_The Mendele Review_: Yiddish Literature and Language (A Companion to _MENDELE_) ______________________________________________________ Contents of Vol. 02.018 27 May 1998 |------------------------------------| | Shleyme (Seymour) Axelrod z"l | | (1 June 1927 - 21 May 1998) | |------------------------------------| [double issue, vol. 02. 18-19] 1) Yiddish Matters: From the Editor (Leonard Prager) 2) araynfir tsu di _etnografishe anketes_ fun 1928 (Dov Noy) 3) _etnografishe anketes_ heft 1: yontoyvem, vilne 1928 (YIVO) 1)---------------------------------------------------- Date: 27 May 1998 From: Leonard Prager Subject: 1. Yiddish Matters -- In this issue: a. Shleyme Axelrod, z"l (L.P.) b. "fun yener zayt lid" (Rokhl Korn). 2. araynfir tsu di _etnografishe anketes_ fun 1928 (Dov Noy). 3. _etnografishe anketes_ heft 1: yontoyvem, vilne 1928. Coming: Yehoyesh Issue. a. Shleyme Axelrod, z"l. We mourn the death of Shleyme Axelrod, Yiddish-lover "mit ale ramakh eyvrem," Mendelist par excellence, intrepid poser of and gracious replier to piquant queries (especially in the first five years of _Mendele_'s existence). Friendly and supportive, he corrected our errors with humility and humor. _Mendele_ and _The Mendele Review_ will miss him greatly. It is appropriate to dedicate this folklore issue to his memory and, as a token of his love for Yiddish literature, to print a poem by Rokhl Korn, whose work he admired. b. "fun yener zayt lid" fun Rokhl korn "fun yener zayt lid" fun Rokhl korn fun yener zayt lid iz a sod faran un in sod iz a hoyz mit a shtroyenem dakh -- es shteyt dray sosnes un shvaygn zikh oys, dray shomrem oyf shtendiker vakh. fun yener zayt lid iz a foygl faran, a foygl broyn-gel mit a roytlekher brust, er kumt dort tsu flien yedn vinter oyfsnay un hengt, vi a knosp oyf dem naketn kust. fun yeder zayt lid iz a stezhke faran, azoy shmol un sharf, vi der din-dinster shnit, un emets, vos hot zikh farblondzhet in tsayt, geyt dort um mit shtile un borvese trit. fun yener zayt lid kenen vunder geshen nokh haynt, in a tog, vos iz khmarne un gro, ven er doyfekt arayn in dem gloz fun der shoyb di tsefiberte benkshaft fun a vundiker sho. fun yener zayt lid ken mayn mame aroys, un shteyn oyf der shvel a vayle fartrakht un mikh rufn aheym, vi a mol, vi a mol: -- genug zikh geshpilt shoyn, du zest nisht? s'iz nakht. ***** 2)---------------------------------------------------- Date: 27 May 1998 From: Dov Noy Subject: araynfir tsu di _etnografishe anketes_ heft 1: yontoyvem, 1928 [_The Mendele Review_ is privileged to reissue a 70-year old Yivo questionnaire which is a milestone in the development of Yiddish folklore studies. Professor Dov Noy, whose personal and professional histories intertwine in the fascinating story of this document's genesis, has written a critical introduction to the brochure for this occasion. Reading the questionnaire with his help we gain perspective on the history of eastern Ashkenazic (especially Yiddish-language based) folklore. The questions themselves are an education to the average modern Jew as to the nature and scope of East European Jewish life. Much of the material collected was lost and the civilization which embodied it was brutally destroyed; in the questionnaire this civilization is palpably present. An added reason for reissuing these intrinsically interesting _anketes_ is that Jewish folklore, which continues to grow and change, is always in need of recruiting new _zamlers_. Ed.] --------------------------- araynfir tsu di _etnografishe anketes_ heft 1: yontoyvem, 1928 fun Dov noy zint der grindung fun dem yidishn visnshatlekhn institut (yivo) in vilne (1925) iz zayn visnshaftlekhe arbet ongegangen