_The Mendele Review_: Yiddish Literature and Language (A Companion to _MENDELE_) ______________________________________________________ Contents of Vol. 02.014 19 April 1998 GOLDFADEN [GOLDFADN] ISSUE 1) Yiddish Matters: From the Editor (Leonard Prager) 2) [Goldfadn in Peterburg] (Nokhem Oyslender and Uri Finkel [Finkl]) 3) "di muser|nikes geyen" (Khayem Grade) 1)-------------------------------------------------- Date: 19 April 1998 From: Leonard Prager Subject: Yiddish Matters 1. In this issue 1998 marks ninety years since the death in New York of Avrem Goldfadn [Abraham Goldfaden] (1840-1908), a central figure in the early history of the modern Yiddish theater. Today's TMR selection traces Goldfadn's stay in Peterburg in 1881, at the beginning of the playwright's extraordinary career. We also continue with the fifth installment of Khayem Grade's _muser|nikes_: "di muser|nikes geyen." 2. In future issues we plan to discuss and illustrate the writing of the Kowno educator and children's writer Helene Khatskels (1882-1973) and the martyred novelist and playwright, Alter Katsizne [Kacizne] (1885-1941). 2)--------------------------------------------------- Date: 19 April 1998 From: Craig Abernethy Subject: [goldfadn in peterburg] (Nokhem oyslender un Uri finkel [finkl])# ------------------------------------------------------ IX 63 / in april 1881 hot zikh oyfgehoybn in dorem-rusland di pogrom-khvalye, fun velkher es hobn gelitn derhoypt di oremste shikhtn fun der yidisher bafelkerung. dos hot gemuzt shteln unter a gefar di ekzistents fun goldfadns teater. goldfadns teater, vos hot ale mol gehat di lebedikste baheftung mit di oremste shikhtn, hot glaykh gemuzt derfiln di ongekumene faroremung un ruinirung fun di yidishe masn. afn dorem iz nit geblibn keyn ort farn yidishn teater. goldfadns trupe tsit zikh iber in yene gegntn, velkhe zaynen geven mer gezikhert fun der pogrom-khvalye, un in yuli 1881 zeen mir shoyn goldfadns trupe in peterburg. mir veysn shoyn, az peterburg hot fun lang on gehat a bazunder tsutsiung-kraft far goldfadenen. goldfadn hot nit umzist azoy gegreyt zikh tsu zayne gastroln in peterburg. fun danen, fun peterburg, iz in yener tsayt gegangen durkh der rusish-yidisher prese yener yidishlekh-aristokratisher "bon-ton," far velkhn es hobn azoy oft gemuzt yoytse zayn nit nor der yidisher teater, nor oykh di yidishe literatur. m. spektor dertseylt in zayne zikhroynes vegn sholem-aleykhemen, vi shver es iz zey beydn -- spektorn un sholem-aleykhemen -- geven in yener tsayt leerekh tsu dershlogn zikh, az af di shpaltn fun der peterburger rusish-yidisher prese zol anerkent vern di ekzistents fun der yidisher literatur(86). dos mol hot zikh goldfadenen gedakht, az es geyt in der ekzistents fun dem yidishn teater, vorum farblaybn mit der anerkenung fun der provints, beys im hot farfolgt di ironishe un negative batsiung mitsad der tongebndiker peterburger prese, hot shoyn vayter goldfadns teater nit gekont. derfar hot goldfadenen, glaykh nokhn aroysfor fun odes, in yor 1880, ongehoybn tsien keyn peterburg. itst, shoyn tsum sof fun 1881 yor, iz zayn vunt|sh farvirklekht gevorn. ober ven goldfadn iz geforn keyn peterburg, ---------------------------------- 64 / iz er aleyn shoyn nit geven enlekh tsu dem goldfadn, vos iz mit a yor tsurik aroysgeforn fun odes. vi mir veysn, hot di pogrom-tsayt durkhgefirt a gevisn grenets in goldfadns literarisher tetikayt. fun di lider un pyesn zayne, vos hobn direkt bahandlt dem pogrom-syuzhet, zet men, vi di pogrom-tsayt hot umgebitn goldfadns gedank un geshtoysn im tsu geyn afn veg fun khibes-tsien. emes, in di ershte khadoshim nokh di pogromen iz nokh goldfadn azoy vayt nit gegangen, ober a gevise enderung in zayne shtimungen hot zikh dokh gelozt visn shoyn dan, ven er iz gekumen keyn peterburg. in an intervyu, vos er hot demolt [text=gemolt] gegebn a forshteyer fun "rasvet," hot er shoyn genumen reydn mit a bazunderer gringshetsung vegn zayne friike verk. der folkstimlekher komizm fun zayne friike pyesn, vos geyen azoy gring iber fun sotsyaler satire tsum vodevil un fars, di oyslakhung fun di negative geshtaltn fun yidishn lebnshteyger, vos iz biz aher geven der lebediker nerv fun goldfadns teater-shpil -- dos alts hot itst glaykh vi ongevorn in goldfadns oygn di barekhtikung. yednfals