edu/~mendele/tmrarc.htm