in finef rikhtungen, loyt di finef hoypt-gebitn fun der yidishistik -- khokhmes-yidish. fir fun di finef yivo opteyln zenen organizatorish geven "sektsyes," eyne iz geven a "komisye," vayl in di oygn fun di Yivo grinder un onfirer iz mistome ir gebit nit geven genug visnshaftlekh. lomir oysrekhenen di opteyln, ophitndik dem seyder funem yidish-alefbeys: 1. historishe sektsye; 2. etnografishe komisye; 3. ekonomish-statistishe sektsye; 4. psikhologish-pedagogishe sektsye; 5. filologishe sektsye. di eyntsike nit-sektsye iz geven di etnografishe, un in di yivo publikatsyes un reshimes farnemt zi al-pi-rov dos letste ort. es iz nit keyn vunder vos di ongenumene yivo visnshafler un forsher, vos tsvishn zey hobn di historiker un di filologn farnumen dem oybn-on, hobn gekukt oyf di folkloristn (der banuts mitn termin "etnografye" iz geven bekoyekh tsu makhn dos gebit mer "repektabl"...). di "visnshaft des yudentums" in daytshland un nokh ir di haskole in mizrekh-eyrope hobn tomed batont (un shtoltsirt dermit), az di yidishe traditsye iz a ratsyonalistishe, un zi hot zint di biblishe tsaytn bakemft di ober-gleybenishn un zabobones (di "darkhey ho-emori") fun di umgebildete shkheynem un fun "fintstere" yidishe yekhidem. oykh in der khokhmes-yidish, velkhe iz oyfgevaksn oyf sekulere, ratsyonalistishe yesoydes, hobn di vizuele un konkrete eynsn fun der folksshafung farnumen tomed a vikhtikern plats in farglaykh mit der mindlekher-herevdiker traditsye. Dem "am-haseyfer" pasn beser geshribenene (oder gedrukte) un geleyente bikher, vi dertseylte "bobe-mayses" oder gezungene "lidlekh." di flaysike un ibergegebene arbet fun di mitglider fun der etnografisher komisye iz ongegangen loyt dem muster fun enlekhe folkloristishe institutsyes (al-pi-rov arkhivn) un etnografishe muzeyen in di skandinavishe lender. zint elias lonnrot (1802-1884) hot matskliekh geven tsu dergeyn tsu di originele alte finishe lider (_kalevala_ [ze _tmr_ 01.008]) a dank zayne kontaktn mit zamlers-lezers un a dank dem oyfshtelen a zamler-nets, vos ire mitglider flegn im reguler shikn materyaln mit der post un entfern oyf zayne shriftlekhe onfregn, iz der anketn-metod ongenumen gevorn in finland un in di shkheynishe lender. der doziker metod hot bahersht oykh di etnografishe komisye, vos hot gehaltn, az in der ershter faze fun ir tetikayt darf zi zikh kontsentrirn arum dem oyfshteln fun a zamler-nets. aza nets bashteyt fun dray minem mentshn, vos yeder fun zey iz vi a ring in der drayiker keyt. di struktur bashteyt fun 1. forshers; 2. zamlers; 3. informantn. 1. in der drayiker piramide iz dos ort fun di forshers oybn on. zey gefinen zikh in der "tsentrale" -- dos heyst in der institutsye, velkhe darf ophitn un forshn di gezamlte materyaln. der forsher iz farantvortlekh far onhaltn kontaktn mit di zamlers. er korespondirt mit zey, entfert oyf zeyere shriftlekhe onfregn. er (un zayne koleges in der "tsentrale") iz der lerer un instruktor. ober dos iz nit zayn eyntsike oyfgabe. er klasifitsirt, registrirt, un indeksirt di ongekumene materyaln; er makht zey dergreykhbar farn breytn oylem, derikersht far visnshaftlers un forshers. er aleyn iz eyner fun zey, un derfar iz er oykh mekhuyev tsu farefntlekhn artiklen un bikher, velkhe bazirn zikh oyf di oytsres ongezamlt in "zayn" institutsye. 2. der zamler iz a min farmitler tsvishn dem forsher un dem informant. 