azoy hot er gevolt dos oysmoln in zayn intervyu (87). es farshteyt zikh, az es volt zayn nit rikhtik ontsunemen, az di meynungen, vos goldfadn hot in dem intervyu aroysgezogt, zaynen geven fray fun der virkung, vos af im hot gehat di peterburger "oyfgeklerte" svive. ober khuts dem iz in dem intervyu geven a simptom fun der enderung, vos hot zikh tsu der tsayt ongehoybn in goldfadns shafn. in goldfadns teater hot zikh es lekhatkhile nit gelozt merkn mit gornisht. di peterburger rusishe prese git di meglekhkayt oyftsushteln dos gantse bild fun goldfadns gastroln in peterburg un af eynike epizodn fun der tsayt veln mir zikh opshteln genoyer. di ershte yedies vegn goldfadns onkum keyn peterburg bakumen mir nokh mit eynike vokhn frier far dem onhoyb fun zayne teater-forshtelungen. azoy trefn mir shoyn in eynike peterburger tsaytungen fun 10-tn un 11-tn yuli 1881 a kurtse notits vegn dem, az in peterburg iz dem 9-tn yuli ongekumen "di yidishe vanderndike operetishe trupe fun h. goldfadn [_peterburgskaya gazeta_ no. 160, 1881. _poryadok_ no. 188, 1881]. shpeter mit a vokh, dem 18-tn yuli, vert shoyn in di tsaytungen gemoldn, az di forshtelungen fun der yidisher operete unter der onfirung fun goldfadn veln zikh onhoybn ingikhn in krestovkter gortn [_peterburgskaya gazeta_ no. 167, 1881. _peterburgskii listok_ no. 1881, 18-go iyulya]. vi es zet zikh, hobn di -------------------------- 65 / hakhones gedoyert bay a por vokhn un di ershte forshtelung iz forgekumen dem 23-tn yuli fun 1881 yor. der royshem fun di ershte forshtelungen fun goldfadns trupe iz geven aza, az say di greste demoltike tsaytungen vi "novoye vremya" un "novosti" say di klenere tsaytungen, vi "peterburgskaya gazeta" hobn glaykh af morgn opgedrukt breytere retsenzyes. di tsaytung "peterburgskaya gazeta"* -- a tipisher blat fun der "kleyner prese" -- hoybt on di retsenzye mit der sensatsyoneler yedie, az "in der peterburger teater-velt hot zikh bavizn a neys -- di yidishe trupe. nokh a langn araynfir vegn dem, tsi meg goldfadns trupe heysn an operetn-trupe, vi zi git zikh on, oder nit (der retsenzent meynt, az neyn) geyt er iber tsu der forshtelung fun "shmendrik," git iber dem syuzhet fun der pyese un farendikt: "... didozike gantse inhaltlozikayt iz tsugepravet mit komishe situatsyes fun dray perzon: an arendarke vemes rolye es hot gants nit shlekht oysgefilt der mansperzon h. fishkind, ir zun shmendrik gants tipish oysgefilt fun tsukermanen un shimin, shmendrik s feter, h. shrago. mer fun alts iz dem publikum gefeln gevorn a yidisher tants un a duet, a gants origineler un melodisher. nit gekukt afn shlekhten veter hot zikh tsunoyfgeklibn a groyser oylem." ** in zelbikn ton nokh mit etvos mer sharfkayt hot geshribn der retsenzent fun "novoye vremya" vegn dem tsveytn debyut fun goldfadns trupe in peterburg. "shabes dem 25-tn yuli -- dertseylt didozike tsaytung -- hot zikh in krestovsker park oyfgeklibn a groyser oylem hoyptzekhlekh fun yidn. es iz forgeshtelt gevorn "der fanatik." *) "peterburgskaya gazeta" no. 173, 1881. **) vegn ershtn debyut fun goldfadns trupe vert dertseylt oykh in der tsaytung "s. peterburgskiye vedomosti" no. 172 onvayzndik vi oykh der ersht-dermonter retsenzent af dem shlekhtn verter fun dem tog, bamerkt di tsaytung, az es hot zikh dem ovnt oyfgezamelt aza groyser oylem, velkhn me hot nit gezen in krestovsker gortn fun zint er iz geefnt gevorn. di tsaytung git a ginstike opshatsung fun der aktyorisher shpil in "shmendrik" tsugebndik derbay, az di aplodismentn zaynen teylvayz geven bashtimt farn avtor. aza opshatsung volt efsher gehat far undz a gevisn vert, ven nit der fakt, az di ongerufene tsaytung -- amol a gants ernste tsaytung -- iz grade in der tsayt arayngefaln in fardorbene hent. agev vert in der zelber tsaytung (no. 170) gemoldn, az goldfadns trupe iz gekumen keyn peterburg in bashtand fun "hekher draysik man," vos hot demolt afile far peterburg, vi es vert derbay ongevizn, geheysn a gants groyse trupe. ----------------------------------------- 66 / der retsenzent vayzt on, az di operete farmogt nit keyn komishn element, di trupe iz tsu kleyn, der orkestr - a klogediker, di kostyumen un der grim oykh shlekht un er kumt tsu oysfir az bay aza shlekhtn bashtand, un bay der klogedik-oremer oysshtatung vet di trupe nit hobn keyn derfolg. vi a bavayz brengt der retsenzent dem fakt, az shoyn nokh dem ershtn akt fun der forshtelung hot "a helft yidn farlozt dem gortn."