_The Mendele Review_: Yiddish Literature and Language (A Companion to _MENDELE_) ______________________________________________________ Contents of Vol. 01.020 1 October 1997 "Dos porfolk" issue 1) Yiddish Matters: From the Editor (Leonard Prager) 2) "Dos porfolk" (Sholem-Aleykhem) 1)---------------------------------------------------- Date: 1 October 1997 From: Leonard Prager Subject: Yiddish Matters (Leonard Prager) --"Dos porfolk" In this issue of the _TMR_ we give the full text of Sholem-Aleykhem's "Dos porfolk" based on the widely available "_Forverts_ oysgabe" (New York, 1942), Vol. 1 [_Mayses far yidishe kinder_, Book One, pp.127-153]. The spelling of the latter, as of most Sholem-Aleykhem texts presently available, is obsolete. The romanization here given conforms to the Standard Yiddish Orthography and may be used in preparing a Jewish-letter text of the story. If you wish to discuss the romanization, please contact the editor directly. A small number of Mendelyaner have been invited to participate in a symposium on this story in _The Mendele Review_ vol. 01, no. 021 (also being issued on 1 October 1997). Discussion of the story will now be opened to the entire _Mendele_ readership. Queries and brief comments (e.g. etymologies of specific terms) should be directed to _Mendele_ and essay-length notices to _The Mendele Review_. 2)---------------------------------------------------- Date: 1 October 1997 From: Leah Krikun Subject: "Dos porfolk" by Sholem-Aleykhem Dos porfolk by Sholem-Aleykhem (A mayse noyre, vi azoy me hot eynmol in mitn nakht oyfgekhapt tsvey umshuldike nefoshes, gebundn, aroysgefirt oyfn mark un farkoyft tsu vilde mentshn, gehodevet a khoydesh nokhanand mit maydeney-meylekh, un a tog far peysekh gekoylet vi di shof. Geshribn in yor 1909.) [Funem farfaser: Der mekhaber fun der geshikhte bet zikh baym lezer, er zol in der mayse nisht zukhn keyn alegoryes, nisht veln trefn, vemen der mekhaber hot do gemeynt. Es iz do nisht faran keyn remez fun alegoryes, un afile nisht, ir zolt zogn, far a groshn ot dos, vos vert ongerufn simbolizm. Dos iz glat azoy zikh a poshete mayse, on khokhmes, on eyberkeplekh, a mayse fun tsvey umshuldike gots bashefenishn nebekh, vos hobn gelebt, gelibt, gekholemt, gelitn, gehoft un merderish gefaln um erev peysekh, nisht tsu visn far vos un far ven.... Nervi (Italye)] ALEF. Di shreklekhe nakht Dos iz geven in eyne fun di finstere, blotike, farpeysekhdike nekht. Alts iz geven ayngehilt in finsternish. Alts iz geshlofn. Shtil un ruik is geven arum un arum afile a fish in vaser hot gerut, moyre gehat aroyshteln dem kop oyf gots velt in der doziker finsterer, shtiler, ruiker nakht. In aza nakht is faran a sakh arbet farn bal-khaloymes. Er zhalevet nisht keyn farbn, shit mit der fuler hant fantazyes, vos nisht geshtoygn, nisht gefloygn, un firt tsunoyf a vant mit a vant. Di khaloymes, vos der held fun der doziker geshikhte hot gezen in yener nakht, zenen geven meshune-modne vilde khaloymes! A gantse nakht hobn zikh im geplontet [geplontert] oyfes, hiner, genz un katshkes. Eyner a hon, a royter, nokh nor a yungetshker, nor a groyser eyzes-ponim, shpringt im mit khutspe in di oygn arayn, lakht un zingt im epes a modne lidl: Ku-ka-ri-ku, lange noz! M'et [= me vet] dikh pakn vi a hoz! M'et dikh bindn, m'et dikh shlogn, M'et dikh leygn in a vogn, M'et dikh mutshen on a sof, M'et dikh koyln vi an of!.... Dos lidl lozt oys der royter hon mit a kukariku, un es dakht zikh oys undzer held, az di oyfes, di genz mit di katshkes, vos dreyen zikh arum im, kvokn, gogotshen un lakhn oyf meshune-modne koyles, un azoy shtark, az er vert oyfgeregt, tut zikh a loz tsum hon tsum sheygets, un far groys kaas khapt er zikh oyf mit a moyredik hartsklapenish un derhert a rash, a tuml, a geruder, a klaperay fun fis, a shayn fun a likht, un koyles, vilde, umbekante koyles: "Nisht der!... Ot der!... Yo-yo!... Nemt im!... Khapt im!... Bint im!... Pavoli di fis!... Brekht im nisht oys keyn fus!... Ot azoy!... Fartik?.... Nu, rir zikh! Rir zikh!... Di nakht shteyt nisht!... Marsh in vogn arayn!...._ Un er derfilt gezunte hent, vi ayzerne tsvangen, haltn im, bindn im, dreyen im tsunoyf di fis, un me tut im a khap-oyf in der luftn un a vorf-arayn in a breytn hoykhn vogn arayn. In vogn ligt nokh a nefesh, azoy vi er, dakht zikh, a nekeyve, un tsitert mit ale eyvrim. Tsvey mentshn dreyen