3. der informant iz der folksmentsh, vos iz arayngeton in zayn traditsye, iz in ir bahavnt, un farshteyt, az zayn bashtimung iz aribertsugebn, transferirn zayn kultur-yerushe letoyves di kumendike doyres. er veyst az der zamler vet im intervyuirn, ober er veyst oykh, az "zayne" ibergegebene kultur-eynsn zenen vikhtik un veln opgehit vern in a natsyonaler, efntlekher institutsye, vu zey veln badinen dem klal un di visnshaft bifrat. di mitglider fun der etnografisher komisye hobn take farnumen dem oybn on fun der piramide, ober zey hobn zikh nit gefirt vi forshers, vos darfn publikirn. di sibe derfun iz geven nit azoy der zilzl mitsad zeyere koleges, oykh nit dos feln fun a geheriker, akademisher oysshulung. dem hoypt-khisorn hobn zey gezen in dem feln fun adekvate materyaln. derfar hobn zey gezen zeyer hoypttsil in intensiver organizatorisher arbet, vos nemt arayn dos zamlen un sortirn, ober nit dos mamoshesdike forshn. nor az der ongezamlter materyal vet vern genug groys un raykh (zey hobn gut gevust, az zey veln keyn mol nit dergreykhn dem kamusdikn nivo fun di skandinavishe arkhivn un muzeyen), nor demolt vet men onheybn tsu forshn mamesh un tsu publikirn. nor demolt vet realizirt vern der kholem fun dem komisye-sekretar, Khayem khayes (er hot geshribn zayn nomen mit kof, ober al-pi-rov leygt men im oys, oykh in yidish-leksikonen, mit a khes, loyt dem loshn-koydesh opshtam funem nomen): di "komisye" vet vern a "sektsye" un ir nomen vet nit zayn an ontsuherenish tsu a tekhnishn bashraybn {"etnografye"), nor tsu a bekovedikn forshn un shtudirn ("etnologye"). un efsher vet oykh tsukumen tsum termin "etnologishe" der adyektiv "folkloristishe" un "di bushe vet zikh opton fun undz...." dem sekretars kholem iz nit mayns an aynfal oder fantazye. kh'hob im aleyn gehert funem sekretars moyl, mit iber 60 yor tsurik. geboyrn (vi ikh) in kolomey (mizrekh galitsye), fleg Khayem khayes farbrengen zayne zumer vakatsyes mit zayne eltern in undzer geboyrn-shtot (in vilne iz er oykh geven a lerer un zikh nit gekent bafrayen in meshekh funem shulyor) un fleg banayen yedn zumer zayn frayndshaft mit mayn tatn (zindale nayman [neuman]), vos iz nit nor geven zayn ben-ir, nor oykh zayn ben-dor (beyde geboyrn in 1889) un zayn yugnt-fraynd. ikh gedenk biz haynt zayne vizitn vayl oft fleg er un mayn tate in di ovntn zikh bagegenen mit potentsyele informantn -- dertseylers, zingers, un azoy vayter, un ikh, a yingl fun 10-12 yor, fleg mitgeyn mit zey.... ikh gedenk oykh gut dem aktivn kolomeyer yivo zamlerkrayz vos khayes un mayn tate zenen geven tsvishn zayne grinders. in dem band _yidisher folklor_, vilne 1938 (yivo filologishe shriftn band 5), unter der redaktsye fun y.-l. kahan, vern dermont inem zukhtsetl (z. 354) 20 zamlerkrayzn, un kamusdik iz kolomey tsvishn di ershte 5 erter. oft fleg zikh khayes baklogn oyf zayne shtoltse yivo-koleges un in eynem fun di geshprekhn hot er oykh oysgedrukt dem oybndermontn kholem, vos iz mistome geven oykh zayn hofenung. a teyl funem dozikn kholem iz gekumen tsum oysdruk in der diskusye vegn barikht fun der etnografisher komisye oyf der untn dermonter 1929 yivo konferents. a mitglid fun der komisye, Naftole vaynig (geboyrn 1897 in torne, mayrev galitsye), makht in der diskusye a forshlog, di etnografishe komisye "zol makhmes ir khshives reorganizirt vern in a zelbshtendike etnografisher sektsye...." (_barikht_.... 1930, z. 70). haynt iz mir klor, az di dozike arayngezapte in mir zikhroynes fun geshprekhn in mayn kolomeyer heym zenen geven tsvishn di goyrmem, vos hobn mikh aroyfgefirt oyf di folklorishte steshkes un vegn.... a sakh fun di temes in khayeses folkloristishe publikatsyes zenen 50 yor shpeter gevorn oykh mayne, tsvishn zey di teme fun zayn poylisher arbet, gedrukt in _Miesiecznik Zydowski_ (1934), vegn dem "bal-shem-tov bay di kristn," vos ikh dermon zi un tsitir zi in mayn hebreisher arbet (_makhanayim_ 46 [1960]) vegn der bal-shem-tov legende in di karpatn-berg. fir yor nokh der grindung fun yivo iz forgekumen in vilne (funem 24stn bizn 27stn oktober 1929) di ershte algemeyne konferents fun dem institut. in der zelber serye ("organizatsye fun der yidisher visnshaft") in velkher undzer _etnografishe anketes_ (20 zz.) zenen publikirt gevorn, vi numer 4 (in 1928), iz tsvey yor shpeter (in 1930) publikirt gevorn, vi numer 7, der protimdiker _barikht_ fun der doziker konferents. s'iz keday tsu fartseykhenen, az tsvishn di tsvey dermonte publikatsyes iz aroys (in 1929), vi numer 6, a "hantbikhl far zamlers" mitn nomen _vos iz azoyns yidishe etnografye?