* antkegn di tsvey gebrakhte retsenzyes klingt vi a disonans di drite gresere retsenzye, vos iz geven opgedrukt in demselbn tog in der tsaytung "novosti." nay iz in derdoziker retsenzye nit di opshatsung fun der kinstlerisher zayt fun goldfadns forshtelungen, nor der tsugang tsum yidishn teater, vi tsu a badaytndikn kulturel-gezelshaftlekhn faktor. "shtreng geret -- shraybt der retsenzent -- kenen mir nit nit bagrisn dem fakt fun azoyne forshtelungen. fun shtandpunkt fun kunst hobn di forshtelungen keyn badaytung nit. mir hobn gezen barimte artistn; vos zhe kon gebn a vanderndike oreme trupe? ober derdoziker kriteri iz nit ingantsn pinktlekh. di yidn konen nit gebn keyn gutn teater mit eyn mol. di zakh fun teater iz a naye zakh far zey un bashafndik dem teater, hot goldfadn gedarft onhoybn ab ovo. es hot gedarft patern nit veynik mi un energye kedey tsu gefinen drayste un ant|sheydene ment|shn, vos hobn keyn moyre nit, az far zeyer tetikayt vet men zey araynleygn in kheyrem. nokhdem hot men didozike ment|shn gedarft lernen, me hot gedarft aleyn shraybn pyesn, tsuklaybn muzik un vayter. dos alts, farshteyt zikh, iz shver geven un mit eyn mol hot es zikh mit a derfolg nit gekent bakroynen. ober dos iberike vet shoyn derton di tsayt un di arbet; dervayl iz ober vikhtik di ideye. di ideye fun h. goldfadn iz der kamf mitn fanatizm durkhn teater. er firt demdozikn kamf energish un shpilt deriber zhargon, kedey tsu zayn tsutritlekh der mase fun pebl (masse chorni). opshtelndik zikh nokh genoyer af di oyfkler-tendentsn fun goldfadns trupe, kumt der retsenzent tsum bashlus, az "in di erter, vu der kontingent fun yidntum iz groys, kon aza trupe hobn a nutslekhe un lebedike badaytung. fun dem shtandpunkt kenen mir nit nit bagrisn azelkhe shoyshpiln."**) *) "novoye vremya" no. 1943, 1881. **) "novosti i birzhevaya gazeta" no. 196, 1881. --------------------------- heores #N[okhem] oyslender un U[ri] finkel [finkl]. _A[vrem] goldfadn; materyaln far a biografye_. minsk: institut far vaysruslendisher kultur, 1926, zz' 63-73. 86. m. spektor -- a kapitl zikhroynes. tsum ondenk fun sholem-aleykhem (zamel-bukh)_, peterburg, 1918. 87. _Rassvyet_ No. 32 1881. -------------------------------------------------------- 67 / aza anerkenung fun der kulturel-gezelshaftlekher badaytung, vos es hot gehat goldfadns teater, hot in a demoltiker peterburger tsaytung gemuzt klingen genug ibertsaygndik un der obyektiver ton fun der retsenzye hot gemuzt opshvakhn di farnikhtndike opshatsungen fun di frier-tsitirte peterburger tsaytungen. kontik, az kedey nokh mer tsu farshtarkn zayn pozitive opshatsung fun goldfadns trupe, shraybt der retsenzent fun "novosti": "in teater zaynen geven asakh yidn, vos hobn gehert tsum inteligentn klas. ale hobn gelakht fun fuln hartsn. der spektakl iz aponem gefeln gevorn." es farshteyt zikh, az di dray retsenzyes, vos mir hobn gebrakht, hobn opgeshpiglt di algemeyne gezelshaftlekh-politishe tendentsn fun der oder yener tsaytung. far der tsaytung "novosti," vos hot gehat a gevise liberale shtelung in der natsyonale frage, iz der obyektiver ton fun der retsenzye geven mer natirlekh, eyder far der tsaytung "novoye vremya," vos hot shoyn tsu yener tsayt genumen aropvarfn fun zikh dem oyserlekhn levush fun progresive onshoyungen. es iz ober keday tsu bamerkn, az oykh di tsaytung "novoye vremya" hot shpeter genumen an ander shtelung tsu goldfadns teater. nokh dos iz gekumen mit etlekhe khadoshem shpeter nokhdem, vi goldfadns trupe hot durkhgemakht shoyn a gevisn etap in peterburg. vi es iz shoyn gezogt gevorn, zaynen di ershte forshtelungen forgekumen in krestovskn gortn. aponem, az in der tsayt hot goldfadns trupe, nit visndik nokh, vi lang zi vet farblaybn in peterburg, durkhgefirt di forshtelungen mit a knaper onshtrengung. khuts dem mangl in oysshtatung un kostyumen hot oykh gefelt an onshtendiker orkester, vos ruft aroys eynshtimike forvurfn mitsad ale peterburger retsenzentn. "di debyutn fun der yidisher trupe -- shraybt der retsenzent fun yener tsayt -- vern forgezetst in teater fun krestovskn gortn bay oreme dekoratsyes, bay a shlekhter oysshtatung un an umenlekhn orkester, in velkhn