zikh arum zey. Eyner -- a pereodem, on a hitl, der anderer -- oykh a pereodem, mit a kutshme oyfn kop. Der vos on dem hitl shteyt hintn, batrakht dem vogn, di reder, di ferdlekh. Un der vos mit der kutshme hot zikh aroyfgezetst oyfn vogn, un glaykh tsu zey oyf di fis, un mit aza retsikhe, az zey hobn zikh derzen mit yener velt.... -- Geb nor akhtung, zey zoln zikh bay dir nisht oyfbindn, nisht aroysglitshn, nisht aropshpringen. Du herst, tsi neyn? Azoy zogt der, vos on dem hitl, tsu der kutshme, un di kutshme entfert nisht. Er derlangt a rekhtn shmits di ferd, un der vogn rirt. BEYZ. Di gefangene shlisn kentshaft in gefenkenish Vi azoy zey hobn ibergelebt di dozike nakht un nisht oysgegangen oyfn vogn far shrek aleyn -- iz take nor a nes min hashomayim. Vu zenen zey? Vuhim firt men zey? Un for vos? Far ven?.... Iber groys finsternish hobn zey afile nisht gekont zikh rekht onkukn. Ersht, az s'hot ongehoybn tsu togn, hobn zey genumen batrakhtn eyns dos andere un durkhshmuesn zikh shtilerheyt. -- Gut morgn, madam! -- Gut morgn, gut yor! -- Ikh volt gemegt shvern, az ir zent fun undzere... fun di indianer.... -- Ir farshport shvern, me gloybt aykh on a shvue.... -- Ikh hob aykh glaykh derkent, nokh di kareln. -- Dos bavayzt, az ir hot an oyg. Es geyt avek etlekhe minut. Nokhdem ruft er zikh on tsu ir vider a mol: -- Madam! Vi filt ir zikh? -- Aza yor oyf mayne sonim! Er lozt durkh nokh a vayle un roymt ir ayn a sod oyfn oyer: -- Madam, ikh vil aykh epes fregn. -- Fregt. -- In vos bashuldikt men aykh? -- Dos eygene, vos aykh. -- Ikh meyn, vos hot ir azoyns farzindikt? -- Dos eygene, vos ir. -- Mir shaynt, az ir zent mir epes vi broygeslekh? -- Broygeslekh? Nakhal! [< Russian: 'impudent fellow'] Er hot zikh avekgezetst bay mir oyf di fis, az se shparn mir di oygn fun kop, un zogt nokh, az ikh bin broygeslekh! -- Vos redt ir dos, madam? Ikh zits bay aykh oyf di fis? -- Ver den zitst? -- Dos iz er! Ot der pereodem mit der kutshme. Farkhapt zol er vern! -- Azoy gor? Un ikh hob gemeynt, az dos kvetshn, vos se kvetsht mikh, iz fun aykh. Hot keyn faribl nisht, tomer hob ikh aykh baleydikt. Dos is in gantsn, vos zey hobn gekont zogn eyns dem andern. Vorum es khapt zikh oyf di kutshme, vi fun dem shlof, un shmayst, shmayst di ferd mit kaas. Der vogn shpringt-unter, di tsvey indianer hern zikh tsu, vi es treyslen zikh bay zey ineveynik di gdorim. Plutsim shtelt zikh op der vogn, un zey derzen far zikh azelkhes, vos zey hobn nokh oyf zeyer lebn nisht gezen keyn mol. GIMEL. Fun eyn gefenkenish in dem andern Dos ershte mol oyf zeyer lebn iz zey oysgekumen tsu zen oyf eyn ort azoy fil ferd, beheymes, kelblekh, khazeyrim, un mentshn, on a shier mentshn! Alerley vogns mit untergehoybene shtekns, ful mit farsheydene skhoyres, broyt un lebedike zakhn: hiner, genz un katshkes, ongepakt eyns oyf dos andere. Dort, in der zayt, eyner aleyn oyf a vogn, ligt a gebundener doverakher un protestirt, kvitshet mit azelkhe meshune koyles, az me kon toyb vern. Nor ver hert im? Ale loyfn, ale redn, ale zenen fartareramt -- s'iz a yerid. Ahertsu hot zey gebrakht tsu firn der pereodem, vos mit der kutshme, aroysgekrokhn funem vogn un genumen bobren zikh mit di gefangene. Un di gefangene hobn zikh oyfgekhapt, gefilt a modne hartsklapenish: "Vos vet er ton mit zey, ot der pereodem? Efsher oyfbindn? Bafrayn un lozn geyn, vu di oygn veln trogn?"... Akh, umzist iz geven zeyer freyd -- er hot zey nor aroyfgerukt abisl hekher, aponim, az me zol zey beser kenen zen? Aza bizoyen! Aza bizoyen!... Un efsher, az me vil rekhenen dos eygene tsurik, ken zayn, az es iz glaykher, vos ale zeen zey! Aderabe, loz di velt zen! Efsher vet zikh gefinen a gute zel, vos vet tsugeyn, zikh onnemen zeyer krivde, un a freg ton bay dem pereodem: Far vos? Far ven? Azoy hobn zikh getrakht nebekh di umshuldike gefangene -- un glaykh vi zey hobn getrofn: es hot zikh take gefunen a gute zel, epes eyne a grobe, mit a terkisher shal. Zi geyt tsu, tut a top in vogn un a zog tsu der kutshme: -- Dos host du gebrakht tsu firn dos porfolk? -- Vos iz dayn eysek? -- Indianer? -- Vos den, terkn? -- Vifil heyst du zikh gebn far zey? -- Vu host do azoy fil gelt? -- Ikh zol nisht hobn keyn gelt, to tsulib vos volt ikh zikh avekgeshtelt redn mit aza kham, vi du bizt? Ot azoy shmuesn zikh durkh di terkishe shal mit der kutshme, un es geyt avek bay zey a dingenish oyf lang. Der