_, vos, dem emes zogndik, volt es gedarft dershaynen far di _anketes_, un nit nokh zey. der oysterlisher seyder fun di tsvey oysgabes aroysgegebn durkh der etnografisher komisye, ken hobn farsheydene derklern. ot zenen tsvey fun zey: 1. say khayes un say y.-l. kahan (1881-1937), velkhn khayes hot gehaltn far zayn rebn, zenen nit geven farinteresirt in der teoretisher oysshulung un bildung fun di zamlers. es ken gedrungen zayn fun kahans korespondents mit khayesn, az beyde hobn gezen nor di yugnt in di shuln vi dem dor velkher vet vayter mamshekh zayn di folks traditsye. s'iz nit keday optsugebn tsayt un energye di ekzistirndike zamlers, vos durkhshnitlekh zenen zey shoyn nit yung un farshteyen nit di vikhtikayt fun di gezamlte materyaln (farglaykh kahan, _shtudyes_ [nyu york 1952], z. 305 [= a briv fun khayesn]). 2. der tsveyter derkler brengt undz tsu der problematik fun der shtelung fun der komisye tsu sh. anski [Shloyme-zaynvil rapoport] (1863-1920) un zayne oyftuen oyfn gebit fun yidisher folkloristik un etnologye. mir veysn az khayes un andere yidishe yunge folkloristn zenen geven baaynflust fun anskis verk un fun zayn organizatsyoneln koyekh. zayn bukh _der mensh [mentsh]_ iz in der emesn eyn groyse ankete, velkhe farmogt 2087 fragen vegn dem mentshlekhn lebnstsikl. in khayeses arbet vegn "gleybungen un minhogem in farbindung mitn toyt" (_filologishe shriftn fun yivo_, band 2, 1928, zz. 281-328) iz di hashpoe fun dem letstn kapitl in anskis _der mensh [mentsh]_ ("der toyt," 401 frages) gor klor. dos dozike bukh iz geven a sakhakl fun der anski ekspeditsye (1912-1914) un iz dershinen in peterburg, 1915. geyendik in anskis fustrit hot oykh di komisye bashlosn aroystsugebn koydem-kol di anketes in bukhform, un dem teoretishn araynfir -- nit far der "in situ" derfarung, nor dafke nokh ir. di anski imitirung iz ober nor eyn tsad fun der yivo-anski tsveytaytshiker batsiung. di yivo tuers un di fir oyberdermonte sektsyes hobn gevust az zeyer oyftuen zenen pionerish un dos hot zey ongefilt mit shtolts un bafridikung. di etnografishe komisye iz ober geshtanen in anskis shotn un a sakh fun zeyere bashlusn ken men farshteyn vi an anti-anski reaktsye. dos iz mistome oykh di sibe derfar, vos di ershte publikatsye fun der komisye git zikh op mit anketes farbundn mitn yortsikl, vos trogt visnshaftlekh an avangardishn kharakter, un nit mit dem lebnstsikl, vos anski un di grupe tsuherer fun der yidisher akademye in peterburg hobn im shoyn baarbet in 1915. der emes iz az anski hot tsugegreyt tsum druk a tsveytn band fun _dos yidishe etnografishe program _ (_der mensh_ [mentsh] iz geven der ershter band), mitn nomen _shabes un yontef_, un es zenen faran farlozlekhe eydes|n vegn korektes fun der doziker publikatsye. ober beshas der revolutsye iz alts farloyrn gegangen. in meshekh fun ire ershte fir yor iz di komisye geshtanen in farbindung mit 500 zamlers. in der anski ekspeditsye iz keyn mol nit geven keyn minyen. un dokh hobn di komisye onteyl-nemers gefilt a min kine klape der ekspeditsye, vos hot nit gearbet mit keyn zamlers, un ire onteyl-nemers hobn gehat direktn kontakt mit di informantn, un aleyn geven di zamlers vos