di oremkayt fun di strunen-instrumentn, di hefkerdike trumeyteray fun di trubes un dos duneren fun dem monumentaln terkishn poyk (nokh mit matsn dertsu!) dermonen in di simfonishe ibungen fun di bruder zemel un di klounes ozorni." * punkt azoy vert oykh bay ale retsenzentn ongevizn af der shvakhkayt fun froyen-personal in goldfadns trupe. vi es zet zikh, hot goldfadn dos ales gemuzt nemen in akht un vi nor es iz klor gevorn, az er farblaybt in peterburg af a lengere tsayt, *peterburgskii listok, no. 146, 1881 ------------------------------------------------------------------- 68 / hot er glaykh genumen zorgn vegn farbesern dem bashtand fun der trupe. onhoyb oktyabr fun yor 1881 leyenen mir shoyn in der tsaytung "novosti" folgndike notits: "undz vert gemeldet, az di yidishe operetn-trupe fun di h. h. goldfadn un tsukerman blaybt in undzer hoypt-shtot af a gantsn vinter, deroyf hot zi shoyn bakumen a derloybenish fun peterburger ober- politsmayster general-mayor kozlov. di forshtelungen veln gegebn vern in zal fun bilike dires, in izmaylov-polk. bay hayntikn tog iz men shoyn tsugetrotn tsu der noytiker remontirung fun der stsene un es zaynen shoyn bashtelt gevorn naye dekoratsyes. der h. tsukerman iz opgeforn keyn odes, kedey tsu angazhirn eynike primadones."* der ibergang in zal far bilike dires, vos iz forgekumen in oktyabr fun 1881 hot kontik gebrakht a gevise farbeserung in di forshtelungen fun goldfadns trupe un es iz kharakteristish, vos glaykh nokhdem trefn mir in "novoye vremya" shoyn a ginstike retsenzye vegn goldfadns teater. "di yidishe trupe fun h. goldfadn -- shraybt der retsenzent -- hot gefunen a mokem menukhe in dem nit groysn un vaytn fun tsenter zal fun der gezelshaft far bilike dires. didozike trupe git ire forshtelungen yeder tog un tsit tsu a gants fil-tsolikn un durkhoys eygnartikn oylem. tsvey mol hot zikh mir ayngegebn tsu zayn af didozike spektaklen. beyde mol hob ikh getrofn operetn-forshtelungen un beyde mol iz der zal geven gepakt. di kleyne stsene, der umbakanter zhargon, der shvakher orkester -- dos alts makht lekhatkhile a nit-ongenemen ayndruk, ober nokhdem gevoynt ir zikh bislekhvayz tsu tsu derdoziker svive un sofkolsof kumt ir tsu der ibertsaygung, az di forshtelungen fun der yidisher trupe zaynen gants originel, az in der tsol fun di aktyorn zaynen faran gants talantfule perzonen un az in algemeyn hobn di spektaklen asakh gemeynzames mit di dayt|shishe forshtelungen, dizelbike oftmol umnatirlekhe deklamatsye un derzelbiker shtik baym oysfiln di kupletn. vayter shtelt er zikh op af dem aktyorn-bashtand, teylt oys eynike fun zey (fishkind un tsukerman) un bamerkt derbay: "di oysshtatung iz a gants onshtendike."** dos iz shoyn geven in yanvar fun 1882 a kurtse tsayt far dem vi goldfadn hot farlozn peterburg. vi zhe iz geven di batsiung tsu goldfadn mitsad di ton-geber fun der peterburger yidisher gezelshaft in meshekh fun der tsayt, ven goldfadn hot * "novosti i birzhevaya gazety" 263, 1881. ** "novoye vremya" no. 2111, 1882 ---------------------------------------------------------------------- 69 / gastrolirt in peterburg? di rusish-yidishe prese hot gants oyfmerkzam nokhgeshpirt nokh goldfadns gastroln in peterburg. mir hobn in "ruski yevrey" a genoyem artikl-barikht vegn goldfadns ershter forshtelung in peterburg. in dem artikl iz frier far alts interesant far undz dos, vos nit gekukt af der algemeyner negativer batsiung tsu goldfadns teater, vert dokh anerkent, az di aktyorishe shpil iz geven af a geviser hoykh. di aktyorn vern geloybt derfar ober vert shoyn gor nit geloybt a. goldfadn, der farfaser fun "shmendrik," vos iz do oyfgefirt gevorn. der retsenzent zet in "shmendrik" nor epes a fantazye "nit fun der velt," an opklang fun a vayter fargangenhayt. er zet nit in der pyese keyn entfer af keyn eyntsiker tsayt-frage. er vil in der forshtelung nit anerkenen keyn lebnshteyger. er vil nit onemen di geshtaltn far tipn fun yidishn lebn, ober mer far alts fardrist im, vos in "shmendrik" iz nito keyn kultereler takt, keyn gefil fun mos, vos iz der sine qua non fun poetishn shafn (88). ot azoy vert in peterburg bagegnt goldfadns trupe. di ershte forshtelung, vu goldfadn hot bavizn zikh far di yidishe kritiker nit zayn geveyntlekhn repertuar, hot bay der kritik nit oysgenumen. ober dosmol