pereodem, vos mit der kutshme, is kalt vi ayz, di terkishe shal hitst zikh, shpringt op ale mol un geyt avek, un kumt ober bald tsurik, un vider a mol nemt men zikh dingen, azoy lang, biz di kutshme vert in kaas, un me heybt zikh on sheltn. Dos porfolk dervayl varft zikh durkh mit a por verter: -- Madam! Ir hert, tsi neyn? -- Ikh her, vos den? Ikh her nisht? -- Es halt derbay, me zol undz, aponim, oyskoyfn fun gefenkenish? -- Azoy vayzt dos oys. -- Vos zhe dingt zi zikh far undz, vi me dingt zikh far genz? -- Az okh un az vey! -- Lozn zey zikh shlogn kop on vant, abi mir zoln aroys fray. -- Omeyn halevay! Dankn got, di terkishe shal hot shoyn arayngeleygt di hant in keshene, nemt aroys gelt. -- Haklal, iz nisht vintsiker? -- Nisht vintsiker. -- Dos iz shoyn dos letste shebeletste? -- Dos letste shebeletste -- Efsher... Sha, sha! Ze nor a retsikhe fun a mentshn! Na dir gelt, na! Un dos porfolk geyt iber funem reshus fun dem pereodem mit der kutshme in reshus fun der grober mit der terkisher shal, dos heyst, eygentlekh, fun eyn gefenkenish inem andern, vi mir veln zen vayter. DALED. Tsvishn vilde mentshn Vi bald me hot zey gebrakht oyfn nayem ort, azoy hot men zey bald oyfgebundn, un mit freyd hobn zey derfilt di erd unter zikh. Zey hobn genumen oysglaykhn zikh di beyner un arumshpanen hin un tsurik, oyspruvn oyf vifil di fis dinen zey nokh, un far groys simkhe hobn zey gornisht bamerkt, az zey zenen nokh gants vayt fun di emese frayhayt. Ersht a minut shpeter hobn zey zikh arumgekukt, az zay zenen in gefenkenish. Me hot zey arayngelozt ergets in a finster vinkl, fun eyn zayt a varemer oyvn, fun der anderer zayt a kalte vant, un fun fornt opgetsamt mit an ibergekertn leyter. Un esn hot men zey avekgeshtelt un trinkn, un me hot zey ibergelozt eyne aleyn, vi es redt zikh, oyf gots berot. Batrakht zeyer naye voynung, hobn zey zikh avekgeshtelt eyns kegn andern ongeblozn, vi geveynlekh vild-fremde, gekukt, gekukt un oysgedreyt zikh eyns tsum andern, mekhile, mitn hintn un tsegangen zikh, er in eyn vinkele, zi inem andern, un me hot zikh fartift itlekher in zayne makhshoves. Lang trakhtn hot men ober zey nit gelozt. Es hot zikh geefnt di tir fun zeyer turme un s'iz arayngekumen frier di terkishe shal, un nokh ihr alerley vayber, eyne nokh der anderer. Yede bazunder hot di terkishe shal ongenumen bay a hant, tsugefirt tsu di gefangene, a vayz gegebn mitn finger un a zog geton mit a shaynendik ponim: -- Gefelt aykh dos porfolk? -- Vifil hot ir avekgegebn? -- Shatst. Ale hobn geshatst un nisht eyne hot getrofn, un az di terkishe shal hot zey ongerufn di sume, hobn ale vayber gegebn a plesk mit di hent: -- Take beemes? -- Mir zoln azoy ale hobn a freylekhn, a koshern peysekh! Oyf di penimer fun di vayber iz geven ongetseykhnt kine. Zeyere beklekh hobn geflamt. In di oygn hot gebrent a fayerl. Nor es hobn zikh a shot geton vinshevanyes: -- Farnitst gezunt! -- Zol aykh voyl bakumen! -- Derlebt iberayor! -- Mit ayer man un mit ayere kinderlekh! -- Omeyn! Gam atem! Gam atem! Ale vayber geyen avek. In a minut arum kumt on di terkishe shal tsurik un shlept mit zikh eynem a mansbil, a vildn parshoyn, a bavaksenem mit royte hor. Zi firt im tsu mit dem zelbn shaynerdikn ponim: -- Du bist dokh yo a meyvn. Vos zogst du oyf der porfolk? __ Der bavaksener parshoyn kukt mit vilde oygn. -- Ikh bin a meyvn? Vos for a meyvn bin ikh? -- Du bist dokh a yid fun toyre, un vu toyre, dort iz khokhme. Vi meynst du, a shteyger, -- meg undz shoyn got gebn a koshern peysekh? S'iz dokh fun zayn libn nomen vegn. Der bavaksener parshoyn glet zikh bay di gele hor, farglantst di oygn aroyf, makht a frum ponim: -- Der eybershter meg gebn ale yidn a koshern peysekh. Di terkishe shal mitn bavaksenem parshoyn geyen avek, un dos porfolk blaybt vayter aleyn. Zey shteyn a vayle on loshn, ongeblozn eyns oyf dos andere, vi frier. Zi lozt aroys a modnem hilkh funem haldz, a min hust mit a kvitsh. Er dreyt oys dem kop tsu ir: -- Madam! Vos iz mit aykh? -- Gornisht. Ikh hob mikh dermont in der heym. -- Narishkaytn! Dos darf men fargesn. Me darf zikh beser arumkukn, vu zenen mir un vos hobn mir tsu ton? -- Vu zenen mir? In der erd zenen mir. Mir zenen oyf groyse tsores. -- Dehayne? -- Ir fregt nokh? Ir zet nisht, az me hot undz farkoyft tsu di vilde mentshn, vi me farkoyft hiner, genz oder katshkes? -- Vos zhe veln zey undz ton? -- Oy veln zey undz