shteyen in kontakt mit di mekoyrem fun der informatsye on farmitlers. *** a banem tsu dem ershtn heft fun di publikirte yontoyvem anketes, loyt dem hayntikn matsev fun der algemeyner un yidisher "etnografye" (haynt voltn mir libersht gehat di formulirung "folklor" -- meynendik derikersht di mindlekhe-herevdike un kogitative, un "etnologye" -- meynendik derikersht di vizuel-materyele folkskultur) volt nit geven yoysherdik. a dank dem tekhnologishn progres in di 70 yor zint dem aroysloz fun di anketes un a dank dem oyfbli fun di telekomunikatsye-mitlen in dem letstn yortsendlik fun undzer yorhundert, iz der metod fun korespondents-anketes in gantsn fareltert gevorn (in dem emes iz er shoyn mit 50 yor tsurik aroys fun banuts). vi ken men in der tsayt fun video-aparatn, velkhe fareybikn yedn intervyu, say herevdik (in klang) un say vizuel (in rie), banitsn hantshriftlekhe entfers oyf frages un farshribene barikhtn, vos kenen keynmol nit zayn in gantsn genoy, un tekhnish zenen zey nit-farlozlekh? der emes iz az di zaml-arbet geyt vayter on oyf ale gebitn fun undzer kultur, say in farbindung mit zeyer over un say in farbindung mit zeyer hoyve, ober di mitlen zenen modernizirt gevorn. derfar zenen di _anketes_ nokh alts vikhtik, nit nor tsulib undzer historishn interes, nor oykh tsulib zeyer inhalt un zeyer takhles|dikn vert. bekheyn darf men zogn a dank un a hartsikn yasher-koyekh di initsyatorn funem itstikn, nayem aroysloz fun der _anketes_ broshur. inhaltlekh zenen di onvayzn far di alte zamlers vikhtik oykh far di naye "oyfnemers," un es iz nit keyn nafkemine, tsi zey zenen shraybers oder fotografn un vosere mitlen zey banitsn. di anketes vayzn dem veg oykh tsum zukhn fun umbakante, oykh haynttsaytike materyaln. in meshekh fun di letste tsvey doyres hobn zikh undzere yedies vegn gleybungen [this is daytshmerish, but what is a good substitute?] un minhogem ("kogitativer folklor"), farbundn mit di yontoyvem bay farsheydene yidishe etnishe grupes (tsvishn zey oykh di ashkenazishe, yidish-redndike yidn), shtark oysgevaksn. derfar volt oykh undzer batsiung tsu di anketes loyt dem shtand fun undzer hayntikn visn, bazirt oyf farlozlekhe forshungen un publikatsyes, nit geven yoysherdik. me ken zikh ober banemen tsu di anketes loyt dem matsev in dem yor fun zeyer publikatsye, hofndik az di bamerkn un di kritik kenen helfn di tsukunftike forshers fun undzere folk-traditsyes. dos fartseykhenen fun di bloyzn iz nit oysn aruntertsuraysn di publikirte anketes; der tsil iz tsu helfn di moderne forshers, tsvishn zey oykh mekhabrem fun naye "vegvayzers" tsu yidishe folk-traditsye oyfn gebit fun yontoyvem-folklor. di naye onvayzn, oykh far sekulere oyfnemers, torn nit zayn amerats|ish, un me darf beshas dem tsugreytn fun a nayem aroysloz, hobn in zinen dos oysbesern fun di bloyzn un dos dergantsn fun di felndike materyaln. di batsiungen tsvishn dem gloybn un di gleybungen, tsvishn din un mineg ("a mineg brekht a din") hobn tomed basheftikt un veln tomed basheftikn say di rabonem un say di forshers. ober in di anketes iz nito keyn bavustzinikayt legabe der doziker problematik, un di grenetsn tsvishn di obligatorishe klal-yidishe taryag mitsves un di minhogem, velkhe zenen faran (hobn a "zits in lebn") nor bay a teyl yidn, di dozike grenetsn zenen in undzere anketes oft mol farneplt, afile mevulbl. di yivo aktivistn (tsvishn zey oykh di zamlers) zenen geven (mit gor kleyne oysnemen) veltlekhe yidn. tsvishn di visnshaftlekhe arbeters in der vilner tsentrale iz nit geven keyn eyn-eyntsiker frumer ("got-forkhtiker") yungerman vos hot opgehit di mitsves. di fun zey, vos hobn in zeyer yugnt gelernt in khadorem un yeshives hobn nit shtoltsirt dermit, afile az zey