hot es goldfadenen veynik vos gedarft shrekn, vayl aleyn goldfadn hot shoyn gedarft filn, az er iz greyt tsu geyn antkegn di foderungen fun zayne yidishe kritiker. sh. anski velkher hot gevis bakumen zayne yedies fun ment|shen, vos zaynen in der tsayt geshtanen noent tsu goldfadenen, dertseylt vegn goldfadns ibergang tsu zayne historishe pyesn azoy: "der mer oyfgeklerter teyl fun der yidisher gezelshaft, vos iz dertsoygn gevorn in a tifer akhtung tsum gedruktn vort, iz geven shokirt fun dem laykhtzinikn kharakter fun repetuar funm yidishn teater, un goldfadn, velkher hot zikh tsugehert tsu di meynungen fun der inteligents, hot genumen shraybn natsyonale dramen oyf historishe temen." (89) doszelbe vert dertseylt oykh in artikl "vegn yidishn teater" in _yud_. "kharakteristish iz -- shraybt in _yud_ y. grinboym -- az di lebnsbilder hot men in fil erter gefunen far baleydikndike far dos gantse yidishkayt, far antisemitishe. dos hot getsvungen goldfadenen tsu farfasn zayne populerste shtik: "bar-kokhba," "shulamit," "dr. almasada."(90) gor ingikhn, nokh goldfadns kumen in peterburg, bavayzn zikh meldungen vegn goldfadns historishe pyesn un der ton fun der prese endert zikh. ------------------------------------------------------------------- 70 / punkt af azoy fil, af vifl goldfadn endert in zayne historishe pyesn dem inhalt fun zayn shafn. azoy leyenen mir in "ruski yevrey" vegn der ershter forshtelung fun der historisher operete "doctor almadasa:" * "di oyffirung fun der nayer pyese bagrisn mir als a shrit foroys un lekholapokhes als a freydike dershaynung in der geshikhte fun yungn yidishn teater. der yidisher teater, vos ekzistirt aza kurtse tsayt, hot shoyn gemuzt oys|hern azoy fil forvurfn, az es hot zikh shoyn geshafn veg dem a gantse literatur. der yidisher teater fardarbt dem geshmak, er farshpreyt laykhtzinikayt - zogn eyne, fun der tsveyter zayt hot men gehert klogn zikh af dem publikum, az es hot kheyshek nor tsu komishe syuzhetn. kon zayn, az gerekht zaynen i der i yener tsad, alnfals, hot a. goldfadn mit der oyffirung fun der nayer pyese . . . geton zeyer gut, vayl er hot zikh genumen eksploatirn di yidishe geshikhte. oyb fun der oysfirung hot men gekont farlangen epes besers, hot ober di pyese aleyn gemakht afn publikum a gutn ayndruk. es iz lang shoyn tsayt avektsuvarfn di freylekhe syuzhetlekh, ot di ale "shmendrikes," dos oyslakhn un shtrofn af a farshpetiktn oyfn di nit-ekzistirndike geshpenster." (91) nokh aza retsenzye hot a. goldfadn gekont rekhenen, az der tsil fun zayn rayze keyn peterburg iz dergreykht, ober vi gezogt zaynen di historishe pyesn geshribn gevorn nit nor kedey tsu gefeln di yidishe kritiker, hagam oykh dos iz geshtanen nit afn letstn ort bay goldfadenen. di historishe pyesn hoybn on itst onmerkn a nayem etap in goldfadns dramatishn shafn. ** dos kharakteristishe far goldfadenen in demdozikn etap iz dos, vos er shtrebt in zayne pyesn arayntsutrogn an element fun idealizatsye * vegn dem derfolg fun dr. "almasada" in peterburg hern mir fun goldfadn aleyn tsu dertseyln in zayn lider-zamlung: "yistrolik," vu es vert tsu eynem "fun di lider gegebn aza bemerkung: "dos balibte lid hob ikh farfast tsu mayn pyese "almasada," vos iz ts um ershten mol oyfgefirt gevorn af peterburger bine dem 12 yanvar 1888 yor un groys furor gemakht." ** vegn goldfadns historishe pyesn iz biz aher nokh zeyer veynik geshribn gevorn. bay a genoyer bahandlung hot men gekont festshteln, vi azoy goldfadn hot aher, in dem nayem "historishn" zhanr aribergetrogn eynike elementn fun zayne frierdike shteyger-kom edyes un farsn un vos es iz in didozike historishe pyesn geven nays far goldfadenen. es kon ober keyn tsvayfl nit zayn, az in algemeyne shtrikhn hobn di historishe pyesn afgeshpigelt goldfadns naye shtimungen, vos zaynen gekumen nokh der pogrom-tsayt, di shtimungen fun a ment|shn, vos vil in epes tshuve ton, vil farbaytn dem dem efekt fun zayn frierdiker baysndiker satire af der idealizatsye fun traditsionele yidishe figurn. didozike vendung in goldfadns shafn hot zikh boylet aroysgevizn in peterburg. oyb mir hobn nokh far peterburg gehat yedies vegn goldfadns pruv tsushraybn historishe pyesn, iz es ober demolt nokh geven nit mer vi an epizod. in peterburger period vert di baarbetung fun historishe syuzhetn farvandlt