ton! Nokh az ikh bin geven a kleyninke, hob ikh zikh ongehert sheyne mayses, vos di vilde mentshn tuen mit undzere layt, vos faln arayn tsu zey in di hent arayn.... -- Et! Mayses!... Gloybt nisht in kayn bobe-mayses.... -- Nisht kayn bobe-mayses. Ikh hob dos aleyn gehert fun mayn shvester.... Mayn shvester dertseylt, az zey zenen erger fun di vilde khayes. A vilde khaye, az zi khapt emitsn fun undz, tserayst zi im un frest im oyf -- un a sof; un az.... -- Te-te-te, madam! Ir kukt oyf der velt, dakht mir, shoyn tsu pesimistish. -- Tsu vos? -- Tsu pesimistish. -- Vos heyst dos pesimistish? -- Dos heyst.... Dos heyst, ir kukt durkh tsu tunkele briln. -- Vu zet ir briln? -- Ha-ha-ha! -- Vos lakht ir? -- Oy, zent ir, madam, a.... -- A vos? Er hot ir gevolt zogn, vos zi iz. Nor plutsim efnt zikh di tir un..... Leynt vayter. HEY. "Halt-dir-Na-dir-Nem-dir!" Es efnt zikh di tir un es rayst zikh arayn fun droysn, vi a shturmvint, vi a gantser polk soldatn, khevre kleynvarg, kundsim, mit royte beklekh un mit shvartse eyglekh. Zey tuen zikh a loz ale mit a mol tsum untern-oyvn. Anu? Vu zenen zey? Vu? Oto zenen zey, ototot! Eh! Yankl! Berl! Velvl! Eyli! Getsl! Gikher! Gikher! Un do heybt zikh on far undzer porfolk der emeser genem: tsores un payn un yisurim un bizyoynes on a shier! Khevre kleynvarg zenen ongefaln oyf zey, vi di vilde proim, genumen tantsn un shpringen arum zey, batrakhtn zey fun ale zaytn un makhn fun zey khoyzek, khukhe-tlule. -- Yosl, ze nor a noz! Ha-ha-ha! -- A noni! Berl! A noni! -- Velvl! Tu im a tsi bay der noz! -- Baym shnobl, Eyli! Ot azoy o! -- Shtarker, Getsl, loz er onheybn shrayen! -- Ir zent ale naronim! Shrayen -- shrayen zey nor damolt, ven me fayft zey, zey hobn faynt, az me fayft zey. A simen hot ir, ot heyb ikh on fayfn! Fyu! Dos porfolk blozn zikh on, vern royt, lozn arop di nez un shrayen oys beyde mit a mol: -- Halt dir! Halt dir! Halt dir! Khevre kleynvarg khapn unter ale in eynem mit a vildn gelekhter: -- Halt-dir-na-dir-nem-dir! Dos porfolk vern nokh mer ongetsundn un shrayen nokh hekher: -- Halt dir! Halt dir! Halt dir! Dos gefelt der khevre kleynvarg dafke zeyer shtark. Zey haltn zikh bay di zaytn far gelekhter un shrayen nokh hekher: -- Halt-dir! Na-dir! Nem-dir! Fun aza min veln aribershrayen eyns dos andere vert di shtub ongefilt mit azelkhe koyles, az es kumt tsu flien di terkishe shal (lang lebn zol zi!), khapt on khevre kleynvarg farn kark un shlaydert zey aroys eyntsikvayz fun shtub un teylt zey nokh ayn derbay a por gute stusakes ['fisticuffs'] un lozt oys mit a langer klole: -- A shlak zol oyf aykh kumen, reboyne-sheloylem, a sreyfe, a mageyfe, a kholere! S'zol aykh onkhapn un s'zol aykh koyklen un koyklen un oyskoyklen aykh eyntsikvayz mit ale meshumodim, ziser got, un s'zol fun aykh nisht blaybn biz peysekh keyn sorid upolet, liber foter, hartsiker, getrayer! Poter gevorn funem dozikn goles, hot undzer porfolk nokh lang nisht gekont kumen tsu zikh. Di vilde geshreyen mitn fayfn, mitn gelekhter fun di kleyne vilde nefoshes zenen nokh lang geshtanen un gehilkht zey in di oyern. Nokhdem hot er zikh ongehoybn arumkukn, az s'iz nisht keyn takhlis tsu troyern oyfn goles un nisht nemen gornisht in moyl arayn. Un er geyt tsu pavolinke tsum onbaysn, vos me hot zey avekgeshtelt, un ruft zikh on tsu ir: -- Madam! Biz vanen iz der shier tsu shteyn ot azoy farzorgt? Tsayt epes iberkhapn. Di velt iz oykh a velt, khlebn. Di neshome oysshpayen kon men nisht. Fargest nisht, az mir hobn nokh hayntikn tog in moyl nisht gehat. -- Est gezunterheyt. Ikh -- nisht. -- Khm.... far vos? S'iz bay aykh haynt a tones? -- Nisht keyn tones, nor glat azoy. -- Ir vilt zey efsher onlernen? Hungern? Ir vet nor makhn fun zikh a tel, un vayter nor nisht.... -- Ikh veys nisht, vi azoy me kon epes esn. Es krikht nisht in haldz arayn. -- Es krikht, es krikht. Der ershter bisn iz ayn ekber. -- A vos? -- Ayn ekber. -- Modne verter bay aykh! -- Ha-ha-ha? -- Vider ha-ha-ha? Vos iz der gelekhter? -- Ikh hob mikh dermont inem borekh-habe fun di kleyne mamzeyrim. -- Avade darf men lakhn. -- Vos zhe? Veynen darf men? -- Farvos hot ir nisht gelakht, feter, beshas zey hobn gefayft? -- Vos den hob ikh geton? -- Ir hot, dakht zikh, genug gepildert! -- Ikh hob gepildert? Ikh? -- Ver den hot gepildert? Ikh? -- Ir hot di ershte ongehoybn shrayn: Halt dir! Halt dir! Halt dir! -- Hot keyn faribl nisht, dos