hobn zikh nit geshemt mit zeyer over, dem over fun a "fargeyendiker velt." oykh di mitglider fun der etnografisher komisye zeen dos religyeze yidishe lebn (un di yontoyvem zenen a teyl funem dozikn lebn) vi a teyl fun der velt vos halt in fargeyn, in shtarbn. di zamlers vern opgeshikt tsu "alte layt" (ze: legboymer 2), di amolike tsaytn zenen identish mit di "gute yorn" (ze: shvues 1). s'iz nito in di anketes keyn haynttsaytike visnshaftikayt, un zeyer leyener un banutser ken zikh nit forshteln, az in dem vilner goens yerusholaim-de-lite zenen faran in di 1920er yorn mer yeshive-bokherem, vi yivo-bazukhers. a frage vi "tsi iz faran nokh der mineg?" (ze: peysekh 13 giml) shaft dem royshem az es handlt zikh vegn an altn, "shtarbndikn" mineg. ober in der emesn vert do dermont der mineg az kinder ganvenen aroys dem afikoymen un koyfn im oys, un s'iz mir klor az in di 1920er yorn iz nit geven keyn yidish (say religyezer say veltlekher) seyder in vilne on dem dozikn mineg. lomir analizirn kleyne kurtse paragrafn un aroysbrengen protem, vos kenen undz dinen vi a klal un vi a muster far tsukunftike farbeserungen un dergantsungen: dem "shabes hagodl" git men op an eyn-eyntsiker paragraf (ze: peysekh 3), khotsh loyt zayn ort in undzer folks-traditsye "kumt" im a sakh mer. Es felt der opshtam funem nomen. di "far vos"-frages vos yeder entfer oyf zey shpiglt op folk-etimologyes, folk-onshoyungen, folk-makhshoves, zenen gor veynik reprezentirt in di anketes. der opshtam fun di hebreishe terminen, vi (in undzere anketes) sfire, nitl [ze di letste hoysofe in di anketes], u"a, hot farsheydene interesante derklern in folk un shpiglt op zayn folks-"ego", oft mol beser, getrayer un genoyer vi andere aroyszogn. tsu di dergantsungen fun "shabes hagodl" gehert oykh der mineg fun shikn ("ekspidirn") di parkhes (d"h di gvirem-kamtsonem) keyn mitsraim, a mineg farbundn mit farbetungen, rayze-biletn, ua"v. Khayem khayesn iz der farshpreyter mineg geven gut bakant, un ikh veys nit far vos er hot zikh geshemt mit im un dos shvaygn iz im geven libersht. dos "shemen zikh" derklert efsher oykh dos feln fun andere gut bakante, farshpreyte (in dem lebn un in der literatur) un afile visnshaftlekh bahandlte minhogem, vi tsum bayshpik: shpiln kortn beshas der nitl-nakht (yidishe, in vin gedrukte kortn, hobn oyf zikh hebreishe oysyes), dos boydek zayn fun dem shotn in der nakht fun hoyshayne rabe, in droysn, baym shayn fun der levone; der naketer mentsh (nor a mantsbil) iz boydek farsheydene teylen fun zayn guf, vayl oft mol felt der shotn fun eyn eyntsikn eyver, un yeder eyver hot zayn meyn un zayn derkler. vi an oysgetseykhnte ankete ken men batrakhtn di ershte in undzer heft (shabes-shire, 7 frages), un dafke zi shtamt nit fun der komisye, nor fun a lokaln zamlkrayz. di dozike ankete ken dinen vi a muster, vayl di frages zenen nit algemeyne, vos pasn zikh arayn in yeder ankete (azoy tishebov 2: "git undz a bashraybung fun... bay aykh un fun di minhogem vos zaynen farbundn mit dem tog," vu anshtot dem vort "tishebov" ken kumen an ander yontef-nomen). di proportsye fun di ontsuherenishn iz gut. zey zenen kondentsirt un nit tsu oysfirlekh. frage 1 vil visn dem opshtam fun dem bazundern nomen (aza frage vegn der nomenklatur felt in a sakh anketes), di andere frages zenen farteylt tsvishn folks-literatur zhaners (2: mayses; es felt di folkslid un muzik-teme, velkhe shpilt mistome a bazundere role in meshekh fun a shabes, vos hot in zayn nomen dos vort shire -- a lid, a gezang...), opshtam-frages vegn minhogem (4,5.7; entfers oyf azelkhe frages firn tsu folks-gleybungen), terminologye-dialektologye-lingvistik (4), minhogem-bashraybungen (3, 7). di proportsye tsvishn di