bay goldfadenen in a sistem, vos antsh prekht zayn nayem gedankn-gang. ------------------------------------------------------------------ 71 / fun der fargangenhayt. es vern demolt tsum ershtn mol oyfgefirt "docter almasada," "barkokhba" un goldfadns farlang nokh historishe syuzhetn iz azoy groys, az er greyt tsum ershtn mol arayntsunemen in zayn repertuar a verk fun an andern mekhaber. mir derv isn zikh fun "folks-blat," az goldfadn greyt tsu di oyffirung fun nutskovs "uryel akosta" - in zayn eygener baarbetung (92). goldfadn farblaybt in peterburg hekher a halb yor un farlozt im ersht in fevral fun 1882 yor. __________________ tsu der tsayt ven goldfadn hot farlozn peterburg, dos heyst in onhoyb fun 1882 yor, iz der tsushtand fun yidishn teater af azoy fil farendert gevorn, az goldfadn hot gemuzt zikh shoyn rekhenen dermit. goldfadn hot gemuzt aynzen, az er hert bislekhvayz oyf tsu zayn der eyntsiker hersher fun der yidisher bine in rusland. in 1881 yor hot goldfadn gehat oystsushteyn a konkurents bloyz in odes gufe. aroysforndik fun odes hot er gekent fray oysklaybn zikh a marshrut, farblaybn in yeder shtot vifl er hot gevolt, un bikhlal filn zikh fray fun yetvider konkurents. in 1882 un 1883 yorn iz di lage gevorn andersh. goldfadns konkurentn (di trupes fun lerner, mogulesko) hobn shoyn ongehoybn bazukhn oykh andere shtet khuts odes (poltave, keshenyev, un andere). in odes g ufe hobn zikh goldfadns konkurentn shoyn avade farfestikt. itst darf goldfadn oder onhoybn a farbitertn kamf mit zayne konkurentn, oder makhn mit zey shutfes. ven me kukt zikh tsu tsu goldfadns tetikayt in di yorn 1882-1883, zet men, az goldfadn shtelt zikh nit op fest af eynem fun didozike tsvey vegn. gants oft kumt es tsu fayntlekhe tsuzamenshtoysn mit zayne konkurentn, es treft ober oykh, az goldfadn anerkent di makht fun zayne kegner un geyt eyn tsu makhn shutfes af a tsayt. aza shutfesdike trupe fun goldfadns un lerners aktyorn hot geshpilt in odes sof 1882. ober shoyn in di ershte teg fun yanvar khoydesh 1883 leyenen mir in an odeser tsaytung folgndikes: -------------------------------------------------------------------- 72 / "der antrepenyor fun der yidisher trupe h. goldfadn hot zikh in gantsn opgeteylt fun zayn kompanyon h. lerner un hot ibergetrogn zayne forshtelungen in dem hantverker-klub, vu es iz shabes, dem ershtn yanvar gegebn gevorn di ershte forshtelung mitn onteyl fun di hern sheyngold un tsukerman. vi es batsit zikh di yidishe gezelshaft tsum h. goldfadn, hot men gekent zen fun dem, vos der zal iz geven iberful mit oylem, nit gekukt af dem, vos di pyese "dvosye di flyotkemakherin" iz nit keyn naye zakh" (93). in aza fal ven goldfadn iz zikh fanandergegangen mit zayne shutfem, hot es batayt dem onhoyb fun a farbiterter hetse, velkhe lerner hot mit ale mitlen gefirt kegn goldfadenen.* vi es vert dertseylt in eynike erter, hot tsvishn di kamf-mitlen kegn goldfadns teater bazunders gegoltn di mesire. tsu dem oysgepruvtn mitl flegn onkumen nit nor goldfadns konkurentn. goldfadns teater hot gehat nokh farbiterte sonem, vos hobn mit fareynikte koykhes gekemft kegn im. dos zaynen geven frier far alts di forshteyer fun der yidisher ortodoksye tsuzamen mit der yidisher gelt-aristokratye. fun farsheydene kveln** hern mir, az mesires af dem yidishn teater hobn bazunders geshtamt fun "undzere groyse bankirn, di fonen-treger fun der ofitsieler haskole un fun der idey fun asimilyatsye." (95) oyb in di frierdike tsaytn hobn di ideologn fun der yidisher redaktsye banugnt zikh mit a hetse-kampanye in der rusish-yidisher prese, iz dos itst shoyn, kontik, geven veynik far zey. zeyer farlang iz geven tsu aroysrufn a direktn farbot fun yidishn teater. es farshteyt zikh, az far der tsarisher regirung iz di hetse kegn goldfadenen geven n or tsum hant un zi hot nor gevart af a gelegnhayt, kedey tsu makhn a sof tsu der ekzistents fun yidishn teater in rusland. goldfadns trupe hot dervayl mit derfolg geshpilt (dosmol shoyn on shutfem) in odes. nokh in fevral khoydesh fun 1883 geyt goldfadn vider iber * tsu der kharakteristik fun di mitlen, tsu velkhe lerner flegt onkumen in der teater-reklame, iz kedey ontsuvayzn: in 1883 hot an odeser tsaytung, gebndik a meldung vegn der trupe fun lerner, geshribn, az di trupe vert geshtitst fun a londoner misyoneris her gezelshaft un der tsil fun di forshtelungen, vos di trupe vet gebn, vet zayn: bakant makhn yidn mitn vezn fun kristntum (94). ** grinboym dertseylt in _yud_ vegn dem, vi "undzere baletoyves" hobn gefirt zeyer kampanye kegn goldfadenen: "me hot poshet geshribn a mesire tsum 'minister'" -- shraybt grinboym (96). ------------------------ 73 / fun hantverker-klub in maryen-teater. er firt oyf mit derfolg naye pyesn ("dr. almasada," "bar kokhba," "yehuda hamakhabi" 97), velkhe zaynen nokh in odes nit oyfgefirt gevorn.