zent ir geven der ershter, vos hot gezogt: Halt dir! Halt dir! Halt dir! -- Nu, vos zhe iz do a bizoyen, az ikh bin geven der ershter, vos hob gezogt: Halt dir! Halt dir!? -- Vos far a kharpe iz, az ikh bin geven di ershte, vos hob gezogt: Halt dir! Halt dir!? -- Az s'iz nisht a kharpe, vos-zhe hot ir aropgelozt di noz, madam? -- Ikh hob aropgelozt di noz? -- Ver den hot aropgelozt di noz? -- Akh, vi gring s'iz tsu zen yenems noz!.... An aveyre, vos der doziker interesanter shmues hot zikh nisht gekent tsien vayter. Me hot zey ibergeshlogn same in mitn. Dos iz geven di terkishe shal, vos hot geveltikt oyf zey in gefenkenish, vi es shteyt geshribn vayter. VAV. Di ekzekutsye fun di vayber Di terkishe shal iz nisht geven di eyntsike, vos hot geveltikt oyf zey in gefenkenish. Zey iz bashert geven tsu bakenen zikh mit nokh eyne a vilde brie, inem geshtalt fun a griner moyd mit a royter fatsheyle oyfn kop. Arayngekumen zenen zey beyde mit fule hent fun kol-tuv: a shisl mit rayz, oysgemisht mit arbes un mit fasolyes, a teler mit gekokhte kartofl, mit gehakte eyer, un a fuln fartekh mit ongeshnitene shtiklekh epl un mit veltshine nis. Arayngekumen mitn esnvarg, hot di grine moyd mit der royter fatsheyle a vayz geton oyfn porfolk un a zog geton tsu der terkisher shal: -- A make iz mir, balaboste lebn, zet nor, zey hobn zikh kemat nisht tsugerirt tsum esn! -- Di dayge zol mir blaybn oyf, mirtseshem, nokh peysekh. Ot veln mir zey bald onhodeven. Ikh vel zey nemn tsu zikh, zey tsuhalten, un du vest zey leygn dos esn in moyl arayn. Nu, moyd? Vos shteystu? Vos shtshirest du mit di tseyn? -- Vos hobn zey azelkhes derzen oyf mir, vos zey hern nisht oyf tsu pilderen: Halt dir! Halt dir!? -- A farsreyfet zolst du vern, du narishe moyd! Tu oys di royte fatsheyle dayne! Zey konen nisht zen keyn royte farb!.... -- Mayne tsores oyf zeyere kep! -- Oyf dayn kop, narele, du bizt bilkher. Ot azoy o! Nu? Far vos leygst du im nisht in moyl arayn keyn rayz mit fasolyes? -- Far vos ikh leyg im nisht? In mir iz keyn menie nisht. Ikh volt im geleygt fun haynt biz morgn, nor ir zet dokh, az er lozt zikh nisht. Er dreyt mitn kop un halt tsu dos moyl. -- Ver hert im? Ot geb ikh im a kvetsh baym haldz, vet er bay mir efenen di piskes! Ot azoy o! Leyg-leyg! -- Oy, balebostinke! Gezunt zolt ir mir zayn! Epes glantst er mir zeyer mit di oygn! Zet nor, er zol zikh kholile nisht dervergn. -- Ver dervorgn beser du aleyn, du bizt bilkher. Na dir gor dervergn! Glaykh vi s'iz bay mir dos ershte mol! Shtup im glaykh in haldz arayn. Ot azoy. Ikh bin shoyn eyn un tsvantik yor a baleboste mit gots hilf. Itst leyg im arayn in moyl a shtikl epl, mit a yoder fun a velishn [veltshenem] nus. Nokh, nokh. Vos zhalevest du? -- Ikh zhaleve nisht. Vos vel ikh zhaleven? S'iz mayn? S'iz nisht mer vi a rakhmones a tsar-balekhaim. -- Vos zogt ir oyf der moyd? A tsar-balekhaim! Me tut im kholile shlekhts? Me git dokh im esen! Un fun vemens vegn? Fun gots vegn. Lekoved dem heylikn yontef. Der eybershter meg mir take helfn. Ikh hob im shoyn nisht eyn porl oysgehodevet oyf peysekh. Geb aher nokh a velish [veltshen] nisl -- un a sof. Itstiks mol vet zayn genug fun zaynet vegn. Er iz shoyn zat. Lomir zikh okersht nemen tsu ir un onhoybn fun ma-toyvu, dos heyst, nokh a mol fun rayz mit fasolyes. -- Zolt ir mir gezunt zayn, balaboste lebn, vi azoy derkent ir, velkhes iz an _er_ un velkhes a _zi_? -- Ale beyze khaloymes oyf dayn kop! Me heyst ir ton an arbet, un zi iz do der ruekh veyst mit vos! Hob frier khasene, narishe moyd, un ver aleyn a baleboste, vestu demolt fregn. Dervayl tu, vos me heyst dir. Ot azoy o. Nokh -- nokh! Zhaleve nisht! S'iz nisht tsulib keynem, s'iz tsulib zayn libn nomen. Oyf peysekh! Oyf peysekh! Geendikt di ekzekutsye, hobn zikh beyde vayber opgetrogn, un undzere umgliklekhe gepaynikte zenen geblibn aleyn. Zey hobn zikh farshlogn beyde in a vinkele, aroyfgeleygt eyns oyfn andere di klogedike kep un fartift zikh in azelkhe troyerike makhshoves, velkhe kumen zeyer zeltn, saydn a halb sho farn toyt. ZAYEN. Der vorem ligt in khreyn un meynt, az keyn zisers iz nishto. Keyn zakh makht nisht azoy noent un frayndlekh, vi tsores. Der bester bavayz zenen di tsvey umgliklekhe heldn fun undzer geshikhte. In der kurtser tsayt fun zeyer gefenkenish zenen zey zikh tsenoyfgegangen mit di kharaktern, ongehoybn farshteyn eyns dos andere oyfn vunk, oyfgehert