farsheydene zhaners farbunden mit "shabes shure" iz oysgehaltn un fayn. interesant iz di hoysofe vegn dem 15tn kislev un dos dermonen dem folklor fun di khevre-kedishe layt velkhe hobn oyfgehit a sakh interesante minhogem. der emes iz, az nor in gor veynik kehiles vert di dozike date opgerikht vi der khevre-kedishe tog, durkh a tog fun fastn velkher endikt zikh mit an impozanter sude. der ongenumener khevre-kedishe tog iz der 7ter oder, un di dozike date (loyt der gemore iz Moyshe rabeynu geboyrn un nifter gevorn ayin be-oder) felt in undzere anketes un darf dergantst vern. vi shoyn bamerkt oybn, beshas mir hobn dermont dos "hantbikhl far zamlers" _vos iz azoyns yidishe etnografye?_ (numer 6 in der serye "organizatsye fun der yidisher visnshaft"), iz der teoretisher tsugang, velkher kharaktiziirt dos dozike "hantbikhl" (tsunoyfgeshtelt fun di oybn dermonte Khayem khayes un Naftole vaynig), vikhtiker far di zamlers haynt-tsu-tog un in der tsukunft vi di oybn-analizirte _anketes_ broshur. oyb es vet ongenumen vern a bashlus vegn a nayem aroysloz fun dem "hantbikhl far zamler" iz keday az nokh yedn eynem fun di kapitlekh (ale zenen bagleyt durkh oysfirlekhe bibliografyes) zoln kumen tsugobn un dergantsndike bamerkungen. zey veln zogn eydes vegn dem groysn progres fun der yidisher etnologye un der yidisher folkloristik bemeshekh fun di letste 70 yor. *** 3)---------------------------------------------------- Date: 27 May 1998 From: Leah Krikun Subject: _etnografishe anketes_ heft 1: yontoyvem, vilne 1928 (yivo) _etnografishe anketes_ heft 1: yontoyvem, vilne 1928 [yidisher visnshaftlekher institut / serye "organizatsye fun der yidisher visnshaft," numer 4] [* = daytshmerish; MEYYED (and others) recommend the plural form _zamlers_ (rather than _zamler_), the spellings _a mol_, _ale mol_, _eyn mol_, _keyn mol_, _teyl mol_ and _oft mol_ (rather than _amol_, _alemol_, _eynmol_, _keynmol_, _teylmol_ and _oftmol_ -- Ed.] tsu ale fraynd un libhober fun der yidisher folksshafung! di etnografishe komisye vendt zikh tsu aykh mit a heysn ruf, befrat tsu di lerer fun ale yidishe shuln, tsu der yugnt on untersheyd fun rikhtung: helft undz tsunoyfklaybn di oytsres fun der yidisher folksshafung! iber shtet un shtetlekh fun der gantser velt, vu s'lebt nor di yidishe shprakh, vu s'klingt nor dos yidishe lid, vu s'vebt zikh nokh di yidishe mayse un s'iz nokh nit farshtoysn der yidisher mineg, zaynen tsevorfn di oytsres fun undzer folksshafung. lozt zey nit farfaln vern! zamlt zey tsunoyf, ot di reshtlekh fun dem eygns, vos amolike doyres hobn undz gelozn b|yerushe. alts is far undz vikhtik: vertlekh, glaykhvertlekh, mayses, anekdotn, zabobones, sgules, refues, purim-shpiln un azoy vayter un azoy vayter. glaykhtsaytik vendt zikh di etnografishe komisye tsu ale muziker, kener fun notn-shraybn, vemen s'iz tayer der goyrl funem yidishn folks-motiv: farshraybt di nigunem fun yidishe folkslider, tents, purim-shpiln, helft zey tsu farshraybn undzere zamler oyf di erter, farbindt zikh mit undz. yeder eyner ken undz do kumen tsu hilf, vemen s'iz nor tayer di yidishe kultur. baym publikirn di materyaln in di "shriftn" fun yidishn visnshaftlekhn institut vet yeder tsushiker vern dermont. fraynd un simpatiker, ruft zikh op! vendt zikh tsu undz nokh instruktsyes un anketes! der adres far ale shikungen far der etnografisher komisye iz: gezelshaft "fraynd fun yidishn visnshaftlekhn institut," vilne, groys-pohulanke 18. T-wo Przyjaciol Zydowskiego Instytutu Naukowego, Wilno, W. Pohulanka 18. in meshekh fun 1926-1927 hot di etnografishe komisye aroysgegebn a gantse rey anketes vegn yidishe yontoyvem. der tsvek fun di anketes iz geven tsu vendn di oyfmerkzamkayt fun