* ober dos zaynen shoyn geven di letste khadoshem fun zayn teater-ekzistents. d em fertsntn sentyabr iz aroys der bafel, vos hot farbotn yidishe teater-forshtelungen in rusland. di odeser tsaytungen, vos hobn nit mitamol farefntlekht di yedie vegn teater-farbot, hobn plutsem in sentyabr khoydesh genumen meldn, az in maryen-teater veln forkumen forshtelungen fun an english-amerikanisher trupe komiker, gimnastn un akrobatn. un mit zey tsuzamen veln aroystretn artistn fun der yidisher trupe (98). nokhdem zaynen di anonsn vegn maryen-teater ingantsn farshvundn un ersht dem 25-tn sentyabr hot zikh in an odeser tsaytung bavisn folgndike notits: "in rige zaynen ibergerisn gevorn di forshtelungen fun a yidisher dramatisher trupe - aza vi bay undz - vos hot dortn geshpilt. di "Rigasche Zeitung," vos teylt mit didozike yedie - git tsu derbay, az loyt der farordenung fun dem gehilf-minister fun inerl ekhe inyonem, dem general-leytenant orzhevski, vert bikhlal farbotn tsu gebn teatrale forshtelungen af der yidisher shprakh. es hot zikh aroysbavizn, az di oyffirung fun eynike pyesn af derdoziker shprakh - hagam zey zaynen frier derloybt gevorn - vert it st gerekhnt far umpasik" (99). vi es zet zikh fun odeser tsaytungen iz goldfadns trupe demolt in odes nit geven. varshaynlekh, hot er demolt gastrolirt in rige un dort hot im getrofn der teater-farbot. ___________________ * vegn der onfirung fun goldfadns _bar-kokhbe_ in odes gefinen mir an onvayzung in der lider-zamlung _yisrolik_, vu goldfadn git tsu tsu eyn lid aza bamerkung: "dos lid hob ikh farfast tsu mayn pyese _bar-kokhbe_, tsum ershtn mol oyfgefirt af der odeser bine dem 5 may 1883." 3)---------------------------------------------------- Date: 19 April 1998 From: Itsik Goldenberg Subject: "di muser|nikes geyen," _muser|nikes_ (Khayem grade) muser|nikes [5] di muser|nikes geyen 001 "di muser|nikes geyen!" -- 002 es shtelt op zikh di farhavete un tumldike geslekh, 003 naygerike loyfn on di hering-kremerlekh un balebeslekh. 004 di kinder trogn zikh mit a gepilder, 005 di gas vert lustiker un vilder. 006 "di muser|nikes geyen!" 007 hertser oyfgekhrastete. arumgerisene, in oysgedreyte shikh, 008 di poles -- hefker oyfn vint, 009 di lange tsitsis bomblen zikh -- zey ayln zikh geshvindt 010 tsum mitog in der kikh. 011 "di muser|nikes geyen!" 012 zey loyfn durkh der gas -- adurkhn gehenem fun nisoyen, 013 makhnes|vayz, vi heysherikn durkh di fayern arum a feld; 014 a muser|nik vet zikh aleyn in gas nit troyen 015 tsu blaybn ponem kegn ponem mit der velt... 016 "di muser|nikes geyen!" 017 kumen zey antkegn a kompanye meydlekh, 018 arbetorins ersht aroysgeshotn fun fabrik, 019 nemen zey zikh dreyen mit di kloyznikes in dreydlekh, 020 di navaredker derlangen zikh a loz tsurik, -- 021 demolt vert der kurtser trokhnbroder rekht in kaas, 022 un varft di khtsufes in di zaytn vi di kneydlekh... 023 "di muser|nikes geyen!" 024 a bokher oyf a rog fun gas 025 dreyt avek zikh mit farakhtung: shvartse robn! 026 der horiker reb Abe git oyf im aza tseglitn kuk, 027 az s'vert im umheymlekh, er lozt zikh mitn bruk. 028 reb Abe zogt: mir esn nit neveyle vi di robn, 029 mir darfn aykh -- a lebedikn hobn... 030 "di muser|nikes geyen!" 031 di hent ahinter kumt antkegn zey der dayen, 032 er shoklt mitn kop: a hilekh -- s'iz a khilel-hashem. 033 di muser|nikes ringlen im arum mit shpotishe havayes: 034 -- vos zogt ir nit oyf im? 035 a fertl sho fun khezhbn, hot ir ven gehat in ayer lebn? 036 a rov zayt ir? -- a balebos! 