shemen zikh eyns far dos andere un gevorn azoy noent, az me hot oyfgehert zik "irtsn" un men is gevorn nefesh akhas. Er ir: "neshomenyu!" Zi im: "lyubenyu!" Di terkishe shal mit der royter fatsheyle, araynkumendik mit esnvarg, hobn zikh gor zat nisht gekont onkukn in zey. -- Vos zogst du oyfn porfolk? -- A lebn, vi untern oyvn! -- Zest du khotsh, vi zey hobn zikh bay mir, kenehore, farrikht? -- Keyn beyz oyg zol zey nisht shatn! -- Tu zey nor a nem unter di pakhves.... vos zogst du?!.... Nishkoshe fun a heytl?.... Ha? Meg mir shoyn got helfn farn porfolk, vos ikh hob im oysgehodevet oyf peysekh?.... Di vilde vayber tuen-op zeyer arbet un geyen avek, un dos porfolk fartrakht zikh. Vos badaytn di verter fun der terkisher shal: "Zi hodevet zey oyf peysekh?" Un far vos darf ir got helfn?.... Un me sharft zikh di moykhes un me diskutirt tsvishn zikh: -- Vos heyst dos, lyubenyu, peysekh? -- Peysekh, neshomenyu, iz bay zey aza yontef, aza yontef fun frayhayt, fun bafrayung. -- Vos heyst dos "fun bafrayung"? -- Ikh vel dir gebn tsu farshteyn. S'iz bay zey a groyse mitsve khapn a undzerikn un hodeven im azoy lang, biz es kumt der yontef, vos heyst peysekh, un az es kumt der yontef, vos heyst peysekh, lozt men im fray.... Haynt farshteyst du shoyn dem seykhel? -- Nokh vayt biz dem yontef, vos heyst peysekh? -- Vedlik ikh hob gehert fun der terkisher shal zogn, vayzt oys, az nit mer vi a tog dray. -- Dray tog?! -- Vos host du zikh azoy dershrokn, narishe? Di dray tog veln iberflien, vi a kholem, un s'vet kumen der liber yontef peysekh, vet men undz efenen tir un toyer un me vet undz zogn: Hayda kinderlekh, geyt aykh ahin, fun vanen ir zent gekumen! Veln mir dos nemen shteln fis!.... -- Akh, lyubenyu, dayne zise reyd!.... Alevay s'zol zayn azoy, vi du zogst! Ikh hob ober moyre far an ander zakh.... -- Harts mayns, du host tomed moyre.... -- Lebn mayns, du kenst nit di vilde mentshn. -- Fun vanen kenst du zey, neshomenyu? -- Ikh hob zikh genug ongehert, lyubenyu, nokh in der heym dertseyln azelkhe mayses oyf zey! Mayne a shvester hot mir dertseylt, az zi hot aleyn gezen.... -- Vider a mol der shvesters mayses? Neshomenyu, mayses farges! -- Lyubenyu! Ikh volt veln fargesn, kon ikh nisht. Zey pikn mir in kop arayn gantse teg. Zey lozn mikh nit shlofn baynakht. -- Vos zhe iz dos far mayses, vos pikn dir in kop arayn gantse teg, lozn dir nisht shlofn baynakht? -- Lyubenyu! Vest nit lakhn fun mir? -- Vos zol ikh epes lakhn, neshomenyu? -- Du host tomed aza teve, az ikh dertseyl dir epes, lakhst du mikh oys un zogst oyf mir, az ikh bin a shatyo [= shoyto], a geshleyerte handzye, a narishe inditshke un nokh azelkhe zakhn [see Stutshkov, p. 305]. -- Ikh zog dir tsu, az ikh vel nit lakhn, abi dertseyl, vos host du gehert fun dayn shvester? -- Mayn shvester dertseylt, az di mentshn, vos mir zen, zenen erger fun di vilde khayes. A vilde khaye, az zi khapt emitsn fun undz, tserayst zi im un frest im oyf -- un a sof. Mentshn tuen nit azoy. A undzeriker, az er falt arayn tsu di mentshn in di hent arayn, haltn zey im farshpart, gebn im esn un trinken fun der fuler hant, biz er vert gut fet.... -- Nu? -- Un az er vert gut fet, koyln zey im, shindn im op di hoyt, tseshnaydn oyf shtiklekh un bazaltsn im mit zalts un veykn im in vaser.... -- Nu, un vayter vos? -- Un vayter tseleygn zey a fayer un brotn im oyf zayne eygene shmalts un esn im oyf mit di beyner. -- Bobe-mayses! Geshikhtes fun toyznt eyn nakht! A ku iz gefloygn ibern dakh un geleygt an ey! Un du, shatyo, gloybst dos? Ha-ha-ha! -- Nu! Hob ikh nit gezogt frier, az du vest mikh oyslakhn? -- Vos zhe den? Az fun danen biz ahin heybt ir nit on tsu farshteyn! Mir dakht, az du host gehert a mol hundert fun der terkisher shal, az dos, vos me hodevet undz iz nit tsulib keynem, nor tsulib got. -- Lebn mayns! Vos-zhe is derfun gedrungen? -- Iz derfun gedrungen, neshome mayne, az du bizt a narishe inditshke, un vayter gornisht. -- Ir hot tomed aza teve. Yenem baleydikn iz bay aykh tfu! -- Ver iz geven der ir? -- Ikh meyn aykh, ale mansbiln. -- Ale mansbiln? Mit vifil mansbiln bizt du dos bakant, volt ikh gevolt visn? -- Ikh ken zikh mit eynem, iz genug far mir. -- Neyn, host gezogt _mansbiln_. Di mashmoes, az akhuts mir host du zikh gekent mit nokh emitsn? -- Vos nokh vest du oystrakhtn? -- Shoyn! Zi hot shoyn aropgelozt di noz.... Kum nor aher, ikh vil dir epes zogn.... Di