undzere zamler oyf a nay gebit un tsu farinteresirn kener fun dem folks lebns-shteyger mit an inyen vos iz biz haynt nokh fun keynem kemat nit oysgeforsht gevorn: mit di yidishe yontef-minhogem. hunderter entfers, bashraybungen, yedies fun interesante, teylmol gor vikhtike minhogem zaynen ongekumen fun shtet un shtetlekh: minhogem fun velkhe mir hobn biklal nit gevust oder vos mir hobn nit gehoft zey mer tsu gefinen hobn zikh aroysbavizn ergets in a kleyn farvorfn shtetl. dos alts hot undz nokh mer bashtetikt di rikhtikayt un di vikhtikayt fun undzer ongehoybener arbet. yedes klenste shtetele, yeder yishev, vi kleyn un vi farvorfn er zol nit zayn, hot zayne minhogem vos muzn oysgeforsht vern. s'ken zikh dukhtn in ershtn moment, az s'iz nito keyn untersheyd in di minhogem: dinem zaynen dokh di zelbe un men tor zey nit endern. ober dos lebn tut zikh dos zaynike, un der mineg vos iz in eyn ort a zelbstfarshtendlekhe zakh ruft in a tsveytn ort aroys dem grestn khidesh. der vos hot zikh ayngelebt mit a mineg meynt oftmol, az es is gornit keday im tsu farshraybn, vayl "ale veysn dokh dos." nito keyn greserer feler vi der. undzer eygene praktik hot shoyn dos gevizn in a genuger mos. mir khazern derfar iber dos vos mir hobn shoyn nit eynmol gezogt: farshraybt alts, farshraybt genoy, vayl alts hot a vert far dem forsher! in der doziker nayer oysgabe fun di anketes velkhe hobn zikh in meshekh fun 1926-1927 gedrukt in di "yedies fun yidishn visnshaftlekhn institut" zaynen shoyn genumen in akht di entfers un informatsyes, vos di zamler hobn undz tsugeshikt. mir hobn tsugegebn naye frages, teylvayz di frierdike geendert. di anketes shepn ober legamre nit oys ale yidishe yontef-minhogem. a sakh zakhn zaynen do gevis nit dermont. darfn di zamler undz oyf dem oyfmerkzam makhn in zeyere bashraybungen. di frages darfn zayn farn zamler nor an onshpar, zey darfn im helfn zikh tsu oryentirn: oyf vos akhtung tsu gebn, oyf vos zikh nokhtsufregn. am bestn iz oystsunutsn tsu dem tsvek di yontoyvem gufe, in meshekh funem gantsn yor. men ken demolt aleyn alts batrakhtn, nokhzen un dergeyn. oyb dem zamler iz umbakant a mineg oyf velkhn mir fregn zikh, zol er dos oykh klor oysshraybn, vayl s'iz zeyer vikhtik tsu visn: vi groys iz di teritorye, vu es iz yo farshpreyt aza un aza mineg. oyb s'iz epes nit klor, vendt zikh tsu undz nokh oyfklerung. mir zogn do undzer varemstn dank di ale vos hobn undz geholfn biz aher in der arbet fun boyen mit gemeynzame koykhes a gemeynzame zakh, -- say di, vos zaynen tsu undz mit a sakh gekumen, say di vos hobn gebrakht nor a bisl. di etnografishe komisye farmogt shoyn haynt a sakh materyal. ober in farglaykh mit der greys fun der oyfgabe is nokh vintsik oyfgeton gevorn. undzer ruf muz dergeyn tsu ale yidishe yeshuvem iber der gantser velt, in di groyse shtet azoy gut vi in di farvorfnste vinklen. es muz undz kumen tsu hilf yeder eyner, vemen es iz tayer der kultureler oyfbli fun di yidishe folksmasn. sof may 1928. *** [continued in _The Mendele Review_ vol. 2, 019] ______________________________________________________ End of _The Mendele Review_ 02.018 Leonard Prager, editor The editor of _TMR_ can also be reached via _Mendele_'s homepage: http://www2.trincoll.edu/~mendele Subscribers to _Mendele_ (see below) automatically receive _The Mendele Review_. Send "to subscribe" or change-of-status messages to: listproc@lists.yale.edu a. For a temporary stop: set mendele mail postpone b. To resume delivery: set mendele mail ack c. To subscribe: sub mendele first_name last_name d. To unsubscribe kholile: unsub mendele ****Getting back issues**** _The Mendele Review_ archives can be reached at: http://www2.trincoll.edu/~mendele/tmrarc.htm