037 der dayen khapt zikh on vi fun a zets -- baym noz: 038 -- azoy o redt men tsu a rebn?.. 039 der oylem rayst zikh durkh der shmoler tir in kikh, 040 men varft arop fun zikh di mantlen gikh, 041 di begodem dreyen zikh arum in aver, 042 un faln oyf di tishn, oyf di benk. 043 der kurtser trokhnbroder shrayt tsufridn tsu zayn khaver 044 (itster zaynen im dem langns pludern nit eng): 045 -- di mayse iz farkert, -- 046 der langer treyslt mitn kop: s'iz f a r f a l n, f a r f a l n, -- 047 er shlept zayn mantl oyf der erd, 048 un ale oysgehungerte gezikhter shtraln. 049 der varshever derlangt oyf gikh a vash di finger, 050 un zetst zikh glaykh arayn in mitn tish: hamoytse. 051 -- nito keyn broyt! 052 der oylem hot derfilt a veytik in di tsinger. 053 reb Abe klapt dem varshever in pleytse: 054 meyle, ir muzt tsuvartn, nito keyn eytse, 055 shvaygt -- un lernt zikh durkh shvaygn -- reydn. 056 der kurtser trokhnbroder lakht: er ken zikh oyslernen tsu shtumen,-- 057 es hot der varshever a kuk aza geton oyf beydn, 058 az alemen hot a gelekhter ongenumen. 059 baym langn trokhnbroder mit di glezerne blut-ongefilte oygn, 060 hot di grine noz zikh lenger oysgetsoygn, 061 er shoklt mitn kop un flistert: 062 -- ikh bin a mol an oyrekh, un ikh nem amol an oyrekh -- 063 a ment|sh iz den der shpayzer? 064 der varshever farkrimt zikh: kestkind du umzister, 065 du betlst ale mol in fremde hayzer. 066 der kurtser shrayt: beteyve, ken zayn, bin ikh oykh a freser, 067 baklogt ober volt ikh zikh badarft, ven mir geyt beser, -- 068 navaredok vert shtarker grod in noyt.-- 069 azoy derlangt men pshet|lekh onshtot broyt, 070 un agev-urkhe kukt men oyf der gas-tir fun der zayt. 071 biz Dovid kapetkevit|sher blozt on zikh vi an ayter: 072 -- nito keyn gashmies -- to halt nit keyn yeshive-layt. 073 karg yeshives -- blozt er a baleydikter zikh vayter, 074 un bomblt gayve|dik di keyt fun zeyger. 075 es blaybt fargaft der oylem, 076 der varshever kvelt on, -- nor zitst ge|peyger|t 077 un far|goylem|t... 078 -- mazl-tov, s'iz do shoyn broyt! 079 reb Abe shtupt tsvey labns tsu dem kapetkevit|sher: halt fest. 080 der lamdn vert bagosn, ongepompet royt. 081 reb Abe bet bay im zikh heflekh: est, 082 aza a mufleg hot navaredok nokh nit gehat; 083 mir veln hungern -- ir zolt hobn alts tsu zat. 084 a kleynikayt, ir hot fun brisker goen smikhe, -- 085 un reb Abe shpritst mit goyisher retsikhe. 086 ale dreyen mit a mol di kep avek, - 087 der apikoyres Moyshe liber kumt arayn in kikh, 088 er zetst zikh tsu bay Khayem vilners breg, 089 un grobt arayn in teler dos gezikht. 090 reb Abe teylt khalokem fleysh: er heybt on fun di vinklbenk, 091 un ven er kumt tsum varshever, 092 git er zikh tsum ander breg a ker 093 farkhusht, vi er volt in der seyder nit gedenkt. 094 der varshever kukt girik, beyz, di oygn krikhn im aroys, 095 un kumt zayn rey shoyn fun der tsveyter zayt, 096 meldet der mekhalek kurts: nito keyn fleysh. 097 der varshever shpringt oyf un shrayt: 098 -- stayt|sh?.. reb Abe shmeykhlt kalt: ikh ken nit helfn, 099 s'hot oysgefelt. es ken in kikh nit zayn der ershter, 100 ver es kumt tsum lernen arum tsvelfn... 101 Shloyme|le babunitser rukt op fun zikh dem teler: 102 -- ikh tor keyn fleysh nit esn -- zogt er -- 103 mir iz farvert fun dokter. 104 un vi zayn teyve vert er royt, farshemt: 105 -- varshever, ikh bet aykh, nemt... 106 Khayem vilner beygt zikh on tsum apikoyres, shtilerheyt: 107 -- khlavne un der ostrovoler esn nit in kikh? 108 Moyshe liber varft aroys fun teler reyd, 109 vi di beyner fun dem fleysh ahinter zikh: 110 -- vi lang zayt ir ot do in keslgrub, vi lang? 111 zey esn bay dem rosh-yeshive -- di yakhsonem! 112 liber blaybt farshtumt... in mitn krikht arayn a ponem: 113 reb Abe vakst oys tsvishn zey in bank. 114 der oylem shmeykhlt, un der varshever nemt lakhn: 115 reb Abe hit -- der apikoyres zol a tam nit kalye makhn... ------------------------------- End of _The Mendele Review_ 02.014 Leonard Prager, editor Send articles to: lprager@research.haifa.ac.il The editor of _TMR_ can also be reached via _Mendele_'s homepage: http://www2.trincoll.edu/~mendele Subscribers to _Mendele_ (see below) automatically receive _The Mendele Review_. Send "to subscribe" or change-of-status messages to: listproc@lists.yale.edu a. For a temporary stop: set mendele mail postpone b. To resume delivery: set mendele mail ack c. To subscribe: sub mendele first_name last_name d. To unsubscribe kholile: unsub mendele ****Getting back issues**** _The Mendele Review_ archives can be reached at: http://www2.trincoll.edu/~mendele/tmrarc.htm