dozike stsene fun kutsenyu-mutsenyu vert plutsim ibergerisn durkh der khevre kleynvarg fun yener zayt fenster. Ineveynik arayngeyn lozt men zey nit, kumen zey ale tog tsu tsum fenster, fun droysn, un fun dortn shtekn zey arayn di nez, makhn meshugene tnues, shteln aroys di tsung, lakhn un fayfn un shrayen un hilkhn ale in eynem: "Halt dir! Na dir! Nem dir!".... Dos porfolk, geveynlekh, entfert zey op deroyf oyf zeyer loshn, shoyn nisht mit aza kaas, vi frier, nor glat, a shteyger, vi me entfert oyf "A gut morgn" -- "Gut yor". "Brokhim hayoyshvim" -- "Kumt esn" -- "Est gezunterheyt".... S'iz gor nito, hert ir, aza zakh oyf der velt, vos a gots bashefenish zol dertsu nisht gevoynt vern. Undzer porfolk iz shoyn azoy gevoynt gevorn mit di tsores, az s'hot zikh dem oysgedakht, az azoy darf es tsu zayn, vi der vorem, vos ligt in khreyn, meynt, az keyn zisers iz shoyn nishto. KHES. A beyz bagegenish mit an altn bakantn S'iz geven a frimorgn. In droysn iz geshtanen a gedikhter tuman. In shtub iz nokh geven finster. Dos porfolk hot gehaltn same in rekhtn shlof. Es hot zikh zey gekholemt zeyer amolike heym. A groyser, a breyter, a frayer indroysn. A bloyer himl, grin groz. A zilbern taykhl. A mil, vos dreyt un klapt un shpritst mit vaser. Genz un katshkes plyosken zikh baym breg. Hiner pikn. Hener kreyen. Foyglekh flien. Akh, vos far a sheyne velt got hot bashafn fun zeyert vegn.... Fun zeyert vegn?.... Fun vemens den vegn zenen ot di hoykhe boymer mit di breyte tsvaygn, vos me kon unter zey arumshpatsirn frank un fray? Oder fun vemens vegn iz ot di mil, vos arum ir hodeven zey zikh ale mit der gantser mishpokhe, lozn nisht tsu keyn fremdn far a mayl arum un arum? Fun vemen vegn iz ot der groyser kaylekhiker himeldiker brener, vos ale farnakht lozt er zikh arop in eyn ek taykh, un ale frimorgn bavayzt er zikh funem andern ek taykh? Vos voltn zey itst nit avekgegebn, zey zoln nokh a mol a kuk ton! khotsh mit eyn oyg oyf der sheyner, varemer, fayerdiker zun? Oyf dem groysn, breytn, frayen, likhtikn indroysn? Oyf der mil un oyf altsding, vos arum der mil?.... Same in di dozike gute, goldene khaloymes hot men zey oyfgekhapt un aroysgetrogn zey in droysn aroys. Di fraye luft fun dem tumanendikn frimorgn hot zey a zets geton in ponim arayn un hot zey arumgenumen mit ir frishkayt fun ale zaytn. Zey hobn derfilt, az s'iz zey oysgevaksn fliglen. Ot khapn zey zikh oyf un flien in der velt arayn, flien iber dekher, iber gertner, iber velder, ahin, ahin, tsu zikh aheym.... Dort trefn zey zikh mit zeyerike: "Brokhim haboim, fun vanen kumt men?" -- Fun di vilde mentshn. -- "Vos hot men aykh geton?" -- Gehodevet oyf peysekh. -- "Vos heyst dos peysekh?" -- Aza yontef bay zey, a guter, liber yontef, a yontef fun frayhayt, fun bafrayung.... Azoy kholemt dos gebundene porfolk dem gantsn veg, biz me brengt zey ergets in a shmol finster gesl un me lozt zey arop gebundenerheyt glaykh in der blote. Dort derzen zey a vant bashpritst mit blut, un a sakh oyfes gebundene lign oyf der erd, tsu tsvey un tsu dray mit a mol. Bay der zayt shteyen vayblekh un meydlekh un shmuesen zikh, lakhn, khikhiken. Dos porfolk kukt zikh arum oyf ale zaytn -- tsulib vos hot men zey aher gebrakht? Vos tuen do di gebundene oyfes? Vos lakhn di vayblekh mit di meydlekh? Vos badayt di blutike vant?.... Ot dos is der guter liber yontef peysekh? Vu iz di frayhayt? Di bafrayung?..... Ot azoy klert zikh dos porfolk un batrakht di gebundene oyfes, vos lign zikh azoy shtil un ruik, fregn nisht keyn kashes, glaykh vi es darf azoy tsu zayn.... Nor eyne, a hun a shrayern, rut nisht. Zi rayst zikh mit ale koykhes, patsht mit di fliglen in der blote un shrayt meshugenervayz: -- Lozt mikh! Lozt mikh! Ikh vil nisht lign! Ikh vil beser loyfn! Lozt mikh! Lozt mikh! -- Kukariku! -- ruft zikh op a royter hon, vos ligt gebundn in eynem mit tsvey hiner, un tut a patsh mit di fligl: -- Vos zogt ir oyf der khokhme? Zi vil nit lign. Zi vil beser geyn. Zi vil beser loyfn. Ha-ha-ha! Undzer held heybt oyf dem kop, kukt zikh ayn mit ale oygn inem roytn hon, dem eyzes-ponim, un er filt, vi s'iz im farkilt gevorn dos blut un farglivert di eyvrim. Er volt gemegt shvern, az der khevre-man iz im kentlikh! Azoy kentlikh! Un dos kol zayns iz im azoy bakant. Gvald! Vu hot er zikh mit im bagegent?!.... Un er heybt zikh oyf nokh a bisl hekher, derzet im der royter hon un tsit oys oyf zayn hilkhiger sopran-shtime: Kukariku, lange noz! M'hot geshtopt dikh on a mos Mit di beste zise zakhn, Me zol konen fun dir makhn A gebrotns mit a krop, Fete yoykh a fuln top, Un a heldzl inem tsimes.... Nisht bashert geven undzer roytn meshoyrer tsu endikn zayn lidl. Emitsns a hant hot im a nem geton, mit aza koyekh un azoy umgerikht, az es hot im mit a mol opgenumen dos loshn. TES. Der letster akt fun der tragedye. Dos iz geven a meshune-vilder nefesh mit a farshlofn ponim, a hoykher, a darer, mit lange peyes, in shikh un zokn, untergeshtekt di poles, farkatshet di arbl, mit a shvarts glantsndik meser in hant. Nisht lang getrakht, tut er a nem dem roytn hon tsu zikh, farayst im dos kepl aroyf, tut im a kuk in di oygn arayn, flikt im oys dray federlekh, khik mitn meser ibern haldz un -- marsh! -- a shlayder fun zikh glaykh in der blote arayn. Vi a pritshmeliter blaybt nebekh lign der hon a vayle, un plutsim hopt er zikh oyf un lozt zikh loyfn mitn ibergeshnitenem haldz, dreyt mitn kop, glaykh vi er zukht emitsn, glaykh vi er hot epes farlorn. Undzer held kukt zikh ayn in dem gekoyletn hon un derkent zayn altn bakantn, vos er hot amol gezen in kholem, un dermont zikh dos lidl, vos der khevre-man hot im demolt gezungen, un er kon keyn vort nisht aroysbrengen tsu zayn gelibter, vos ligt nebn im shtark tsugetulyet tsu zayn layb un tsitert un tsaplt mit ale eyvrim....Un der vilder nefesh mitn glantsndikn meser tut zikh zayn arbet gants kaltblutik, vi an emeser talyen. Eyns nokhs andere flien bay im di oyfes. Ale khapn a kitsl mitn meser ibern haldz un a shlayder in blote arayn. Andere tsien zikh oys, geyen op mit blut, drigen mit di fislekh un tsaplen. Andere varfn mit di keplekh, patshn mit di fliglen iber der blote. Ale minut kumen tsu nokh un nokh korbones mit ibergeshnitene heldzer. Di vayblekh mit di meydlekh, vos shteyen bay der zayt, kukn un -- gornisht. Adrabe, eynike fun zey faln aroyf oyf di gekoylete, nokh lebedike, oyfes un flikn zey un raysn fun zey di federn, un beys mayse redn zey zikh iber un vertlen zikh un lakhn, glaykh vi do volt zikh gegosn vaser, nisht keyn blut fun lebedike bashefenishn!.... Vu zenen zeyere oygn? Vu zenen zeyere oyern? Vu zenen zeyere hertser? Zeyer yoysher? Zeyer got?.... Azoy trakhtn zikh undzere tsvey umgliklekhe indianer, vos lign nokh alts gebundn, un kukn zikh tsu tsu der doziker moyrediker tragedye, tsu der doziker ungeherter retsikhe in mitn heln tog. Shoyn zhe hot men zey gebrakht aher tsulib dem zelbn tsvek, vos ale oyfes, genz un katshkes? Shoyn zhe veln zey, di oysderveylte, di meyukhosim, vos shtamen fun Indye, hobn aza vistn sof glaykh mit dem dosikn prostn oylem? Iz dos, aponim, nisht keyn oysgetrakhte zakh, vos me dersteylt zikh on vegn di vilde mentshn? Un di nevies funem roytn hon?.... Un zey heybn on farshteyn dem kaltn naketn emes, un es vert zey klor altsding, vos zey hobn gehert, altsding, vos zey hobn gezen biz aher. Nor eyn zakh konen zey nisht tsekayen: tsu vos hot di terkishe shal ale mol zikh barimt, az got meg ir helfn derfar, vos zi hot im oysgehodevet aza porfolk oyf peysekh?.... Ot dos vil got? Dos iz im lib? Akh, vos far a beyzer got dos darf zayn bay ot di vilde mentshn!.... * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *** In etlekhe minut arum zenen undzere shtoltse indianer, dos gelibte porfolk, gelegn oyf der erd, vi tsvey poshete gekoylete indikes. Zey hobn aroyfgeleygt eyns oyf dos andere zeyere ibergeshnitene nokh vareme heldzer un hobn oysgezen fun der vaytn, vi zey shlofn un kholemen zise goldene khaloymes. Oyf zey is gezogt gevorn der posek: Haneehovim vehaneimim bekhayeyhem uvemoysom loy nifrodu. -- Di libe un getraye, say baym lebn, say baym toyt hobn zikh nisht gesheydt. ***Romanization by Leah Krikun ______________________________________________________ End of _The Mendele Review_ 01.020 Leonard Prager, editor Send articles to: lprager@research.haifa.ac.il The editor of _TMR_ can also be reached via _Mendele_'s homepage: http://www2.trincoll.edu/~mendele/ Send change-of-status messages to: listproc@lists.yale.edu a. For a temporary stop: set mendele mail postpone b. To resume delivery: set mendele mail ack c. To subscribe: sub mendele first_name last_name d. To unsubscribe kholile: unsub mendele ****Getting back issues**** _The Mendele Review_ archives can be reached at: http://sunsite.unc.edu/yiddish/TMR